Fattigdom og krise i EU

0

2010 var Europas år for bekjempelse av fattigdom og sosial utstøting. I forkant hadde EU undersøkt hvordan folk i medlemslanda så på sin egen situasjon. Mest pessimistisk var innbyggerne i Bulgaria, Ungarn og Romania, hvor mer enn seks av ti mente at mer enn en tredel av deres landsmenn er fattige.

I Hellas sa seks av ti at de har problemer med å klare de daglige utgiftene og gjeldsforpliktelsene. Rundt regnet en tredel av EU-borgerne mente at det var blitt vanskeligere å klare kostnadene til helse og omsorg for barn.

Et flertall av innbyggerne i Litauen (56 prosent) og Latvia (50 prosent) regnet med at den økonomiske situasjonen til familien deres vil bli verre de neste 12 månedene.
Vil folk klare en uforutsett utgift på 1000 € (ca. 8000 kr) det kommende året? Mange mente at de ville får store problemer med det: i Latvia 91 prosent, i Portugal 84 prosent og i Polen 80 prosent.

Men vel å merke: Dette var før de dramatiske budsjettkuttene som ble vedtatt i 2010 og i år, så i stedet for å bli et år for å bekjempe fattigdommen ble 2010 et år der fattigdommen i EU nådde nye høyder, og der grunnlaget ble lagt for enda mer fattigdom i framtida.

Utvikling av BNP i noen EU-land i 2010:


Kilde: Eurostat 2010

Mange har spådd euroens død, og det virker ikke så usannsynlig. En felles valuta forutsetter politisk enhet og felles økonomi. På tross av alle direktiver og rammeplaner som er pumpet ut fra Brussel, kan ikke Tyskland og Hellas sies å være deler av én og samme politiske enhet eller å ha en felles økonomi.

EU har ikke råd til å la Hellas ryke. Men Tyskland har heller ikke råd til å dekke tapene til Hellas. Tidsskriftet The Economist har beregnet at Hellas vil trenge nye lån på rundt 70 milliarder euro innen få år, og dermed vil komme opp i en gjeldsgrad på over 150 prosent.

Derfor er redningsplanen en bløff som har til hensikt å berolige investorer. Og skulle Spania komme i en liknende situasjon som Hellas, noe landet nesten er allerede, så finnes det ikke noe land i EU som kan garantere mot et sammenbrudd. Og ryker det først i Spania, så ramler dominobrikkene én etter én: Portugal, Irland, Ungarn, de baltiske statene, kanskje Italia. Og naturligvis Bulgaria og Romania. Det eneste lyspunktet for EU-landa er at Kina har begynt å kjøpe opp europeisk gjeld. Den politiske prisen EU må betale for en slik håndsrekning, vil bli tydelig etter hvert.

EU-landa har i dag gjeld til oppover pipa. Noen land har større gjeld enn bruttonasjonalprodukt per år. Og mange land har gjeld som ligger over EUs vedtatte maksimalgrense (60 prosent). Gjelda økte kraftig i 2009 fordi statene brukte mye penger på å hindre kollaps i bankvesenet. Disse pengene måtte de låne, og nå må de låne for å betjene gjeld. Italias gjeldsgrad er ikke mye mindre enn den til Hellas, og målt i euro er den fem ganger så stor. Og Italia har en elendig produktivitetsutvikling.

Gjeldsgrad i noen EU-land (Prosent av BNP)

Kilde: Eurostat

I 2010 meldte det amerikanske ratingbyrået Moody’s at alle de fem største statene som var rangert som AAA, risikerte å miste denne rangeringa. Det gjaldt USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Spania. Byrået bemerket tørt at de omstillingene som må til for å redusere gjelda, er av et slikt omfang at de vil «sette den sosiale stabiliteten på prøve», og fortsetter: «Vi snakker ikke om revolusjon, men om en krise så alvorlig at den vil tvinge regjeringene til å gjøre smertefulle valg som vil avsløre svakhetene i samfunnet.»

Det spørs om ikke opptøyene i England og Hellas bare er forvarsler om hva som vil komme når nedskjæringene i EU slår inn for alvor.

Et PS 31. august 2011:

Financial Times melder at Portugal varsler sine største kutt i offentlige budsjetter på femti år. Den sosialdemokratiske statsministeren Passos Coelho sier at det nasjonale helseprogrammet vil bli redusert med 15% i 2011 og i 2012. Tallet på offentlig ansatte vil bli redusert med 2% hvert år de nestre tre årsene.

PS 10. september 2011:

Der Spiegel melder om gatekamper i Thessaloniki i Hellas der politiet bruker tåregass mot folk som protesterer mot regjeringas brutale  nedskjæringsplan. Financial Times melder om at gresk økonomi krymper med 7,3%.

PS 1. november 2011

Det italienske statistiske byrået ISTAT melder at ungdomsarbeidsløsheten i Italia har nådd rekordhøye 29,3 prosent.

Forrige artikkelMøte om boka på Litteraturhuset i Oslo
Neste artikkelRødgrønn klimasinke
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).