Rekordstor issmelting i Arktis

0

I 2011 blir det satt nye rekorder for issmelting på Nordpolen, på Grønland og i den norske fjellheimen.

Oppdatering 15.12.2011:

Forskere ble sjokkerte da de oppdaget stor metansmelting i Arktis. Drivhusgassen som er tjue ganger sterkere enn CO2 kommer boblende opp av sjøen som fontener.

The reality of changes to the Arctic has far outstripped most predictions. Only a few years ago, in the 2007 Intergovernmental Panel on Climate Change report, the bulk of models showed the Arctic ice cap surviving in summer until well past 2100. Now it’s not clear that the ice will survive in summer past 2020. The level of sea ice we saw this September, in 2012, wasn’t expected by the mean of IPCC models until 2065. The melting Arctic has outpaced the predictions of almost everyone – everyone except the few who were called alarmists.’

Les også: The Arctic Will Burn

(Oppdatering oktober 2011: Norsk Polarinstitutt meldte i oktober 2011 at polisen forsvinner mye fortere enn man hadde trodd.)

Det tyske magasinet Der Spiegel melder at polisen i Arktis har smeltet langt mer i år enn klimaforskerne hadde trodd den ville gjøre. De nyeste satellittdataene fra NASA viser at isen bare dekker halvparten så mye av polhavet som den gjorde i 2004. Dette er langt mer enn hva det internasjonale klimapanelet hadde antatt, sier Ursula Schauer fra Alfred-Wegener-Institut für Polar- und Meeresforschung in Bremerhaven.

NASA-forskeren Waleed Abdalati sier at – I år er forandringene i Nordishavet så store at vi må stoppe opp og spørre oss sjøl «Hva er det som skjer?» Området med is var 14. august 2011 27% mindre enn den gjennomsnittlige utstrekninga i årene 1979–2000. Bare rekordåret 2007 kan sammenliknes med dette.

Samtidig smelter innlandsisen på Grønland raskere enn noen gang. Tallene for 2011 er ikke klare ennå, men 2010 var et rekordår. Dr. Marco Tedesco som leder studiene av innlandsisen på verdens største øy sier at isen smeltet fortere enn noen gang tidligere og at smeltesesongen varte femti dager lengre enn normalt.

Rekordartet bresmelting på Grønland i 2010

Også i den norske fjellheimen får breene merke den globale oppvarminga.

NVE (Norges Vassdrags- og Energidirektorat) har siden 1998 målt tre isbreer i Lyngen . Det er Steindalsbreen, Koppangsbreen og Sydbreen i Lyngsdalen. På 11 år har breene i Lyngen trukket seg tilbake rundt 200 meter. Siden 1920 har Steindalsbreen blitt 1100 meter kortere.

I 1920 var kanten av Steindalsbreen ved den røde streken. Siden den gang har breen trukket seg tilbake ca 1100 meter. Bildet er fra 2008. Foto(c)Jan R Olsen.

De klimamodellene som ligger til grunn for vitenskapen om global oppvarming sier at oppvarminga vil få særlig store utslag i nordområdene. Men det som skjer nå går fortere og er mer dramatisk enn de mest pessimistiske hadde antatt.

Dette får naturligvis konsekvenser for stormaktskappløpet om kontrollen over Arktis.

Les om hva smeltinga betyr for havet.

Issmeltinga i Arktis frigjør uante mengder av forbudte giftstoffer. En rekke farlige giftstoffer, som nå er forbudt, er bundet i isen. Det gjelder stoffer som DDT, som Rachel Carson skrev om i Silent Spring, PCB med mer. Når isen smelter, vil disse giftstoffene bli frigjort, og ingen aner hva konsekvensene vil bli.

Oppdatering 7.12.2011:

Breene i Alpene smelter også fort

I følge BBC har isbreene i de franske Alpene blitt redusert med nesten 28% siden 1970-tallet.

Breene rundt Mont Blanc smelter raskt
Forrige artikkelTok miljøbevegelsen feil?
Neste artikkelOrkaner og global oppvarming
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).