Global oppvarming kommer ikke – den er her

0

Juli 2012 var den 29ende juli på rad og den 329ende måneden på rad med en global temperatur over gjennomsnittet for det tjuende århundre. I USA, Russland, India og en del flere land ble det satt tusenvis av lokale varmerekorder. Issmeltinga på Grønland og i Arktis har vært den mest omfattende siden målingene begynte. Folkens: slutt å snakke om global oppvarming i futurum eller hypotetisk konjunktiv. Global oppvarming er NÅ, i et høyst urovekkende presens.

Området som er dekket av havis er mindre i 2012 enn i noe annet år som er målt

Gjennomsnittstemperaturen

De historiske dataene viser at gjennomsnittstemperaturen har økt jamnt og trutt de siste hundre åra. Som plansjen under viser var det et minimum rundt 1910, og siden da har tendensen vært økning, med unntak av perioden 1945–1975. Vi har nå et gjennomsnitt som ligger rundt en grad høyere enn i 1910.

De globale temperatursvingningene siden 1880.

Oppdatering 29.11.2012:

Tro ikke at de kuldesjokkene som deler av Europa har opplevd de siste årene står i motsetning til den globale oppvarminga. De henger tvert om sammen med den globale oppvarminga:

Forskere har funnet årsaken til plutselige kuldesjokk i Europa
Oppvarming av havet

Vann har høy varmekapasitet, det betyr at det krever mye energi å varme det opp, men så holder det lenge på varmen når det først er blitt varmt. Vekslinga mellom varme og kalde havstrømmer er sentralt for hele klimasystemet på jorda. Som ethvert barn i Norge veit fører Golfstrømmen varmt overflatevann fra Mexicogolfen til Nord-Atlanteren. Hvis dette vannet blir varmere, vil det føre til at havvisen i Arktis smelter, og det vil igjen påvirke klimaet.

Temperaturen i havoverflaten har økt med omtrent 0,6 grader på 135 år ifølge en nylig publisert artikkel.

El Niño kalles et klimafenomen der oppvarming av havvannet spiller en vesentlig rolle for klimaet, ikke bare der vannet varmes opp, men faktisk ove hele jordkloden. Det kalles El Niño (guttebarnet, dvs. jesusbarnet) fordi det gjerne opptrer rundt juletider. Det begynner med stigende lufttemperaturer over Indonesia og Australia. Så faller lufttrykket over Stillehavet og varmt vann føres inn mot Peru og Equador og gir unormalt mye nedbør der.

Kart over temperaturavvik fra normaltemperaturen under El Niño desember 1997.

Det er ennå ikke klart hvordan global oppvarming vil påvirke El Niño, men det er et lærerikt eksempel på hvordan høye lufttemperaturer påvirker havet slik at det får store konsekvenser for klimaet.

Arktis

Havisen i Arktis og innlandsisen på Grønland spiller en stor rolle for klimaet på jorda, og de blir sjøl påvirket av klimaet. I følge klimamodellene vil den gobale oppvarminga få størst utslag i polområdene. En økning av den globale gjennomsnittstemperaturen på 2 oC vil ifølge modellene føre til mellom 3,2 og 6,6 oC økning i arktiske strøk.

Som figuren viser er 2012 et år helt utenom det vanlige. Havisen har smeltet i et omfang og i et tempo som det ikke finnes kjente paralleller til. Sjøl ekstremåret 2007 hadde mindre smelting.

Dette er ikke lenger teori – det skjer nå. Det siste tiåret har det blitt registrert en markant reduksjon av havisen i Arktis, med et rekordår i 2007. Dessverre blir den rekorden grundig slått i 2012. Med enda en måned igjen av smeltesesongen er utstrekninga av havisen i år allerede mindre enn på det laveste i 2007. Det daglige tapet er 50% høyere i 2012 enn i 2007! De siste seks åra har dessuten alle sammen hatt mindre sommerhavis i Arktis enn noen andre år det foreligger målinger for.

Professor Peter Wadhams fra Cambridge University sier at med en slik takt i nedsmeltinga er det fare for at sommerhavisen i Arktis kan forsvinne så tidlig som sommeren 2015.

Ekstrem smelting på Grønland. Som jeg har rapportert her på bloggen tidligere ha Grønland hatt en rekordvarm sommer med stor nedsmelting.

Med fire uker igjen av smeltingssesongen har Grønland opplevd en issmelting som ingen har sett maken til. Kilde: NASA Goddard Photo and Video
Med fire uker igjen av smeltingssesongen har Grønland opplevd en issmelting som ingen har sett maken til. Kilde: NASA Goddard Photo and Video

Det som viser seg i tillegg er at når isen på Grønland smelter blir den også mørkere, og dermed reflekterer den mindre sollys og vil ha lettere for å smelte seinere.

