Stoltenberg og Støre brøt grunnloven!

0

For noen få dager siden reiste jeg spørsmålet om ikke Stoltenberg, Støre og Faremo burde stilles for riksrett. Det har vært en uhyre interessant erfaring, og jeg nærmer meg svaret.

Hva skjedde i mars 2011?

19. mars 2011 uttalte Jens Stoltenberg:

– Norge er klar til å sende inntil 6 stk F-16 kampfly for å delta i håndhevelsen av sikkerhetsrådsresolusjon 1973.

Det går fram av uttalelsen at han hadde sendt en formell meddelelse til NATO om at Norge var klar til å sende styrker.

Grunnlovens paragraf 25 er svært klar på hva som kreves dersom norske styrker skal settes under fremmed kommando eller delta i krig i utlandet:

Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt. Den maa ikke forøges eller formindskes, uden Storthingets Samtykke. Den maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste, og ingen fremmede Magters Krigsfolk, undtagen Hjælpetropper imod fiendtligt Overfald, maa inddrages i Riget uden Storthingets Samtykke.

Landeværnet og de øvrige Tropper, som ikke til Linjetropper kunne henregnes, maa aldrig, uden Storthingets Samtykke, bruges udenfor Rigets Grænser.

Den 19. mars 2011 hadde ikke Stoltenberg noe stortingsvedtak i ryggen. Det fantes ikke noe grunnlovsmessig mandat for å gjøre det han og hans innerste krets gjorde.

Jeg har sendt en rekke  henvendelser til statsministerens kontor og spurt om hvor det formelle mandatet ble gitt for uttalelsen 19. mars. Til slutt fikk jeg ett svar, og det viste til stortingsbehandlinga 22. mars og Kongelig resolusjon 23. mars.

Dette fulgte jeg opp med å etterlyse hvilket organ som hadde vedtatt det som lå til grunn for Stoltenbergs melding til NATO 19. mars, og jeg ba også om å få tilgang til ordlyden i vedtaket. Da ble det taust fra statsministerens kontor. De veit at denne saka ikke tåler dagens lys.

Poenget er at det ikke finnes noe gyldig mandat. Det er som Erling Borgen skriver i Dagsavisen 25.02.2012 at dette ble ordnet med sms-er og mobilsamtaler.

Stortinget opptrådte skammelig

Den 22. mars kom turen til Stortinget. Stoltenberg kom for å redegjøre om Norges deltakelse i Libya-krigen.

På det tidspunktet deltok Norge allerede i krigen, uten at Stortinget hadde gitt noen godkjenning. Stoltenberg åpnet nemlig sitt innlegg i Stortinget slik:

Statsminister Jens Stoltenberg [10:02:47]: Norge deltar i militære operasjoner for å håndheve FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1973 om våpenembargo, flyforbudssone og beskyttelse av sivile i Libya. Våre F-16-fly har vært på vingene siden torsdag, og om lag 120 kvinner og menn fra Forsvaret er utplassert på Kreta for å understøtte operasjonen.

Legg merke til at regjeringa alt hadde gått til krig. Den eneste forsamlinga som har mandat til å godkjenne noe slikt, nemlig Stortinget, hadde ikke vært spurt, og langt mindre vedtatt noe som helst.

Men hva gjorde Stortinget? Stortinget opptrådte skammelig. Alle partiene fra FRP til SV la seg langflate for Stoltenberg, og ikke én representant minte om at Norge faktisk har en grunnlov. En etter en reiste gruppelederne seg og takket Stoltenberg for at han hadde brakt Norge i krig. Jeg gjengir fra stortingets egen protokoll:

Karin S. Woldseth (FrP) [10:25:00]: Jeg vil takke statsministeren for redegjørelsen og si at Fremskrittspartiet selvsagt støtter Norges deltakelse i den internasjonale koalisjonen i Libya.

Erna Solberg (H) [10:29:27]: La meg også få takke statsministeren for redegjørelsen og understreke at det er selvfølgelig ingen hverdagslig opplevelse at Norge sender militære styrker til oppdrag som også medfører at man bomber på andre lands territorier.

Martin Kolberg, Ap: I det internasjonale samfunnet har vi vært vitne til angrep mot sivile i Libya. Jeg er sikker på at vi alle nå føler ansvar for dette når det gjelder Norges deltakelse i aksjonen. De militære tiltakene i Libya har så langt vært vellykket. Det internasjonale samfunnet grep inn i tide.

Bård Vegar Solhjell (SV) [10:35:02]: Eg vil takke statsministeren for ei god utgreiing.
SV stiller seg bak FN-resolusjon 1973 av tre grunnar. For det første var det ein akutt situasjon. Det låg føre eit godt dokumentert akutt behov for å beskytte sivile mot potensielle alvorlege overgrep.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:19]: Takk for redegjørelsen.
Til tross for den litt smålige kranglingen mellom SV og Høyre nå på slutten er det et samlet storting som står bak beslutningen om å sende seks F-16-fly og to militære transportfly til den FN-operasjonen som kom med bakgrunn i Sikkerhetsrådets vedtak i resolusjon 1973.

Trine Skei Grande (V) [10:49:49]: Jeg vil begynne med å takke for redegjørelsen. Til både statsministeren og presidenten vil jeg si at jeg syns det er viktig at vi har denne typen debatter i Stortinget. Når vi sender soldater i krig, fortjener de at vi har en runde her om hvorfor de skal gjøre det de skal gjøre. Det syns jeg er klokt og viktig – og viktig å understreke.

I dyp ærbødighet takker de Stoltenberg for å ha brakt Norge i krig. Alle sammen. AP, SV, FrP, Høyre, Venstre, Sp. (Med et lite unntak for KrF, som riktignok støtter krigen, men sier: Kristelig Folkeparti mener det er avgjørende at all militær maktbruk har en klar forankring i folkeretten. I tillegg er det helt nødvendig med politisk og moralsk legitimitet. (Har ikke KrF i det minste litt flau smak i munnen når de ser hvordan Sirte ble totalødelagt?) Men altså: alle de andre. Kunne de ikke slikket gulvet for statsministeren også? Så hadde det i hvert fall hatt en viss underholdningsverdi.

Stortingets administrasjon har gitt meg tilgang til alle Stortingets vedtak om Libya, og denne oversikten viser at det ikke fantes noe vedtak som kunne gi regjeringa ryggdekning for å sende Norge i krig da den gjode det. All saksbehandling er fra tida etter at krigen var et faktum.

Mitt krav til Riksrevisjonen

20.02.2012 sendte jeg et åpent brev til Riksrevisoren der jeg ba Riksrevisjonen gjennomgå hele saksgangen i forbindelse med krigen i Libya og vurdere om det er grunnlag for å reise riksretssak mot Stoltenberg, Støre og Faremo.

Jørgen Kosmo svarte raskt:

Pål Steigan

Vedrørende din henvendelse til meg om bruk av norske styrker i Libya.

Jeg har lest din henvendelse, og dersom du ønsker en prøving av Regjeringens beslutning er det Kontroll og Konstitusjonskomiteen du bør henvende deg til.

For øvrig er det min mening at Regjeringen har sitt på det tørre.

Jørgen Kosmo

Dette svaret er interessant. Kosmo sier at dette ikke er en sak for Riksrevisjonen og ber meg kontakte Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Deretter gjør han likevel en summarisk behandling av saka ved å si at det er hans mening at at regjeringa har sitt på det tørre.

Det er greit for meg at Jørgen Kosmo mener dette, men hvordan kan Riksrevisoren mene dette, hvis saka ikke har vært behandla der? I sin iver etter å dekke regjeringa gjør Kosmo en formell brøler. Og en viktig brøler, for hvordan kan man stole på Riksrevisjonens integritet dersom den tar stilling til saker uten saksbehandling og dokumentasjon?

Kontroll- og konstitusjonskomiteen inhabil

Jeg har sendt en henvendelse til Kontroll- og konstitusjonskomiteen også, men jeg mener at komiteen har gjort seg inhabil gjennom sin skammelige oppførsel 22. mars. Der skulle komiteens medlemmer ha opptrådt som grunnlovens voktere. Når de ikke gjorde det, så har de egeninteresse av å glatte over regjeringas brudd på grunnloven.

Ut fra den dokumentasjonen som foreligger per i dag, er det ingen tvil om at i det minste Stoltenberg, men sannsynligvis også Støre og Faremo, og muligens andre medlemmer av regjeringa burde ha vært stilt for riksrett. Det er like opplagt at det ikke kommer til å skje fordi regjeringa har fått etterpågodkjenning fra alle de unnfalne gruppelederne i Stortinget, som synes at lojaliteten til NATO er viktigere enn Norges grunnlov. Dessuten har vi ingen uavhengig kontrollinstans som kan eller vil påtale selv et klart brudd på grunnloven.

Dermed er vi i det minste på god vei til å bli et bananmonarki.

Forrige artikkelHvorfor så glad, Sigbjørn?
Neste artikkel– Det här kan vi inte betala!
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).