Trollmennenes natt

0

På overtid etter et langt møte natt til 27. oktober 2011 kunne EU-politikerne med Angela Merkel og Nikolas Sarkozy i spissen erklære at de har blitt enige om «første skritt» på veien til en løsning av euro-krisa. Det var et høydepunkt i tryllekunster og spill for galleriet.

Hvordan få fire euro til å bli ti?

Et av de tiltaka politikerne var blitt var å etablere et stabilitetsfond (EFSF) på 1000 milliarder euro som skal være en slags garantist for land som er i ferd med å måtte erklære seg ute av stand til å betale gjelda si. Men dette fondet får ikke noe frisk kapital. Det man gjør er at man med utgangspunkt i det eksisterende fondet på 440 milliarder euro (som heller ikke er frisk kapital) skal utstede obligasjoner som blåser verdien opp till 1000 milliarder. På godt norsk: de har blitt enige om å løse gjeldskrisa med å ta opp mer gjeld. Dette er den samme typen tryllekunstøkonomi som førte til Lehman Brothers-konkursen i 2008. Jens Weidmann, sjefen for Bundesbank, sa at han opplevde dette som den typen grep som førte fram til krisa i 2008.

Denne tryllekunsten er forklart her:

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=JNNWkHk5ABE]

– Om Italia er insolvent, hva er da Frankrike og Tyskland?

Sjefstrateg Albert Edwards i Societé Generale har ingen tro på at europeiske politikere vil være i stand til å løse problemene i eurosonen. Ifølge hans beregninger er de samlede forpliktelsene i land som Frankrike på 549 prosent av landets BNP, mens de offisielle tallene oppgis til en brøkdel. (Dagens Næringsliv, 28. oktober 2011.)

Hårklipp på 50%

Ikke noe fag har vært så aktuelt i Brussel i det siste som frisørfaget. Det har blitt snakket en masse om at kreditorene som Hellas skylder penger må finne seg i en hårklipp, det vil si å godta tap. Nå har EU-lederne blitt enige om at denne hårklippen skal være på 50%, riktignok uten å spørre bankene om de vil eller kan tåle denne hårklippen.

Kommentar 3.11.2011: Det viser seg at tiårs greske obligasjoner nå er nede i en verdi på 30–40%, så en garanti om et tap på «bare» 50% vil jo være ei gavepakke.

Mange av disse bankene står sjøl på kvikkleire. Og for Hellas er heller ikke dette nok. Dette som liksom skal være en lettelse vil bety mange år med forferdelig dårlige forhold for folk flest i Hellas. Landet vil bli et protektorat under EUs økonomiske overhøyhet. Den offentlige økonomien og folks private økonomi vil blø voldsomt.

Les Michael Roberts om den greske krisa.

For å få det hele til å virke på et vis, vil EFSF få myndighet til å godkjenne eller forkaste nasjonale budsjetter. Det er ikke for ingenting at noen har sagt at «dette var dagen da det europeiske demokartiet døde». For hvis ikke velgerne kan velge dem som avgjør statens inntekter og utgifter, hva er da vitsen med å stemme?

Italiensk fagbevegelse truer med generalstreik som svar på Berlusconis løfter til EU (l'Unità)

Italia vakler

Italia er det neste EU-landet som står i fare for å ikke klare forpliktelsene sine. Landets økonomi har vært skakkjørt under Mr. Bunga Bunga Berlusconi. I utlandet er folk mest opptatt av at han hele tida har seg med prostituerte og mindreårige jenter, og det er jo ille nok. Men for Italia som land er det mye verre at han har videreutviklet en svindeløkonomi der hans eget selskap Mediaset har gått i spissen. Skattefritak for de rike og for kjerka, lysskye kontrakter, smøring av nær sagt samtlige parlamentarikere, milliardhjelp til jordskjelvofre som havner i private lommer, økonomisk stagnasjon, er dessverre bare noe av elendigheten.

Og nå krever EU at Berlusconi «får skikk på sakene». De kunne like gjerne kreve at leoparden sluttet å ha flekker eller at haien sluttet å spise fisk. Signore B. har svart på kravet med å signalisere salg av offentlig eiendom og økning av pensjonalderen til 67 år. Han har tidligere ymtet frampå om å selge Colosseum og andre nasjonalmonumenter, så hva han tenker på denne gangen er ikke klart. Derimot er det helt klart at han ønsker å gjøre det lettere for bedriftene å si opp folk. Hvordan dette skal øke veksten eller bedre Italias økonomi har han ikke sagt noe om.

Men det som er klart er at det han lover EU verken har støtte i Italia eller vil føre til løsning av landets store problemer. «Planen» som ennå ikke en gang er en plan, vil bare føre Italia djupt ned i gjørma. Fagbevegelsen svarte øyeblikkelig med at dersom regjeringa kommer med forslag i tråd med Berlusconis brev, går vi til generalstreik.

Oljefondet ned i gjørma også?

EU vil gjerne ha andre land til å komme med virkelige penger til dette gjeldssluket, og da har de sett grådig etter Kina og det norske Oljefondet. Kina kommer nok, og vil kreve mange politiske og økonomiske motytelser. Og endelig får norske politikere og forvaltere et stort stygt høl å hive oljefondet ned i.

Vil du vite mer om hvorfor det er slik og hvorfor disse tryllekunstene ikke kan løse noe som helst, les Sammenbruddet.

Forrige artikkelNATOs humanitære krig i Libya
Neste artikkelVått og vilt
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).