EUs sjokkdoktrine i Hellas

0

Etter at Hellas allerede har opplevd lønnsnedgang på 20-30%, rasering av pensjoner og velferdsordninger og en momsøkning fra 13% til 23% er Europas finanskapital fortsatt ikke fornøyd. Den såkalte troikaen forlanger nå ytterligere lønnsnedgang og rasering av de kollektive avtalene i arbeidslivet.

Resept: sjokkdoktrinen

Naomi Klein har gitt en presis beskrivelse av det som nå foregår i boka Sjokkdoktrinen. Når et land er i ubalanse på grunn av en eller annen form for krise, benytter finanskapitalens folk situasjonen til et frontalangrep på folkets levevilkår og rettigheter.

EU-troikaen, som består av folk fra EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet, var i Aten 20.01.2012 og gjorde det klart at dersom Hellas skulle få en gjeldsavtale måtte landet sørge for å redusere lønningene i privat sektor enda mer og sørge for at de kollektive avtalene i arbeidslivet blir «faset ut».

Ledelsen i den greske fagbevegelsen har allerede godtatt massiv forverring for sine medlemmer. Men sjøl ikke dette har vært nok for troikaen. Lønningene skal enda mer ned og kollektive avtaler skal bannlyses. Dette er angrep på arbeiderklassen som har et omfang og en karakter som man stort sett må til fascistiske diktaturer for å finne maken til.

Og det er verdt å merke seg at denne troikaen som forlanger dette ikke er valgt av noen.

Tyskland krever total budsjettkontroll

Høsten 2011 sørget EU-toppene for å avsette den demokratisk valgte statsministeren i Hellas fordi han ikke var fullt så lydig som de forlangte. Papandreou hadde lekt med tanken om at det greske folket skulle få lov til å stemme over sin egen framtid. Dette var en helt uhørt tanken for Merkel og Sarkozy, så de satte inn bankmannen Papademos i stedet.

Men nå er heller ikke det nok. I de siste forhandlingsrundene har Tyskland krevd at EU (les Tyskland) skal ha full budsjettkontroll over Hellas. Hellas reduseres til en tysk koloni med et liksom-parlament som ikke en gang kan stemme over egne budsjetter.

Det er Financial Times som  har fått tak i et dokument der det går fram at Tyskland krever at det opprettes en budsjettkommisær med mandat til å legge ned veto mot ethvert budsjettmessig vedtak fra gresk side. Budsjettkommisæren blir dermed en de facto økonomisk diktator over Hellas på vegne av långiverne.

Det er all mulig grunn til å tro at andre land som står for tur til å motta såkalte «hjelpepakker» må regne med samme behandling. Finanskapitalen bruker krisa til en rask og dramatisk avvikling av demokratiet i land etter land. Arbeiderklassen skal tynes og plyndres, og siden det ikke kan skje frivillig, må det diktatur til. I første omgang skjer det med trusler om drakoniske økonomiske sanksjoner. Strekker ikke det til, blir neste skritt rå makt.

Den greske krisepakka skal visstnok koste 145 milliarder euro, mot antatt 130 milliarder

Hvor er demokrativennene?

Kristin Clemet og hennes våpendragere i Civita ynder å framstille seg som demokrater og anti-autoritære. De gir ut bøker og rapporter om den autoritære venstresida og om velferdens fiender. Og de forteller at kapitalisme betyr demokrati. Hvor er de nå, når kapitalismen avskaffer det greske demokratiet og erstatter det med finanskapitalens autoritære diktatur? Skulle ikke EU og kapitalismen sikre velferden? Hvor blir det av protestene når grekerne mister sin velferd og stemmeretten blir en dårlig vits?

Og har du ikke lest Sammenbruddet, så gjør det. Alt dette er analysert der.

Forrige artikkelDragens år – Kina og den økonomiske krisa
Neste artikkelLeoparden og flekkene dens
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).