Stoltenberg og Støre for Riksrett?

0

Åpent brev til riksrevisor Jørgen Kosmo

Herr riksrevisor

Norge deltok med militære styrker i krigen for å avsette Muammar al-Gaddafi og innsette en ny regjering.

Utenriksminister Støre sa i sin redegjørelse til Stortinget 9. mai 2011:

For oss dreier det seg om å fremme dyptgripende verdier vi tror på – å sikre beskyttelse av sivile, å bistå mennesker i nød, å styrke FN og den internasjonale rettsordenen samt å støtte sentrale folkerettslige prinsipper som vi, historisk sett, selv har vært med på å kjempe fram.

Jeg går ut fra at du, herr riksrevisor, i likhet med meg, er urolig over hva norske styrker faktisk har vært med på i Libya.

  • Kan man si at vår deltakelse har vært med på å «sikre beskyttelse av sivile» når vi ser hvordan for eksempel byen Sirte ble jevnet med jorda?
Gaddafis hjemby Sirte ble jevnet med jorda
  • Kan vi si at Norge har bidratt til å «styrke den internasjonale rettsorden» når vi så hvordan Libyas statsleder Muammar al-Gaddafi ble slaktet på en måte som Dyrevernet ville ha protestert på hvis det hadde dreid seg om en gris?
  • Vi får meldinger om at det regimet NATO og Norge innsatte i Libya driver omfattende tortur og drap mot sine motstandere i og utenfor libyske fengsler. Kan dette kalles å «støtte sentrale folkerettslige prinsipper»?

At slike forbrytelser er blitt begått og blir begått i den krigen Norge var en av de sentrale deltakerne i, er en sak for deg, herr riksrevisor.

Jeg har følgende spørsmål til deg:

  • Ble Grunnlovens krav fulgt da Norge bestemte seg for å gå til krig?
  • Hvilken instans fattet vedtaket om at norske styrker skulle settes under NATOs kommando i en krig utenfor landets grenser?

Grunnlovens paragraf 25 er svært klar på hva som kreves:

Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt. Den maa ikke forøges eller formindskes, uden Storthingets Samtykke. Den maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste, og ingen fremmede Magters Krigsfolk, undtagen Hjælpetropper imod fiendtligt Overfald, maa inddrages i Riget uden Storthingets Samtykke.

Landeværnet og de øvrige Tropper, som ikke til Linjetropper kunne henregnes, maa aldrig, uden Storthingets Samtykke, bruges udenfor Rigets Grænser.

  • Det er ingen tvil: Skal norske styrker brukes utenfor landets grenser under fremmed kommando, så må Stortinget gi sitt samtykke.

Herr riksrevisor: Jeg har søkt i Stortingets dokumentdatabase og i regjeringas egne nettsider, og jeg kan ikke finne noe vedtak i Stortinget som har gitt Støre, Stoltenberg og Faremo fullmakt til å bruke Norges tropper udenfor Norges Grænser i Libya. Og hva mer er, jeg kan heller ikke finne noen kongelig resolusjon som ga en slik fullmakt før krigen var et faktum.

Jeg kan ha oversett noe, herr riksrevisor, jeg er tross alt bare en enkelt samfunnsborger. Men dette er utvilsomt en sak for deg.

For hvis Stoltenberg, Støre og Faremo ikke hadde hjemmel i Grunnloven da Norge gikk til krig, så har de brutt Grunnloven.

Dersom statens ledelse har brutt Grunnloven, er det ingen annen enn Riksrevisjonen som kan ta affære.

Jusprofessor Edvard Vogt skrev i en artikkel i Morgenbladet i fjor at regjeringen har brutt Grunnloven på dette punktet. Jeg kan ikke se at hans argumenter er tilbakevist.

Riksrett

Hvis det er slik at norske militære styrker, våpen, penger og infrastruktur er brukt i en krig som er i gangsatt uten hjemmel i Grunnloven, kan jeg ikke se annen mulighet for deg enn å forberede en riksrettssak mot de ansvarlige.

Forbrytelser mot menneskeheten?

Dersom det også skulle vise seg at rapportene om ødeleggelsen av Sirte, massakrene, torturen og drapene medfører riktighet, kan det også tenkes at tiltalen mot regjeringas ledelse må utvides til å gjelde forbrytelser mot menneskeheten. Dette må du finne ut av, Jørgen Kosmo.

Hva med resten av regjeringa?

