oss 100 kroner!
Av M. K. Bhadrakumar.
De tre lekkasjene som ble oppdaget mandag ved gassrørledningene Nord Stream 1 og Nord Stream 2 som forbinder Russland med Tyskland – den ene etter den andre innen få timer fra hverandre i de eksklusive økonomiske sonene i Sverige og Danmark – var forårsaket av eksplosjoner. Sveriges utenriksminister Ann Linde tvitret at eksplosjonene «er konsekvenser av detonasjoner, sannsynligvis forårsaket av sabotasje. Vi fortsetter å samle inn informasjon og utelukker ikke noen årsak, aktør eller motiv.»
Sveriges statsminister Magdalena Andersson delte samme oppfatning og beskrev hendelsen som «et spørsmål om sabotasje», og la til at ingen versjon foreløpig er utelukket. Danmarks statsminister Mette Frederiksen har siden blitt sitert slik av Reuters: «Det er nå myndighetenes klare vurdering at dette er bevisste handlinger. Det var ikke en ulykke.» Tidligere ga danske myndigheter en uttalelse om at rørledningshendelsene ikke var forårsaket av en ulykke.
I mellomtiden har Radoslaw Sikorski, et medlem av Europaparlamentet og en tidligere polsk utenriksminister, takket USA for å skade Nord Stream-rørledningene. «En liten ting, men så mye glede,» tvitret Sikorski og la til: «Takk, USA.»
Sikorski siterte USAs president Joe Biden som hadde truet 7. februar før Russland begynte sin militære operasjon i Ukraina, at hvis Moskva handlet mot Kiev, «vil det ikke lenger være en Nord Stream 2. Vi vil få slutt på det». Da en journalist spurte Biden om å avklare, sa han gåtefullt: «Jeg lover deg, vi vil klare det.»
Det er faktisk rapporter om at to grupper amerikanske krigsskip nylig ble observert innenfor 30 km fra stedet for hendelsen der Nord Stream ble angrepet.
Ifølge Sikorski innsnevret skaden på Nord Stream Russlands handlingsrom, siden Moskva nå må snakke med landene som kontrollerer gassrørledningene Druzhba og Yamal – henholdsvis Ukraina og Polen – for å gjenoppta gassforsyningen til Europa.
De tyske sikkerhetstjenestene er av den oppfatning at bare en statlig aktør kunne ha skadet den undersjøiske rørledningen, noe som antyder at «dykkere eller en miniubåt» kunne ha installert miner eller eksplosiver på rørledningen. Da han ble bedt om å kommentere, var USAs utenriksminister Antony Blinken uforpliktende og sa «dette er første rapporter (om sabotasje) og vi har ikke bekreftet dem ennå. Men hvis det blir bekreftet, er det tydeligvis ikke i noens interesse.»
Fra USAs perspektiv, som Blinken sa det , mens det er «klare utfordringer i månedene fremover» når det gjelder Europas energiforsyning, «er det også en svært betydelig mulighet til å gjøre to ting.» Den første er å «endelig få slutt på Europas avhengighet av russisk energi» og den andre er å «akselerere overgangen til fornybar energi» slik at Vesten kan møte «klimautfordringen».
Det er klart at for Washington, fremover, er prioritet å innføre et pristak på russisk oljeeksport og «øke» forsyninger av LNG til Europa på et tidspunkt da USA ble verdens største LNG-eksportør i år, delvis på grunn av embargoen mot Russland påtvunget av Vesten. Og beslutningen om pristak trenger EU-godkjenning.
De geopolitiske konsekvensene er selvsagte. Angrepet på Nord Stream fant sted selv da folkeavstemningen startet mandag i Donbass, Zaporozhye og Kherson om disse regionenes tiltredelse til Russland. Søndag ga Biden en sterk uttalelse der han sa at USA aldri vil anerkjenne ukrainsk territorium som noe annet enn en del av Ukraina, og at «Russlands folkeavstemninger er en svindel».
Poenget er, som Sikorski påpekte, med Nord Stream dødelig skadet, hvis Russland skulle gjenoppta gassforsyningen til Tyskland i en tenkelig fremtid, kan det bare være gjennom sovjettidens rørledninger som går gjennom Polen og Ukraina. Men Warszawa og Kiev vil ikke være i humør til å samarbeide under de rådende omstendighetene.
I hovedsak mister Russland den innflytelsen de har over tysk politikk på et tidspunkt når en alvorlig økonomisk krise truer og det er økende etterspørsel etter å revidere Berlins beslutning mot idriftsettelse av Nord Stream 2. I forrige uke fant det sted store demonstrasjoner i Tyskland som ba om at idriftsettelse av Nord Stream 2 for å løse energimangel.
Når det gjelder den tyske ledelsen, har den heller ikke lenger en mulighet til å bite i det sure eplet og søke gjenopptakelse av russiske gassforsyninger (bortsett fra ved å tigge Polen og Ukraina om å samarbeide om gjenåpningen av Yamal- og Druzhba-rørledningene.) På den annen side, kansler Scholz’ tur til Gulf-regionen (Saudi-Arabia, UAE og Qatar) forrige helg for å søke etter flere oljeforsyninger ga ikke de resultatene han hadde håpet på.
Saudi-Arabia, som er på linje med Russland for å regulere oljeproduksjonen, opprettholder en tvetydig posisjon på den globale scenen når Vesten konfronterer Russland om total energiuavhengighet. I UAE oppnådde Scholz noe bedre resultater ved å signere en avtale om energisikkerhet, som sørger for levering av LNG før utgangen av 2022.
Fra et annet perspektiv har Nord Stream-rørledningene blitt deaktivert i et avgjørende øyeblikk i Ukraina-konflikten når det forventes en pause gjennom høsten fram til desember. Tenkelig gir dette et lite mulighetsvindu for dialog med Moskva. Det går rykter om at Scholz sin Gulf-turné også hadde som mål å søke hjelp fra Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman som har utmerkede forhold til Russlands president Vladimir Putin. (Prins Salman fikk nylig arrangert fangeutvekslingen nylig mellom Moskva og Kiev, hvor den russiske oligarken og politikeren Roman Abramovich ifølge en rapport i Wall Street Journal 23. september fungerte som mellommann.)
Poenget er at i enhver arkitektur for dialog mellom Europa og Russland, vil gjenopptakelse av russiske energiforsyninger for å lette den økonomiske krisen i Europa være et ledemotiv. Derfor hadde den som slo til mot Nord Stream en perfekt følelse for timing. Denne skammelige handlingen er statsstøttet, og den framhever bare at det er mektige krefter i Vesten som ønsker at konflikten skal forlenges og vil gå hele distansen, uansett hva som skal til, for å kvele enhver begynnende bevegelse som streber etter våpenhvile og dialog.
En slik «bevisst sabotasjehandling» trengte mye forhåndsplanlegging. Ikke overraskende sier Kreml at de er «ekstremt bekymret for hendelsen». Det som har skjedd er en del av den anglo-amerikanske sabotasjen av Istanbul-avtalen mellom Kiev og Moskva i slutten av mars, som forlenget krigen foreløpig med fem måneder.
I dette tilfellet har krigslobbyen fjernet pongtongbrua og sørget for at europeiske land ikke har noen midler til å gå tilbake nå for å skaffe seg russisk gass og redde økonomiene sine. Som den ungarske statsministeren Viktor Orbán bemerket sarkastisk, har de amerikanske oljeselskapene blitt «krigsprofitører». USA erstattet ikke bare den russiske energileverandøren, men tvinger europeerne til å betale 8-10 ganger kontraktsprisen med Gazprom.
