oss 100 kroner!Gjennom ”klimaforliket” inngikk flertallet på Stortinget i 2008 en avtale om nasjonalt mål for utslippskutt. Målet er at de innenlandske utslippene ikke skal overstige 45-47 millioner tonn CO2 -ekvivalenter i 2020. Nå viser det seg at norske klimagassutslipp øker igjen. Totalt var utslippene i 2010 på 53,7 millioner tonn CO2 -ekvivalenter. Det er 4,8 prosent mer enn året før.
Norske utslipp ligger altså 16% over det nivået som stortingspartiene forpliktet seg til å nå i 2020.
Samtidig har regjeringen varslet at klimameldingen er utsatt til 2012. Opprinnelig skulle meldingen kommet i 2010, og den har vært utsatt to ganger allerede. Erik Solheim sier til Adressa at «Det blir veldig mye tautrekking departementene imellom. Alle er enige i målet om 20 prosent kutt, men samtidig kommer hvert enkelt departement til å arbeide for å få en minst mulig andel av klimagasskuttene innenfor sin sektor.»
I en rødgrønn regjering hadde man kanskje forventet at departementene konkurrerte om å innfri klimamålene, men slik er det altså ikke.
Her er det to alvorlige problemer:
1. De norske klimamålene for 2020 er altfor lite ambisiøse hvis målet er å hindre en global oppvarming på 2 grader.
2. Klimagassutslippene er kumulative. Jo lenger tid det går før en får til en utslippsreduksjon, jo mindre har den å si.
Stern-rapporten (2006), som ble skrevet av den britiske økonomen Nicholas Stern på oppdrag av den britiske finansministeren Gordon Brown, var svært klar i sine konklusjoner:
«Hvis det ikke blir gjort noe for å redusere utslippene, kan konsentrasjonen av drivhusgass i atmosfæren nå det dobbelte av før-industrielt nivå så tidlig som i 2035, noe som vil føre til en global temperaturøkning på over 2°C. På lang sikt er det 50 % sjanse for at temperaturen kan øke med mer enn 5°C.»
Forskerne regner med at et bærekraftig nivå på klimagasser i atmosfæren er 350 ppm (parts per million) CO2. I juli 2011 var nivået 392,39 ppm. Nivået har økt med rundt 2 ppm per år over lengre tid. Da Kyotoavtalen ble undertegnet i 1997 var det på 363,47 og da Københavnavtalen havarerte i 2009 var det på 387,35.
Så det er ingen overdrivelse å si at politikerne prater og lover, men klimagassutslippene fortsetter i et livsfarlig tempo.
«Politikere som er enige om togradersmålet på G20-møtet, lurer seg sjøl, når de ikke innser hva slags kutt det må innebære,» sa direktør John Schnellnhuber ved Potsdam-Institut für Klimafolgenforschung .
En FN-rapport viser at sjøl om alle de løftene som er gitt om utslippsreduksjoner mot formodning skulle bli innfridd, er det for lite for å holde temperaturøkningen under to grader.
Som sagt er det ønskelige nivået for CO2 i atmosfæren rundt 350 ppm. Men hvis utslippene fortsetter å øke i dagens tempo, vil det bare ta 30 år (2040) å komme opp i 450 ppm. Skulle klimagassene nå slike nivåer, er det ingen klimaforskere som tør å beregne hva slags temperaturøkninger vi kan få.
Dette handler om livsbetingelsene på jorda om en knapp generasjon. Det handler om våre barns og barnebarns liv. Og hva gjør våre politikere? De prater, de utsetter og de kappes om å redusere minst mulig.
