Leoparden og flekkene dens

0

Hvilken rolle spiller sosialdemokratiet i den moderne vest-europeiske kapitalismen?

På kommentarplass i Klassekampen 31.01.2012 skriver redaktør Bjørgulv Braanen: «Sosialdemokratenes støtte til EUs finanspakt framstår som absurd» og han avslutter med følgende:

Jeg kan derfor vanskelig se at sosialdemokratiet kan gjenreises i europeisk politikk uten at det løsner lojalitetsbåndene til Brussel,

Men ser ikke Braanen at sosialdemokratiet i Vest-Europa er systempartier? Nedskjæringene av velferdsgodene i Europa i de siste par tiåra har ikke skjedd i strid med sosialdemokratiet. Når arbeiderklassen i Spania og Hellas opplever drastiske kutt i lønn og pensjoner, så finner de fingeravtrykkene til sosialdemokratene Zapatero og Papandreou på alle vedtakene.

Det norske arbeiderparti er ikke bare et systemparti, det er Systempartiet med stor bokstav. Den norske kapitalismen, slik den har framstått fra 1945 til i dag er skapt av Arbeiderpartiet. Det har uten tvil vært et av verdens mest vellykte kapitalistiske prosjekter. Men det lar seg ikke tenkes uten Arbeiderpartiet. Og det gjelder både velferdsreformene og gjenoppbygginga på femtitallet og privatiseringa og oljeimperialismen i nyere tid. Foretaksmodellen, som er så ødeleggende for norsk helsevesen, er Stoltenbergs prosjekt.

Det går ei rett linje av USA-lojalitet i Arbeiderpartiet fra de fikk oss inn i NATO til Stoltenbergs angivelig rødgrønne regjering deltok i første linje i NATOs folkerettsstridige krig i Libya. Det er lite sannsynlig at ei høyreregjering ville fått til en slik krigsaktivisme.

Og hyllesten til EU er sosialdemokratisk politikk god som noen. Arbeiderpartiets tidligere leder og store ideolog Torbjørn Jagland har lenge kalt EU for «en høyere form for sivilisajon». I et intervju med Dag og Tid blir han spurt om hva han mener om det tyske kravet om mer budsjettdisiplin på tvers av landegrensene i EU:

– Men meir sentralisert kontroll med statsbudsjetta til medlemslanda i EU svekkjer vel demokratiet?
– Er det ein demokratisk rett å bruke meir pengar enn det er grunnlag for? EU har alt budsjettreglar for medlemslanda, no vil dei sørgje for at reglane blir haldne.

Dette er en krystallklar tilslutning til Angela Merkel og Frankfurtgruppas overnasjonale kontroll med EU-statene.

Braanen ber innstendig om en ny politikk fra europeisk sosialdemokrati, en politikk som retter seg mot markedsliberalismen. Men hvem er dette sosialdemokratiet i Europa? Det er PASOK i Hellas, PSOE i Spania, britisk Labour, tyske SPD og franske PS. Alle disse partiene har vært og er aktive pådrivere for den markedsliberalismen som rir Europa som ei mare. De er systempartier like gode som noen. Er det noen som helst grunn til å vente noe annet fra disse partiene enn det de allerede gjør?

Vi lever ikke lenger i kapitalismens gullalder mellom 1948 og 1973 da reformistene kunne dele ut reformer til arbeiderklassen som motytelse for å hindre radikalisering. Vi er midt i kapitalismens verste krise noensinne. Sosialdemokratene deltar aktivt i å sikre bankenes og finanskapitalens interesser på bekostning av arbeiderklassen. De reformene som står på dagsordenen er vikarbyrådirektivet, nedskjæring av pensjonene og rasering av velferdsstaten.

Sosialdemokratiet er ikke, og kan aldri bli noe alternativ til markedsliberalismen og EU-sentralismen i Europa. Å be dem om å bli det er som å be leoparden om å legge av seg flekkene.

Forrige artikkelEUs sjokkdoktrine i Hellas
Neste artikkelSkrift i sand – Klimameldinga
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).