Kapitalisme = karbonøkonomi

0

Kapitalismen har vært det mest revolusjonerende økonomiske systemet i menneskehetens historie. Aldri har det vært produsert mer jern, stål, sement, bygninger – eller mat – som i kapitalismens epoke. Aldri har det vært funnet opp flere teknologier eller gjort flere vitenskaplige oppdagelser.

Veksten har ikke bare vært eksponensiell. Den har vært eksponensiell per innbygger. Det er oljekrisa.no som skriver om dette.

Fram til et stykke ut på 1800-tallet økte veksten langsomt, langsomt. Men så eksploderte den, slik det går fram av denne figuren.

Veksten har ikke bare økt, men den har også økt per innbygger

Denne enorme veksten gjorde det mulig å brødfø svært mange flere mennesker på jorda enn i tidligere tider. Under rensessansen (1400-tallet) var det rundt 350 millioner mennesker på jorda. Folketallet økte jevnt og trutt gjennom århundrene til man passerte en milliard omkring 1800. I 2011 passerte verdens folketall 7 milliarder, og vil i følge prognosene nå 9 milliarder rundt 2050.

Verdens folketall har vokst enormt på 150 år.

Men hva har denne veksten uten sidestykke bygd på? Hva slags energi har kapitalismen brukt til å komme dit den er i dag? Det går fram av denne grafen.

Det er tre svar på dette: karbon, karbon, karbon.

Produksjonsveksten har vært bygd på olje og kull

Kapitalismen har bygd hele sin enorme vekst på fossil energi. Det er ingen overdrivelse å si at kapitalismen er en karbonøkonomi.
Nå er det uheldigvis sånn at de store mengdene fossil energi er en endelig ressurs. Den tar slutt, og den tar slutt fort. En fossil-boom slik verden har opplevd de siste 150 år er noe som kan skje bare en gang i en planets historie.

Verdens oljeproduksjon har nådd toppen

Og enda mer uheldigvis, verden nærmer seg nå det punktet hvor det ikke lenger vil være mulig å øke den fossile energiproduksjonen. (Uheldigvis for kapitalismen, men for klimaet, dvs. for menneskene burde jo utslippene stoppe nå!) Alt tyder på at peak oil ble nådd i 2005. Peak coal kan i verste fall komme før 2030.

Oppdatering 07.01.2012: Nedgangen i verdens oljeproduksjon kan ventes mellom 2015 og 2010.

Olje er mat, transport, klær, veier, distribusjon….

De fossile energikildene utgjør ca. 85% av verdens energiforbruk. Når produksjonen av fossil energi har passert toppen, er det ingen kjent energikilde som står klar til å ta over. Og olje er ikke bare energi. Det moderne jordbruket, som har gjort folkeveksten mulig, er fullstendig basert på olje til pløying, gjødsling, såing, høsting, transport, distribusjon, innpakning og lagring. Det moderne mennesket er en vandrende SUV. Vi tyller i oss olje, dvs. mat produsert ved hjelp av olje. Det er ingen som veit hvordan man skulle brødfø 7 milliarder mennesker uten olje.
Klærne våre, husene våre, transporten, veiene, mye av den fine nye teknologien, alt sammen er basert på rikelig tilgang av billig olje.

Nå tar den epoken slutt. Karbonkapitalismen har hatt sin tid. Det finnes ingen mulighet for fortsatt eksponensiell vekst. Den døra er i ferd med å lukkes, antakelig for godt.

Oppdatering 25.01.2012: Nå har også Det internasjonale energibyrået skjønt at energikrisa er et faktum.

Les mer om dette i Sammenbruddet.

En presisering 13.12.2011:

En leser har kritisert meg for å bruke en gammel plansje (2007). Det er en relevant kritikk. Men hvis man ser nærmere på plansjen gjelder den bare land som allerede har passert oljetoppen (slik som Norge). Verdens samlede oljeproduksjon ligger litt i overkant av 80 millioner fat per dag. Plansjen er dermed riktig nok, den viser den veien alle modne oljeregioner har tatt. Men den viser ikke hele bildet. Jeg skulle ha presisert det. Jeg tar derfor med en plansje som viser totalproduksjonen. Kilden er BP, som faktisk også av motstandere regnes som en pålitelig kilde. Den viser at etter en ganske jevn oppgang fikk verdens totalproduksjon en knekk fra 2005. Fra da av har totalproduksjonen ligget og vaket i området 81-82 millioner fat i om dagen. I følge prognoser fra 2000 skulle produksjonen i 2010 ligget klart over 90 millioner fat i om dagen. Det har man ikke lykkes med, til tross for kraftig økning i investeringene, også på norske felt. Mye tyder altså på at oljetoppen er nådd, men det ser ut som om produksjonen vil bølge litt opp og ned før nedgangen begynner for alvor. For nedgangen kommer.

Oljetoppen er nådd (kilde: BP)
Forrige artikkelKapitalismen i siste fase?
Neste artikkelSmørkrisa – og Sammenbruddet
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).