Krise, opprør og undertrykking

0
147 multinasjonale selskaper er så tett knyttet sammen at de utgjør en megastruktur som kontrollerer 40% av storkonsernenes kapital

Du oppnår ikke lenger overskrifter hvis du sier at den økonomiske krisa verden er inne i er den alvorligste i kapitalismens historie. Det regnes som opplagt. Samtidig demonstrerer de såkalte lederne rundt omkring i verden at de er totalt ute av stand til å lede folkene sine ut av denne krisa. Det eneste svaret de har er å gjennomføre dramatiske nedskjæringer av velferdsstaten for å sikre at finanskapitalen skal få sitt.

Krise og nedskjæring fører til opprør

Som jeg skrev i en tidligere blogg, så har nå finanskapitalen gjennomført fredelig statskupp i Hellas og Italia og satt inn sine bankdirektører til å sørge for å kappe ned på pensjonene, si opp offentlig ansatte, ødelegge helsevesenet, øke byrdene på vanlige folk.

Velferdsminister Elsa Fornero brast i gråt da hun skulle presentere nedskjæringene av pensjonene i Italia

Det gikk så langt her i Italia at velferdsministeren tok til tårene da hun skulle fortelle folk om de angrepene de ville bli utsatt for. Men så lenge det er finanskapitalens interesser som skal ligge til grunn, er det ingen fredelig vei ut av denne krisa. Det er bygd opp så enorme gjeldsmengder at det er totalt umulig å betale gjelda. I følge World Economic Forum i januar 2011 trenger verden 100.000 milliarder mer i kreditt. Det er mer enn hele verdens samlede BNP!

Ingen nedskjæringer i verden vil løse dette. Det eneste riktige hadde naturligvis vært å nasjonalisere bank og finans og la aksjonærene gå konkurs. Når elitene skal sikre bankenes interesser på bekostning av folket, blir det i stedet rasering av samfunnet slik vi kjenner det. Og det bli mer diktatur. Angela Merkel snakker om budsjettunion, altså at eurostatene blir underlagt sentral økonomisk styring fra EU, les Tyskland. Dette vil aldri bli godtatt av borgerne i euro-statene, derfor vil de ikke bli spurt. Dersom elitene skulle klare å bli enige om noe sånt, vil de gjennomføre det med diktat ovenfra. Alternativet er at hele det korthuset som eurosonen er blitt ramler sammen. Det kan også bli et ganske stygt skue.

Opprøret mot denne politikken har begynt. Folk over hele Europa streiker og demonstrerer og okkuperer, og mer vil det bli. Gjennom Occupy-bevegelsen har folk på gata klart å etablere en ny narrativ om krisa, en ny tenkemåte som er svært farlig for finansfyrstene og deres politiske nikkedukker, nemlig forståelse av vi 99% mot dere 1%. Det er ingen klasseanalys, men det treffer midt i blinken. Det er de 1% som rasker til seg alt på bekostning av resten. Å si det på denne måten tar fra dem legitimitet og synliggjør kapitaldiktaturet.

Mer undertrykking planlegges

Men herskerne har ikke tenkt å gi fra seg makt og kontroll bare fordi de har folket mot seg. Løsninga på det er mer undertrykkin, mer overvåking, mer vold. Dette ble demonstrert i London i sommer av regjeringa Cameron, og det er blitt demonstrert i USA med bruk av pepperspray og andre grove overgrep mot fredelige demonstranter. But you ain’t seen nothing yet! I det amerikanske forsvarsdepartementet diskuterer man nå hvordan hæren skal omstilles til å bli brukt mot egne innbyggere.

Strategic Studies Institute i USA ga nylig ut en rapport med tittelen Known Unknowns: Unconventional «Strategic Shocks» in Defense Strategy Development.

I rapporten tar de utgangspunkt i at i de kommende tjue åra vil ulike former for fysisk press – befolkning, ressurser, energi, klima og miljø – sammen kunne danne grunnlag for raske sosiale, kulturelle og geopolitiske endringer. De sier at dette kan føre til at store stater bryter sammen, eventuelt at også deler av samfunnsstrukturen i USA bryter sammen. Dette vil kunne føre til sosialt opprør, innrømmer forfatterne.

«Omfattende sivil vold i USA vil tvinge forsvarsmyndighetene til å legge om sine prioriteringer in extremis for å forsvare innenlandsk orden og menneskelig sikkerhet. … Uforutsett økonomisk sammenbrudd, mangel på fungerende politisk og legal orden, organisert hjemlig motstand eller opprør, store helsemessige kriser og enorme naturlige og menneskelige katastrofer kan alt sammen føre til  ødeleggende innenlandsk sjokk.» (s. 32)

Oppdatering 15.12.2011: Krisa i eurosonen representerer en økt militær risiko, sier den britiske forsvarssjefen. Britiske ambassader i Europa har fått beskjed om å lage kriseplaner for en situasjon der eurosonen bryter sammen og det oppstår sosial uro.

Og hvem sitter med makta?

Som sagt har Occupy-bevegelsen plantet fingeren midt i øyet på de egentlige makthaverne ved å si dere er de 1%. Det er en god narrativ, men hvordan er det egentlig, sånn vitenskaplig sett? Svaret kom ikke fra marxistiske økonomer eller andre samfunnskritikere. Det kom fra en matematisk rapport som blepublisert i ScienceNews i september.

Forskere ved ETH Zürich i Sveits gjennomførte en svær datamaskinanalyse av bedriftsinformasjoner for hele verden i finansdatabasen Orbis. De analyserte eierskap og krysseierskap mellom transnasjonale selskaper og kom fram til at i 2007 var det 147 selskaper som kontrollerte 40 prosent av kapitalen i samtlige selskaper i basen.

147 multinasjonale selakper er så tett knyttet sammen at de utgjør en megastruktur som kontrollerer 40% av storkonsernenes kapital

«Dette er et empirisk bevis på noe som er blitt forstått på anekdoteplan i årevis,» sa informasjonsteoretikeren Brandy Aven ved Carnegie Mellon i Pittsburgh.

Så Occupy-bevegelsen overdriver ikke. Dette er ikke en gang 1 % av selskapene.

Som jeg nevnte i bloggen Den som har skal få:

I verden som helhet hadde dollarmilliardærene (2007) verdier for 3 500 milliarder dollar – over 7 prosent av verdens BNP. Dette dreide seg om 497 mennesker.

Bruttonasjonalproduktet til de 41 fattigste landa (567 millioner mennesker) er mindre enn den samla formuen til verdens 7 rikeste personer.

Det er på vegne av disse få finansfyrstene deres politikere nå skal rasere samfunnet og gjøre hærene sine klare til å ta seg av folk som protesterer mot dette.

The Only Solution is World Revolution, som de sier i Occupy Wall Street.

Les mer om dette og om hva vi kan gjøre i Sammenbruddet.

Forrige artikkelVær rasende, menneske!
Neste artikkelKapitalismen i siste fase?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).