Finanskapitalens statskupp

0

På kort tid har statsministrene i Hellas og Italia blitt tvunget til å trekke seg. Nå har finanskapitalen satt inn sine egne folk direkte, naturligvis uten demokratisk mandat.

Mario Monti er internasjonal rådgiver i Goldman Sachs og rådgivende styremedlem i Coca Cola Company. Goldman Sachs er en av de største forretningsbankene i verden, og tilbyr sine kunder spekulasjon med høy risiko. Banken var en av de mest sentrale finansaktørene bak den velkjente subprime-spekulasjonen som utløste finanskrisa i 2008. Det var Goldman Sachs som hjalp den greske regjeringa å skjule store deler av gjelda si, slik at landet skulle kunne kvalifisere til opptak i eurosonen. Banken har også spekulert stort i gresk gjeld.

Goldman Sachs ble i 2010 satt under etterforskning av den amerikanske Securities and Exchange Commission mistenkt for svindel og for å ha skadet sine kunders interesser. Saka kom ikke for retten fordi banken betalte betydelige beløp i erstatning.

I italienske finanskretser går det hardnakkete rykter om at det var Goldman Sachs som utløste den spekulasjonsbølgen som drev opp rentene på italienske statsobligasjoner til et nivå Italia ikke kunne tåle, og som dermed tvang regjeringa Berlusconi til å gå av.

Og nå har Goldman Sachs fått sin egen mann i statsministerstolen i Italia. Finanskapitalen har fått til et regjeringsskiftet uten valg, uten at folket har fått uttrykt sin vilje. Dermed har kapitalen også sikret seg ei regjering som vil gjennomføre den internasjonale finanskapitalens ordrer.

Monti er nær venn av Mario Draghi, som har tatt over som sjef for Den europeiske sentralbanken. På 1990-tallet da en rekke land, inkludert Hellas og Italia drev med en høyst tvilsom manipulasjon av offentlig gjeld og underskudd, var Draghi sjef for Den italienske sentralbanken. Goldman Sachs var svært aktivt med på dette spillet. I 2002 ble han visepresident og direktør i Goldman Sachs.

Med Mario Monti som statsminister i Italia og Mario Draghi som sjef for Den europeiske sentralbanken har Goldman Sachs virkelig fått stor uttelling av den nåværende krisa.

Gjennom et liknende kupp i Hellas ble Papandreou tvunget til å trekke seg og overlate plassen til Lucas Papademos, tidligere visepresident i Den europeiske sentralbanken. Det er finanskapitalens menn som nå går direkte inn for å drive igjennom den nedskjæringspolitikken som kapitalen ønsker. Noe demokratisk mandat har de ikke, men det bryr verken de eller sjefene deres seg det minste om. Angela Merkel og Nicoas Sarkozy reagerte med sjokk og forskrekkelse bare ved tanken om at det greske folket skulle få si sin mening om nedskjæringspakka gjennom folkeavstemning.

For en gangs skyld er Berlusconi-familiens avis Il Giornale ikke helt på jordet når den skriver: «Dette er den banden kriminelle som ga oss den finansielle katastrofen. Det er som å be pyromaner om å slukke ilden.»

Oppdatering 20.11-2011:

Når jeg først er ute på å referere politiske motstanderes kommentarer til disse statskuppene, så kan det vel ikke sies bedre enn det den konservative britiske politikeren Nigel Farage gjør her:

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=k5mjIuGObtM]

Les også om Berlusconis fall,

Om EUs krisepakke

Om krisa i Hellas

Om bakgrunnen for det hele leser du i Sammenbruddet.

Forrige artikkelWe Are The Many
Neste artikkelFra bilhovedstad til spøkelsesby
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).