Illusjonene om Hollande

0

Det er ingen tvil om at seieren til François Hollande i det franske presidentvalget uttrykker det franske folkets ønske om et brudd med den nyliberale politikken til Nicolas Sarkozy. På lederplass i Klassekampen skriver Bjørgulv Braanen: «En sosialistseier i Frankrike representerer likevel et lite lysglimt av håp, et håp om at sosialdemokratene i Europa en eller annen gang velger å stille seg i spissen for en visjon for Europa som utgjør et reelt alternativ til dagens nyliberale og høyrekonservative konsensus.» Er det noe grunnlag for et slikt håp?

Hva er Parti Socialiste?

Det franske sosialistpartiet er et systemparti så godt som noen. Partiet representerer den ypperste franske eliten. Partiet ikke bare godtar, men støtter aktivt og er delaktig i den franske imperialismen i Afrika. Partiet er en av arkitektene for det elitestyrte EU slik vi ser det i dag. Partiets ledere, slik som François Hollande, har gått på eliteuniversitetet Sciences Po, eller Institut d’études politiques de Paris, slik som deres klassefeller i Sarkozys høyreparti UMP. En annen sjarmerende leder av PS er Dominique Strauss-Kahn, som sikkert hadde vært presidentkandidat, hvis han ikke var blitt arrestert for voldtekt i USA. Jonas Gahr Støre er en proletarisk raddis i forhold til aristokratiet i Parti Socialiste.

Sciences Po, rugekasse for den franske eliten

Ikke mye sosialisme

Man må ikke blande sammen fransk étatisme med sosialisme. Frankrike har tradisjoner for en sterk stat tilbake til Napoleon, ja tilbake til Ludvig 14. Siden revolusjonen i 1789 har den franske staten vært sterk og sentralistisk. Også de konservative har stått fullt og helt for dette. Under høyremannen Valéry Giscard d’Estaings presidentpertiode ble det gjennomført flere grands projets, store prosjekter, der den franske staten bygde ut infrastrukturen i landet på en ambisiøs måte. Også Paris’ tidligere ordfører, og seinere president, Jacques Chirac, bygde seg opp på store offentlige prosjekter, som glasspyramidene i Louvre og La Grande Arche i La Défense. Men denne étatismen er ikke sosialistisk, den er mer napoleonsk. Dette er et særtrekk ved fransk kapitalisme. Det er også denne elitære étatismen som ligger til grunn for hele styringssystemet i EU. Å vente en radikal reformpolitikk fra Parti Socialiste er som å vente at Fanden skal gå i kloster.

Fransk økonomi

er akkurat som i resten av EU i djup krise. Arbeidsløsheten er på 10 %, statsgjelda på 90 % av BNP, produksjonen har stagnert og gått ned. Sarkozy inngikk en finanspakt med Angela Merkel som sier at EU-landa skal gjennomføre stram budsjettdisiplin og få gjeldsandelen ned i 60 % av BNP, slik Lisboa-traktaten forutsetter.

Ratingbyråene kuttet nylig Frankrikes rating fra AAA til AA-. Mens gjelda i 2008 var på 62% av BNP, sier prognosene at gjelda i 2013 vil være på 117%. Og det er med den nåværende nedskjæringspolitikken. Og så lover Hollande at han skal låne mer?

Da finanspakten ble inngått støttet sosialistpartiet den helhjertet. Nå sier Hollande at han vil reforhandle finanspakten og skape vekst. Men det betyr at han vil låne mer, og hvem skal låne Frankrike de pengene? Tyskland? Hollande sier han vil at Den europeiske sentralbanken, ECB, skal låne ut mer penger. Men banken sitter allerede på så mye råtne lån som ikke kan innfris, så hvem skal låne ECB disse pengene? Husk på at europeiske banker er de facto konkurs. De holdes i live gjennom at de ulike statene pøser hundretalls milliarder euro av skattepengene over til bankene. Og for å gjøre dette skjærer de ned lønninger med 30% eller mer, kapper pensjoner til beinet og raserer offentlige budsjetter. Så hvem skal låne ECB penger?

Illusjonsmakeri

Innafor dagens kapitalisme er det ikke rom for noen radikal reformpolitikk. Hollandes løfter er det reine illusjonsmakeri. Han har ingen rik onkel som kan finansiere løftene hans. Derfor vil han i det alt vesentlige fortsette den liberalistiske høyrepolitikken til Sarkozy. Og skulle han prøve seg med noen små sprell, vil finanskapitalen gjøre med ham som de gjorde med Berlusconi, spekulere mot franske statsobligasjoner for å bringe rentene opp på et nivå som Frankrike ikke kan leve med.

Ingen vei tilbake til gullalderen

Kapitalismen hadde sin gullalder fra 1948 til 1973. Det var reformistenes glansdager også. Da kunne de dele ut refomer for å holde arbeiderklassen mett, tilfreds og borte fra radikale løsninger. Nå er det ingen vei tilbake dit. Krisa i kapitalismen er så djup at det må en enorm ødeleggelse av produktivkrefter til, på nivå med andre verdenskrig, for å skape rom for ny kapitalistisk vekst. Det er ikke mangel på penger. Finanskapitalistene har så mye kapital at de ikke aner hvor de skal gjøre av den. Problemet er et de ikke finner investeringsmuligheter som kan gi den profitten de vil ha.

Løsninga er ikke keynesianisme, men sosialisme

Krisa kommer bare til å fortsette. Den vil bli djupere. Flere folk vil miste jobben. Millioner vil bli fattigere. Hollande har ingenting å tilby det franske folket. Den eneste rasjonelle løsninga er å konfiskere kapitalen, bankene, storbedriftene osv., kort sagt gjennomføre sosialismen. Det betyr å gjennomføre en djuptgripende klassekamp med sikte på at folket skal ta makta fra kapitalen og bygge et nytt samfunn uten utbytting.

Det er en slik strategi venstresida trenger, Braanen, og ikke en ny runde med illusjoner om europeisk sosialdemokrati.

Folk er ikke dumme. De skjønner at systempartiene ikke jobber for dem. Kommer ikke venstresida opp med noe annet enn illusjoner, risikerer vi at folket vender seg til fascistene og nazistene. Dette skrev jeg i fjor i Sammenbruddet, siden da har vi hatt det greske valget og vi har hatt brakvalget for Marine Le Pen. Er det fortsatt noen som tror at det er jeg som maler faen på veggen?

Oppdatering:
Vel, så lenge varte det:
http://www.reuters.com/article/2012/05/08/uk-france-spending-idUKBRE8470QD20120508

Oppdatering 30.09.2012:

Protester i Frankrike mot Hollandes sparebudsjett.

Les også

Soria Moria slott – eller sosialdemokratiet og krisa

Theodor Kittelsen har malt et nydelig bilde med tittelen Soria Moria slott. Det viser fattiggutten Halvor med skreppa si, som ser trollslottet i det fjerne. I dag bruker jeg det som bilde på drømmen om kapitalismens gullalder. Klassekampens gåte På … Fortsett å lese →

Leoparden og flekkene dens

Hvilken rolle spiller sosialdemokratiet i den moderne vest-europeiske kapitalismen? På kommentarplass i Klassekampen 31.01.2012 skriver redaktør Bjørgulv Braanen: «Sosialdemokratenes støtte til EUs finanspakt framstår som absurd» og han avslutter med følgende: Jeg kan derfor vanskelig se at sosialdemokratiet kan gjenreises … Fortsett å lese →

Forrige artikkel«Det er stor uro under himmelen»
Neste artikkelDårlig klimanytt
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).