Det er ikke mulig å si eksakt hva disse historiske endringene av klimaet i våre regioner vil bety for oss som bor her. Det vi kan være helt sikre på er at det vil bli dramatisk. Så store temperaturendringer vil påvirke hele klimasystemet som vi er avhengige av, og gjør det sannsynligvis allerede. Den elendige sommeren 2012 i Nord-Europa har sannsynligvis sammenheng med oppvarminga i Arktis. Endringer av jetstrømmene i atmosfæren skaper en barriere der lavtrykkene kjører seg fast og bare roterer rundt og rundt, slik vi har sett i sommer, mens de store landsmassene som USA og Russland får et permanent høytrykk som gir tørke og rekordvarme.

Snæfellsjökull isfri for første gang på flere tusen år!

Permafrosten – en tidsinnstilt bombe

For første gang på 11.000 år har permafrosten i Sibir og Alaska begynt å tine. I disse områdene har gjennomsnittstemperaturen økt med tre grader de siste førti åra. Permafrosten binder enorme mengder metan, som er en svært kraftig klimagass, hele 22 ganger kraftigere enn CO2. Store landskaper forandres på kort tid. Der det for ikke lenge siden var frosne torvmyrer er det nå et oppbrutt landskap av sølesjøer. Metangassen strømmer ut så raskt at man kan sette fyr på den.

Tint permafrost i Canada

Vippepunkter

Både smeltinga av havisen i Arktis og smeltinga av permafrosten utgjør kritiske vippepunkter. Er man først forbi dem, er det ikke noen enkel sak å komme tilbake til den opprinnelige tilstanden, hvis det da i det hele tatt er mulig. Små gradvise endringer summerer seg opp til å bli en helt ny tilstand. Det er dette vi som er engasjerte i miljøspørsmål har advart mot i en menneskealder, men det blir ikke tatt alvorlig. Politikerne later som om de er opptatt av miljø, men det de er opptatt av er å bli gjenvalgt, og da gjelder prinsippet: følg pengene! Det er langt mer å hente reint økonomisk i å subsidiere oljebransjen enn å jobbe for lavere utslipp av klimagasser.

Under den “rød-grønne” regjeringa har det blitt satset enormt på å øke letingen etter olje og gass. Det er den sektoren i samfunnet som denne regjeringa satser mer på enn noe annet! For å stimulere til mest mulig leting har man innført noen helt ekstreme støtteordninger til leteskapene. Mens støtte til fornybar energi og tiltak for redusert energiforbruk får knapper og glansbilder, får leteselskapene monstersubsidier. Les Jens Ingvald Olsens artikkel om dette.

I Kyoto-avtalen forpliktet Norge seg til at våre utslipp i 2012 ikke skulle være større enn 1% over nivået i 1990. (Nå var Kyoto-avtalen riktignok altfor dårlig til å løse klimaproblemet, men vi lar det ligge et øyeblikk.)

I 2010 lå Norges utslipp 8% over nivået i 1990, og bare i 2010 alene økte det med 4,8%. (SSB) Regjeringa har altså brutt løftene sine og fortsetter å bryte dem.

Det er bare industrien som har redusert utslippene. – Utflagging?

Statistisk sentralbyrå skriver:

Mens de samlede klimagassutslippene har økt med 8 prosent siden 1990, har utslippene av CO2 økt med drøyt 30 prosent. Den kraftige veksten i olje- og gassproduksjonen på 90-tallet har vært viktigste årsak til oppgangen i CO2 -utslippene. I 2010 økte utslippene av denne gassen med 2,6 millioner tonn, til 45,4 millioner tonn. Det er det høyeste utslippet av CO2 siden beregningenes første år 1973.

Utslippene fra veitrafikk har økt med 30% siden 1990.

Utslippene fra olje- og gassvirksomheten har økt med 77,7%!

Nå prøver riktignok regjeringa å dekke seg bak kvotesystemet, men alle burde vite nå at kvotesystemet er en bløff og ikke reduserer klimagassutslippene. Se min artikkel Kvotehandel og løvepulver.

Alt dette er analysert og forklart i Sammenbruddet.

Les også Dårlig klimanytt

Miljømessige konsekvenser av global oppvarming.

Oppdatering 1.10.2012:

Polsmelting kan ha skylden for den våte Oslo-sommeren.

Peter Wadhams til The Guardian:

«The final collapse …. is now!»

Forrige artikkelKinas investeringer i Europa tredobles
Neste artikkelHvem er demokrater?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).