Kina ryster verden

0

I boka Sammenbruddet ser jeg på den voldsomme forandringen av styrkeforholdene mellom stormaktene som har pågått de siste årene og som faktisk bare styrkes av den økonomiske krisa. Dette handler først og fremst om Kinas framvekst som en mulig ny supermakt i konkurranse med USA.

Her er noen klassiske eksempler som viser hvordan Kina rykker fram og forbi.

Verdens største økonomier

Det er flere måter å måle størrelsen på et lands økonomi på. En måte som er blitt svært utbredt er å se på bruttonasjonalprodukt basert på kjøpekraftsparitet, på godt norsk: hva man får for pengene. Målt på denne måten er Kina raskt på vei til å ta igjen USA som verdens største økonomi. (Kilde: Wikipedia, 2011) I en rapport fra IMF hevdes det at Kina kan komme til å ta igjen USA allerede i 2016.

Dette kan også vises grafisk slik:

Kina haler raskt innpå USA

Bilproduksjon

Bilen har vært sjølve symbolet på den amerikanske økonomien, og USA har vært verdens bilfabrikk nummer én. Den tida er slutt. Nå er Kina verdens ubestridte ener innen bilproduksjon. Da jeg møtte borgermesteren i Shanghai i 1981 sa han at han drømte om at hver kineser skulle ha sin egen bil. For meg lød det mer som et mareritt enn som en drøm, men skulle Kina oppnå samme biltetthet som USA, ville antall kjøretøyer i verden måtte dobles. Denne tabellen viser samlet produksjon av alle kjøretøyer. (Kilde Wikipedia, 2011)

Største havner

Som verdens største eksportnasjon trenger Kina å frakte varene til markedene i Vesten, og det foregår i første rekke med skip. Derfor har Kina bygd opp sine havner til å bli noen av verdens største og travleste. Den eneste europeiske havna som kan måle seg med de kinesiske havnene er Rotterdam. Men kineserne er leie av at deres skip må ligge og vente på kaiplass i den nederlandsk havna, så de har kjøpt havnerettighetene i den greske havnebyen Pireus for 35 år. Målet er å bygge ei havn der med større kapasitet enn Rotterdam. Tabellen nedenfor bygger på Wikipedia, 2011:

Ni av ti blant verdens største havner ligger i Asia, de fleste av dem i Kina

Høyhastighetstog

Et område der Kina satser mer enn noe annet land i verden er utbygging av et nett med høyhastighetstog. Her er ikke USA en gang med i konkurransen. (Wikipedia, 2011)

Kinas satsing på høyhastighetstog setter alle konkurrenter i skyggen

Les mer i boka

Dette er bare noen smakebiter. I Sammenbruddet gjennomgår jeg endringene i styrkeforholdene mellom USA og Kina på område etter område, og drøfter hva dette kan føre til på kortere og lengre sikt. Les den og vær med i diskusjonen.

Forrige artikkelSteigan på Bjørnsonfestivalen
Neste artikkelSteigan på Protestfestivalen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).