Det greske dramaet

0

Den såkalte «troikaen» som består av EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og IMF, Det internasjonale pengefondet, fortsetter å tvinge Hellas til å godta brutale nedskjæringer. Hele eurosonen vakler, og diskusjonen dreier seg mer og mer om når og ikke om det hele sprekker.

Fredelig okkupasjon av regjeringsbygninger

Financial Times skriver:

«Peaceful takeovers of government buildings have become the latest weapon of anti-austerity protesters, with public sector workers struggling to pay extra taxes as they confront salary cuts of between 15 and 40 per cent.» 

Arbeidsløsheten øker

Allerede før nedskjæringene i Hellas har begynt å virke har arbeidsløsheten bare fortsatt å stige.

Oppdatering 11.11.2011:

Det greske statistiske sentralbyrået (Elstat) melder at arbeidsløsheten i landet nådde rekordhøye 18,4 % i august, opp fra 12,2% året før. Antall mennesker uten arbeid nærmer seg dermed en million, nemlig 907 953 personer.

Byrået melder også at tallet på folk i arbeidsstyrken er lavere enn tallet på folk utenfor arbeidsstyrken. I august 2011 var 4 034 537 mennesker sysselsatt, mens 4 403 503 ikke var det.

Ungdomsarbeidsløheten var 43,5% i august 2011, opp fra 30,8% ett år tidligere.

Gresk arbeidsløshet har gått rett til værs fra finanskrisa i 2008

Fall i produksjon og forbruk

Utsiktene til at Hellas skal kunne betale gjelda si blir stadig magrere siden den greske produksjonen målt i BNP fortsetter å falle med 6-8%. Forbruket i Hellas har også falt omtrent like mye. Regjeringa planlegger nedskjæringer på størrelse med 20% av BNP. Situasjonen blir mer og mer desperat.

Den greske fagbevegelsen har svart på det økonomiske diktatet med en serie streiker og demonstrasjoner som så langt har hindret politikerne i å gjennomføre planene. Det er dessuten begynt å bli åpenbart for stadig flere at de såkalte kriseløsningene til EU ikke vil løse noen krise. Da den tyske Forbundsdagen godkjente utvidelsen avDet europeiske finansielle stabilitetsfondet, ble det framstilt som en seier for Angela Merkel og EU. Faktum er at dette fondet var allerede for lite sommeren 2011, og det betyr ikke noe annet enn at europeiske land er villige til å løse gjeldskrisa med å låne mer.

Falsk hjelp

Det tyske Bundestagsmedlemmet Michael Schlecht (Die Linke) har skrevet et interessant hefte om den tysk-greske tragedien, der han blant annet viser at den såkalte hjelpen til Hellas er mer en hjelp til tysk kapital enn til det greske folket:

Hellas er blitt "hjulpet" inn i ei stadig djupere krise

Hva med euroen?

Det diskuteres mer og mer om når Hellas, Spania og andre land må forlate eurosonen. Den sterke euroen er en stadig tyngre byrde å bære for landa i Sør-Europa. Et annet forslag som er kommet opp er at Tyskland, Finland, Østerrike og Nederland burde forlate euroen og opprette en nye valuta. Det som er helt sikkert er at dette dramaet ikke er over og at de såkalte løsningene ikke løser noe som helst.

Ny og forsterket krise

Som jeg har vist tidligere, ser det ut til at den vestlige økonomien nå er inne i den fryktede dobbeltdippen. Utviklinga av London-børsen ser ut til å bekrefte dette. Tredje kvartal 2011 var helsvart:

Og Storbritannia gjør det dårligere enn noen gang siden krisa i 2002:

Og fortsatt snakker vi bare om deler av den økonomiske krisa. Økonomene glemmer helt de økologiske krisene. Det er først når en også tar dem i betraktning, slik jeg gjør i Sammenbruddet, st det virkeige alvoret kommer for en dag.

Forrige artikkelSammenbruddet på radio
Neste artikkelFarvel til den amerikanske drømmen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).