Det er uklart om hele regjeringa har stått bak et eventuelt brudd på Grunnloven. Finnes det et vedtak som hele regjeringa sto bak før norske styrker ble tatt i bruk, vel, så må hele regjeringa tiltales. Finnes det ikke et slikt vedtak, blir anklagen mot Stoltenberg, Støre og Faremo desto alvorligere.

Alle skal ha krav på fair behandling

Det gjelder også regjeringa. De ansvarlige skal ha mulighet til å svare for seg og de skal ha mulighet for å legge fram dokumentasjon. Så får Riksretten avgjøre ansvarsforholdet.

Men dette er ikke en sak for ei høring i Stortinget.

  • Først og fremst må du og Riksrevisjonen undersøke om Grunnloven er blitt brutt.
  • Dersom dere kommer fram til at den er blitt brutt i en så alvorlig sak, har dere ingen annen mulighet enn å stille de ansvarlige for Riksrett.

Jeg regner med at du kommer til å ta denne saka alvorlig, herr riksrevisor. For i motsatt fall, har vi ingen Riksrevisjon. Hvis det finnes skjellig grunn til mistanke om at statens ledere har brutt Grunnloven og Riksrevisjonen ser en annen vei, da har vi ikke en stat bygd på grunnleggende rettsprinsipper.

Da er vi et bananmonarki.

Vennlig hilsen

Pål Steigan

Tolfa, Italia

Oppdatering 20.01.2012: Kosmo har svart

Pål Steigan

Vedrørende din henvendelse til meg om bruk av norske styrker i Libya.

Jeg har lest din henvendelse, og dersom du ønsker en prøving av Regjeringens beslutning er det Kontroll og Konstitusjonskomiteen du bør henvende deg til.

For øvrig er det min mening at Regjeringen har sitt på det tørre.

Jørgen Kosmo

Kommentar: Kosmo er en intelligent mann, men han gjør det urimelig lett for seg. Jeg vil jo ikke bare ha en prøving av regjeringas beslutning, jeg vil ha en gjennomgang av saksgangen i regjeringa, i Stortinget og mellom Storting og regjering. Og da er det ikke sikkert at kontrollkomiteen er uhildet. Jeg vil også ha en vurdering av om det formålet Støre informerte Stortinget om er blitt oppfylt. Det er en veldig alvorlig beslutning å sende norske styrker i krig. Da har vi, borgere av Norge, krav på å få vite hva regjeringa mener om de grove overgrepene som har skjedd.

Pål Steigan

Oppdatering:

Jeg spurte Stortingets administrasjon om de kunne sende meg alle vedtak Stortinget har fattet om deltakelse i Libya-krigen. Her er svaret:

Hei,

Her har du informasjon om ditt spørsmål.
Forsvarsministeren orienterte Stortinget i Den utvidede utenrikskomité 22. mars 2011 om at Norge ville stille til rådighet en styrke på seks F-16 kampfly med nødvendige støttefunksjoner for en periode på inntil tre måneder i operasjonen til støtte for gjennomføring av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1973 (2011) (http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2011-2012/inns-201112-025/1/#a1)

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/tema/utenlandsoperasjoner/operasjonen-i-libya.html?id=636304

http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/pressesenter/pressemeldinger/2011/libya2.html?id=636259

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2010-2011/110329/1/

Mvh

Øivind Amundsen, Stortingets ekspedisjonskontor

Ikke fullmakt

Slik det ser ut for meg hadde ikke Stoltenberg fullmakt fra et vedtak i Stortinget da han 19. februar 2011 ga beskjed om at norske styrker skulle delta i krigen mot Libya. Hvis det jeg fikk fra Stortinget er den totale bunken, så fikk han fullmakten først 22. februar. Hvis den skandaløse saksbehandlinga i Stortinget kan kalles en fullmakt.

Den kongelige resolusjonen, altså regjeringas eget vedtak, ble fattet først 23. februar, altså flere dager etter at statsministeren allerede hadde forpliktet oss. Stoltenberg stilte i realiteten Stortinget overfor et fait accompli, men som vi har sett følte ikke Stortinget at det var noen grunn til å tenke på grunnlovens bestemmelser.

Hvis Riksrevisoren og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kaller dette ryddig saksbehandling i en så alvorlig sak, har de meget lave standarder.

Forrige artikkelEuropas energiregning mot skyene
Neste artikkelHvorfor så glad, Sigbjørn?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).