«Det er stor uro under himmelen»

0

Valget i Hellas viser at det er et klart flertall i det greske folket mot EUs nedskjæringspolitikk og finanskapitalens diktatur over gresk økonomi. De to nedskjæringspartiene fikk under 33% av stemmene. Finanspakten som ble tvunget gjennom av Sarkozy og Merkel er knust av greske velgere, samtidig som franske velgere har kastet lille Napoleon Sarko ut av Elysée-palasset. Og dette er bare begynnelsen.

Et jordskjelv av et valg

Med unntak av perioden med militærdiktaturet har Hellas etter krigen vært styrt og vanstyrt av det sosialdemokratiske PASOK og høyrepartiet Nytt demokrati. Sammen og hver for seg har de skapt det korrupte økonomiske systemet i Hellas til fordel for egne partikasser og deres rike venner. Sammen bidro de til å skape gjeldskrisa og sammen gikk de med på slavekontrakten med EU der greske skattepenger skulle brukes til å redde insolvente europeiske banker. Og 6. mai ga velgerne dem svar på tiltale gjennom et valg som bare kan kalles et jordskjelv.

Ved valget i 2009 fikk PASOK og ND 69% av stemmene tilsammen. 6. mai klarte de bare å samle 32%, med PASOK som den absolutte taperen på 13%. De tre venstrepartiene som kom over sperregrensa fikk tilsammen 31%, og med venstrealliansen SYRIZA som den suverene vinneren; 16,7%, nest største parti og bare hårfint bak høyrepartiet ND.

Resultatene fra det greske valget

Nynazistene inn i parlamentet

Det nynazistiske Gyllen daggry har fått 7% av stemmene mot 0,4% i 2009. De har kjørt en rasistisk kampanje med brodd mot illegale innvandrere, samtidig som de har agitert mot EU-Troikaen. Akkurat som under Weimar-republikken på 30-tallet fører kapitalens folk en politikk som tyner folk så voldsomt at det bereder grunnen for nazistene.

Medlemmer av Gyllent daggry feirer framgangen ved valget

Flertall mot finanspakten

Blant greske velgere er det et stort flertall mot finanspakten og nedskjæringspolitikken, men motstanden er så splitta i høyre/venstre at den ikke kan presentere noe alternativ. Sjøl om ND akkurat så vidt berget de 50 ekstra mandatene som går til vinneren, er det tvilsomt om de og PASOK får nok mandater til å danne en EU-vennlig koalisjon. Og sjøl om de skulle klare det, så står Hellas foran mange tøffe runder økonomisk, der EU vil kreve ytterligere nedskjæring. Jeg tør ikke vedde på at Hellas fortsatt har euroen og at de ikke har en ny militærjunta når 2013 går mot slutten. (Amerikanske Citigroup mener at det nå er 75% sjanse for at Hellas forlater Eurosonen innen utløpet av 2013.)

Hollande ikke noe alternativ

Som ventet ble Nicolas Sarkozy slått ut i presidentvalget. Lille Napoleon har gjort seg ekstremt upopulær, ikke minst med sin pakt med Angela Merkel for økonomisk nedskjæring. François Hollande fra Sosialistpartiet ble valgt, og Jens Stoltenberg hilser dette med glede. Hollande lover å skape ny vekst i Frankrike og å reforhandle finanspakten med Merkel. Storbritannias fianansminister George Osborne er ikke imponert: Hollande er ikke imot nedskjæring, sier han. Frankrikes økonomi går fra dårlig til verre, bruttonasjonalproduktet faller, gjelda vokser og før jul vedtok regjeringa ei nedskjæring av statsbudsjettet på 8 milliarder euro. Skulle Hollande gjøre noe med dette, måtte han få Tyskland til å endre politikk fra budsjettdisiplin til lånefinansiert vekst. Et gammel norsk ordtak sier: ønsk i den ene handa og spytt i den andre – og se hvor du får mest.

Hvetebrødsdagene til Hollande vil ikke vare lenge. Franske finansfolk sier at dersom han avviker for mye fra nedskjæringspolitikken, kommer rentene på fransk statsgjeld til å gå i taket og gjelda vil bli umulig å styre. Finanskapitalen vil fort kunne gjøre det samme som de gjorde mot Berlusconi, spekulere mot franske statsobligasjoner og drive renta opp mot 6-7%. Da vil ikke Hollande få særlig mange valg.

Fra 2008 til 2012 har Frankrike et akkumulert underskudd som er større enn gjennomsnittet for eurosonen. Valgkampretorikk kan ikke løse dette.

Akkumulert underskudd fra 2008–2012

I Sammenbruddet har jeg vist hvorfor denne utviklinga ville komme, og hvorfor denne krisa bare vil fortsette.

Les også:

Godt nytt år – eller?

Jeg driver ikke i spådomsbransjen, så jeg har ikke tenkt å rulle fram krystallkula bare fordi vi har startet på et nytt år. Når jeg har kunnet si noe om utviklinga i 2011 – som forøvrig har slått til langt … Fortsett å lese →

Kapitalismen i siste fase?

En skal ikke gå lenger tilbake enn våren 2007 for å lese gjentatte forsikringer om at det var nær sagt skyfritt på kapitalismens himmel. Så kom boligkrakket i USA som igjen utløste ei finanskrise. I dag er hele verdensøkonomien rammet … Fortsett å lese →

Forrige artikkelKrisa og det ekstreme høyre
Neste artikkelIllusjonene om Hollande
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).