Regnestykket som ikke går opp

0

I dag bruker Kina mer basisressurser enn USA. Av strategiske varer som korn, kjøtt, olje, kull og stål forbruker Kina mer av samtlige, med unntak av olje, der USA har et stort, men minkende forsprang. Kina bruker 25% mer korn enn USA. Kjøttforbruket er dobbelt så stort. Landet bruker tre ganger så mye kull og fire ganger så mye stål.

Kinas kullforbruk er allerede langt større enn USAs

Men sett at Kinas innbyggere skulle begynne å bruke like mye ressurser hver seg som det man gjør i USA. Dersom Kina skulle klare å opprettholde en vekst på 8% i året, vil den situasjonen inntreffe i 2035.

I så fall ville Kina for eksempel bruker 80% av det som i dag forbrukes av papir i hele verden. Farvel til verdens skoger.

Hvis Kinas kornforbruk per hode skulle nå amerikansk nivå i 2035, ville landet trenge 1,5 milliarder tonn korn, eller 70% av dagens kornproduksjon i verden.

Hvis 3 av 4 kinesere skulle ha hver sin bil, slik man har i USA, ville landet trenge 1,1 milliarder biler, eller 10% flere biler enn det finnes i hele verden i dag.

Et USA-liknende Kina i 2035 ville trenge 85 millioner fat olje om dagen. Verden produserer i dag ca. 86 millioner fat olje, og vil kanskje aldri klare å produsere mer enn det. Det var verdens oljeressurser.

Denne tabellen viser hvor mye Kina vil forsyne seg med av verdens ressurser i 2035 hvis landet skulle komme opp på amerikansk nivå

Jeg kan lese, og jeg kan den lille gangetabellen. Folkens: dette regnestykket går ikke opp. Den kapitalistiske vekstmodellen kan ikke holde løftene sine. Den amerikanske drømmen kan bare gjelde for et lite mindretall av menneskeheten, og selv der har drømmen nå blitt mer og mer lik et mareritt.

Og apropos: Occupy Wall Street-bevegelsen sprer seg over hele USA. Mer enn hundre demonstranter ble arrestert i Boston.

Nytt fra klassekampen i Hellas:

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=Cj6Xa_RYXK0&feature=player_embedded]

Arbeidsløsheten i Storbritannia har nådd sitt høyeste nivå på 17 år.

Og panikken blant kapitalistiske ledere i Europa sprer seg. Belgia og Frankrike ble for et par dager siden enige om å redde storbanken Dexia. Denne banken hadde angivelig verdier på nesten to ganger Belgias BNP, og var råtten til margen. Les Michael Roberts om dette.

Og les Sammenbruddet, som behandler alt dette og mye mer.

Forrige artikkelLitt statistikk – for dem som liker sånt
Neste artikkelKinesiske demonstrasjoner til støtte for Occupy Wall Street
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).