Oljekrise, økonomi og klima: fest setebeltene!

0

På piazzaen i Tolfa skal det ikke mye til før folk begynner å snakke om krisa. Det er vanskelig å få jobber, den nye eiendomsskatten kommer til å gjøre det dyrt å eie egen bolig, og ikke minst: bensin og gass er blitt så dyrt at folk lurer på hvordan de skal få pengene til å strekke til.

Oljeprisen rammer EU hardt

EU-landa har lite olje og gass og er helt avhengige av import. Ikke minst gjelder dette de landa som allerede er hardt rammet av den økonomiske krisa – Hellas, Italia, Spania og Portugal. Prisen på Brent crude, nordsjøolje, har vært oppe i godt over 120 $ per fat. Nå er prisen nede i rundt 106 $ fatet. Det kommer ikke av at det plutselig er blitt mer olje på markedet, men at etterspørselen har falt. Oljeregninga er blitt så drøy at EU-landa må redusere forbruket. Men om prisen i dollar har falt, hjelper ikke det EU-landa så mye, for euroen har også falt mot dollar. Det betyr at for EU er nå oljeprisen i euro oppe på nivå med den historiske toppen i 2008. (Pristoppen i 2008 var på 90 € per fat, med en svekket euro er prisen i dag på 88 € per fat.) Det er drepende for produksjon og samfunn.

Oljeregning: 500 milliarder dollar

På et møte i Paris 23.05.2012 sa administrerende direktør i IEA, Maria Van der Hoeven, at EU-landa går mot oljeimport på 500 milliarder dollar i 2012, mot 488 milliarder i 2011. Til sammenlikning er den greske gjelda på 370 milliarder dollar.

«Med priser på dette nivået må husholdninngene enten kutte ned på forbruket av andre varer, eller de må øke gjelda si,» sa hun. Hun sa også at de høye energiprisene rammer profitten til produksjonsselskapene.

Da euroen ble innført var oljeprisen 9,1 € per fat, i slutten av februar 2012 har den nådd 93,62 € per fat

Fall i oljeforbruket

Den høye oljeprisen har allerede ført til at EU-landa kutter ned på forbruket. Dette har ingenting med klimapolitikk å gjøre, men er et symptom på den tette forbindelsen mellom energiprisen og den økonomiske krisa. En av de grunneggende insatsfaktorene i enhver produksjon er blitt så stor at kapitalen har problemer med å sikre seg profitt.

Oljeforbruket i EU stuper

Største CO2-utslipp noensinne

På tross av at den økonomiske aktiviteten i de tradisjonelle industrilanda stagnerer, har det samla CO2-utslippet i verden økt dramatisk. Dette kommer ikke minst av det økende utslippet i Kina og India. Det internasjonale energibyrået IEA advarer nå om at utslippene stiger så raskt at det snart vil bli umulig å klare togradersmålet. Døra er i ferd med å lukke seg, sier IEA, som advarer mot global oppvarming på opp mot seks grader!

Global carbon-dioxide (CO2) emissions from fossil-fuel combustion reached a record high of 31.6 gigatonnes (Gt) in 2011, according to preliminary estimates from the International Energy Agency (IEA). This represents an increase of 1.0 Gt on 2010, or 3.2%. Coal accounted for 45% of total energy-related CO2 emissions in 2011, followed by oil (35%) and natural gas (20%).

Stagnasjonen i oljeproduksjonen fører til økt bruk av kull, og dermed enda større CO2-utslipp.

Copyright: GraphicObsession

Ingen tvil: verdens oljeproduksjon har stagnert

Siden 2005 har det ikke vært mulig for verdens oljeprodusenter å øke den totale oljeproduksjonen. Produksjonen har ligget på det som kalles et bølgende platå.

OPEC-landa, som tidligere hadde muligheten til å senke markedsprisen på olje gjennom å øke produksjonen, har tydeligvis mistet denne muligheten.

OPECs produskjon har ikke økt siden 2005

Produksjonen utenfor OPEC har også stagnert, og det er bare produksjonen i Russland som har hatt noen særlig vekst. Situasjonen blir veldig tydelig hvis vi ser på samlet produksjon utenfor OPEC utenom Russland:

Med unntak av Russland viser oljeprodusenetene utenfor OPEC tydelig tegn på at nedgangen er i gang for alvor.

Dette er utførlig behandlet i Sammenbruddet.
(En merknad til spesielt interesserte: I diskusjonene om årsakene til den økonomiske krisa har jeg mest sympati for dem som argumenterer med at det er den fallende profittraten som er problemet for kapitalen. Men jeg er overrasket over at så få av disse teoretikerne er opptatt av energikrisa og miljøspørsmål i det hele tatt. For meg virker det temmelig opplagt at en økning av oljeprisen i euro med 1000 % på ti år må virke innpå profittraten. Teorien vil bli langt rikere om kapitalismens utbytting av naturen også trekkes inn.)

Les også:

Livet etter Oljetoppen

Medier og politikere i Norge har ikke tatt inn over seg at verden antakelig har nådd den fryktede Oljetoppen, Peak oil, og at det snart er tida for en nedgang som vil bli svært ubehagelig – for å si det … Fortsett å lese →

Hils på “Peak Oil”

Verdens oljeproduksjon økte raskt og ganske jamnt fram til 2004. Siden da har den årlige produksjonen variert langs en flat kurve. I den samme perioden har prisen på olje økt dramatisk. Målt i euro, som er det som teller for … Fortsett å lese →

– Det här kan vi inte betala!

I Finland finnes det ei historie om fyllikene Pekka og Järvinen som handler om da de var på fylla i Hamburg helt på slutten av 2. verdenskrig. Gutta hadde bøtta ned alkohol og festa vilt i dagevis, mens allierte bombefly … Fortsett å lese →

Kapitalisme = karbonøkonomi

Kapitalismen har vært det mest revolusjonerende økonomiske systemet i menneskehetens historie. Aldri har det vært produsert mer jern, stål, sement, bygninger – eller mat – som i kapitalismens epoke. Aldri har det vært funnet opp flere teknologier eller gjort flere … Fortsett å lese →

Olje og mat

Vi er midt inne i noe som tegner til å bli den verste økonomiske krisa i kapitalismens historie. Likevel holder råvareprisene seg på et skyhøyt nivå. Jeg følger regelmessig med på FAOs matvareindeks og oljeprisen i dollar, og vil her … Fortsett å lese →

Forrige artikkelFinanskrisa – myte og realitet
Neste artikkelKanarifuglen i kullgruva
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).