oss 100 kroner!(Kronikk i Klassekampen)
Det er valgkamp i USA, og da er det alltid høytid for Israel-lobbien. Den sittende presidenten må vise at han er tøff mot Israels fiender, og motkandidatene kan overgå hverandre i løfter om hvor tøffe de kommer til å være mot Israels fiender. Det er sesong for krigstrusler mot Iran.
Truslene er reelle, men idiotiske
Hvis du vil ha en oppskrift på å knekke den svake oppgangen i USAs økonomi, så er et sikkert kort høyere oljepris. Ikke før det ble litt mer trøkk i truslene mot Iran, ikke før skvatt oljeprisen (Brent crude) opp i 114$ fatet.
Obama brukte siste dag av 2011 til å legge fram et lovforslag som vil føre til straffetiltak mot enhvert land som kjøper iransk olje og som betaler for det gjennom iranske banker. Bak lovforslaget sto American Israel Public Affairs Committee (AIPAC) og vedtaket var bestilt av Israels statsminister Netanyahu. EU-landa stilte seg øyeblikkelig bak sin herre og mester.
Er det noe EU-landa trenger like mye som de trenger en bolt gjennom hodet, så er det en boikott av Iran. Iran er den nest største oljeprodusenten i OPEC. Landet eksporterer 2,5 millioner fat olje om dagen og 450.000 av dem går til EU.
EUs oljeregning tar allerede kvelertak på økonomien. Gateprisen på drivstoff til den italienske bilparken har gått opp med 34% på halvannet år. Både Italia og de fleste andre EU-landa står overfor nedgang i økonomien i 2012, samtidig som de skal prøve å håndtere et gjeldsberg som bare blir større og større. Er det noe de virkelig ikke trenger er det en høyere oljepris. En embargo mot Iran kan sørge for at prisen legger seg fast over 120$ fatet, og kanskje til og med opp mot 140$, slik det var i 2008. Det er også mange observatører som snakker om oljepriser opp mot 200$ fatet. Det er nivåer verden aldri har vært borte i før, og som vil ramme strømforsyning, transport, produksjon, handel, matvareforsyning, kort sagt alle sider av det moderne samfunnet. Det vil være spikeren i likkista for de europeiske redningspakkene, om de ikke er gravlagt allerede.
Riktignok har EUs energikommisær forsikret om at dette ikke vil skape noe problem for EU, fordi Saudi-Arabia vil være i stand til å erstatte bortfall av iransk olje. Alle og enhver som følger bare ørlite grann med i internasjonal oljehandel veit at dette er en grov løgn. Dessuten er det saudiske kongehuset blitt avhengig av høye oljepriser for å betale for alle subsidiene de har smurt befolkninga si med for å unngå en arabisk vår.
Deler av Obamas lov er dessuten tomme trusler. Iran er Kinas nest største oljeleverandør, og begge land satser på å øke eksporten til Kina. Er det noen som tror at Obama vil tørre å gå til økonomisk krig mot kinesiske banker?
Dessuten vil alle de andre viktige aktørene sabotere Obamas lov. Russland har alt sagt at de ikke vil bry seg om den. India betaler allerede for iransk olje gjennom en tyrkisk bank. Kina har et enormt behov for iransk olje, og vil med glede ta over den olja EU vil nekte seg sjøl. Iran og Venezuela samarbeider, også på banksida, til glede for begge parter. Sør-Korea ønsker å dekke 10% av sitt oljebehov fra iranske kilder. Og alt dette handler om land som i dag bærer den sårbare veksten i verdensøkonomien.
Militær keynesianisme
I USA har det siden femtitallet eksistert en sterk tro på at dersom økonomien stagnerer skal man gå til krig – eller i alle fall ruste opp. Denne militære keynesianismen til det militær-industrielle kompleks fungerte i mange år. Og krig har også vært en måte å korte ned køen av arbeidsløse på. Hele 1,5 millioner unge amerikanere har ført krig i Irak og Afghanistan. Men krigene på 2000-tallet har ført til det krise og ikke oppgang. Krigsøkonomien har gjort USA til gjeldsslave og sendt økonomien utforbakke.
USAs økonomi er i en katastrofal situasjon, og på tross av såkalte positive signaler i arbeidsmarkedet er virkeligheten at sjelden har så liten andel av den amerikanske befolkninga vært sysselsatt. Handelsunderskuddet med Kina fortsetter å øke og gapet mellom statens inntekter og dens utgifter fortsetter å øke. Av hver 100$ den amerikanske regjeringa bruker må den nå låne 40$. Dette er den brulagte veien mot et sammenbrudd.
Krig mot Iran er galematias
USA har brukt det første tiåret av dette århundret på å tape to kriger mot tredje- og fjerderangs militærmakter som Irak og Afghanistan. Og så skal de liksom gi seg i kast med Iran. Landet er 2,5 ganger så stort som Frankrike i landareal. Landet har 75 millioner innbyggere og har en høyt utvikla infrastruktur, et moderne våpenarsenal og en betydelig industriell basis. Og mens Saddams Irak var isolert, har Iran mektige allierte. Landet er assosiert medlem av SCO, Shanghai Cooperation Organization, der Russland og Kina er ledende medlemmer. Og Iran har rike muligheter for å skape mer trøbbel for USA fra Afghanistan til Middelhavet – og i Hormuz-stredet, som er en livsnerve i verdens oljehandel.
Den tyske militærteoretikeren Carl von Clausewitz sa at man skal tenke seg nøye om før man går til krig, for når krigen først er i gang kan den, vil den følge sine egne veier. En reint militær vurdering skulle tilsi at USA ikke gikk til krig mot Iran, men her er det ikke generalene, men fanatiske politikere som er i førersetet. Derfor skal man ta truslene alvorlig. Det er en reell fare for angrep på Iran, sjøl om faren for en invasjon nok er betydelig mindre.
Det iranske presteskapet elsker ordkrigen med USA. Det skaper en ytre trussel som gjør det lettere å undertrykke de indre spenningene i landet og holde opposisjonen nede. Obama gjorde noe klokt da han i sin nowruz-tale i 2009 strekte ut ei hand mot iranerne. Det var en alvorligere trussel mot regimet enn dagens krigstrusler.
De som derimot vil lide under den israelsk-amerikanske embargoen er folket i Iran. Prisene stiger allerede, folk hamstrer mat og andre nødvendighetsartikler og undertrykkinga øker.
Iran har svart på truslene ved å true med å stenge Hormuz-stredet og ved å holde ti dagers militærøvelser samme sted. Regimet ønsker å holde spenninga oppe, men presteskapet er ikke så gale at de vil ha en krig med USA. De har da også så mange andre måter å ramme USA på, både i Irak, Libanon og Afghanistan, at det er mer sannsynlig at de vil utnytte disse mulighetene.
Det mest opplagte resultatet av de nye krigstruslene er at verdensøkonomien går fra ille til verre. USA kan kanskje fortsette en svak oppgang med en oljepris på rundt 115$ fatet, går den opp 20$ til er det sannsynlig at USA får sin nye resesjon. For EU er allerede 115$ for mye. Vil man være sikker på å ødelegge euroen, skal man fortsette sånn.
Les mer i Sammenbruddet, men les også mine hefter om Iran:
