Supermakt på sotteseng

0

USA er ikke helt hva det var. For bare noen få år siden snakket amerikansk høyreside om «Det nye amerikanske århundret». Virkeligheten anno 2011 ser ganske annerledes ut. I Sammenbruddet ser jeg på hvor store problemer supermakta har, og hvor vanskelig det kan bli å komme ut av dem. Krisa rammer arbeiderklassen og den lavere middelklassen med full tyngde. Her er noen eksempler.

(Oppdatering: flere amerikanere synes de har det vanskelig, mens færre kinesere gjør det. Gallup.)

– I 2010 var 33 amerikanske stater og sju byer teknisk sett konkurs, i og med at de ikke kunne betale regningene sine. Det er bare fire stater som er sikre på å kunne betale regningene sine i 2012.

–  Hawaii er så fattig at det bare ble mulig å organisere suppleringsvalg til et ledig sete i Kongressen fordi 1,3 millioner dollar plutselig ble tilgjengelige. Og selv da hadde de bare råd til postvalg, valglokaler ble for dyrt.

Oregon har knapt penger til å klare seg gjennom de kommende to åra.

Arizona vurderer å avskaffe den statlig pålagte sjukeforsikringa for barn.

Sør Carolina vil som første stat sløyfe alle bevilgninger til AIDS- og HIV-programmer.

– 44,2 millioner amerikanere mottar matkuponger av regjeringa for å klare seg (juli 2011). Det er ny rekord. Se graf:

Rekordmange amerikanere må få matkuponger for å klare seg

California står for 13 % av USAs BNP og, dersom det hadde vært et eget land, ville staten ha vært blant de ti største økonomiene i verden, omtrent på linje med Italia. Men staten er de facto konkurs og har en gigantisk gjeld.

California, Texas, Arkansas, Missouri, North Carolina, New Mexico, Oklahoma og Sør Carolina har et antall mennesker godt over det nasjonale gjennomsnittet som opplever matmangel og til tider direkte sult.

Detroit var selve symbolet på amerikansk bilindustri på 1950-tallet og hadde nesten to millioner innbyggere. I dag har den knapt halvparten, og store deler av byen står som en spøkelsesby. Byen har 33.500 tomme hus.

Store deler av Detroit står som en spøkelsesby. Det er planer om storstilt riving.

– Wall Street Journal forteller at mange kommuner er så fattige at de ikke klarer å vedlikeholde veiene sine, men gradvis lar dem forfalle og «gå tilbake til naturen».

– Mellom 2000 og 2009 har andelen fattige barn økt med 18%, slik at hele 15 millioner barn levde under fattigdomsgrensa i 2009, et tall som antakelig har økt ytterligere i 2011.

– The National League of Cities sier at amerikanske kommuner vil mangle mellom 56 milliarder og 83 milliarder dollar for å klare oppgavene sine før 2012.  Og det er ingen som aner hvor disse pengene skal komme fra.

– Omsetninga av såvel nye som brukte boliger er fortsatt på et lavmål. Se grafen under.

Etter at boligbobla sprakk, har omsetninga av boliger i USA fortsatt å holde seg på et svært lavt nivå.

For et fall for et land som i 1945 grunnla etterkrigstidas verdenssystem, et land som ikke var en stor spiller i et internasjonalt stormaktsspill, men sjølve Spilleren. I 1945 hadde USA 50 % av verdens industri og 90 % av verdens gullbeholdning, da gull var grunnlaget for det internasjonale valutasystemet. USA var verdens bank og verdens fabrikk og verdens forbruker. 65 år seinere er landet forgjeldet, delvis avindustrialisert og på kanten av et økonomisk stup som ingen helt øyner dybden på.

Oppdatering 25.01.2012: Camden, New Jersy, City of Ruins.

Les mer om om årsaker og virkninger i Sammenbruddet.

Forrige artikkelOrkaner og global oppvarming
Neste artikkelSteigan på Bjørnsonfestivalen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).