Nå handler det ikke lenger om klima. Dette er rå klassekamp.

0
Det folkelige opprøret ulmer i Europa. I Frankrike har det slått ut i åpne flammer. Shutterstock.

Årets møte i World Economic Forum (WEF) viser på en overtydelig måte at de rikeste multinasjonale selskapene i verden nå akter å bruke «klima» som et påskudd for å drive igjennom sin dagsorden og sikre sin politiske og økonomiske kontroll over kloden. Dette er den rikeste 0,001-prosentens beinharde klassekamp mot resten av oss.

Deres aganda skal drives og tvinges fram gjennom FN-systemet som WEF allerede har tatt nakketak på. Der heter det Agenda 2030, som er det statsminister Erna Solberg er ansatt for å holde på med. Det blir kalt «bærekraft» og det skal naturligvis skje «fordi klima». Men det har fint lite med både bærekraft og klima å gjøre. «Klima» og klimapanikk brukes bare som slegger som skal rive ned all motstand som ellers ville bli reist mot en så hensynsløs og massiv overføring av økonomiske ressurser og politisk kontroll som det vi nå står overfor.

Les: «Klimakur 2030» – et program for å rasere Norge

Her hjemme har disse planene fått sitt første konsentrerte uttrykk gjennom regjeringas Klimakur 2030, som ble presentert av det partiet som presterer å overgå FRP når det gjelder å være reaksjonært i internasjonale spørsmål, nemlig småpartiet Venstre.

Hva mener vi om global oppvarming og menneskelig påvirkning på klimaet?

Et par lesere har kritisert oss for å «svikte klimakampen» fordi vi ikke skriver så mye om klima som vi gjorde for eksempel i 2012–2013. Kritikken er uriktig. Men å gjenta det vi skrev for 6-7 år siden er å slå inn åpne dører. Nå er ikke problemet at folk ikke er oppmerksomme på menneskelig påvirkning på klimaet. Nå er problemet at dette brukes i en klassekamp som handler om noe helt annet.

La oss derfor presisere vårt redaksjonelle standpunkt:

Vi mener at det er grunnlag for å si at det pågår en global oppvarming og at for første gang i historien er den menneskelige påvirkninga så stor at den bidrar til denne globale oppvarminga.

Dette er vår beste vurdering av det forskningsbaserte materialet vi har vært i stand til å sette oss inn i. Men vi er ikke forskere, og vil ikke late som om vi er det. Skulle seinere forskning vise at vi tar feil når det gjelder klimaet, vil vi forandre oppfatning. Samtidig forsvarer vi falsifikasjonsprinsippet i vitenskapsteorien. Forskning skal prøve å falsifisere vedtatte sannheter, og jo mer en teori motstår falsifikasjon, jo sterkere står den. Forsøkene på å bringe kritikere til taushet, slik også NRK nå legger opp til, strider derfor mot grunnleggende vitenskapsteoretiske prinsipper. Hvis vi forutsetter at forskninga bak IPCC-rapportene er sunn, burde kritikerne få forskningsmidler for å prøve å falsifisere dem, og ikke bli stemplet som vantro.

Vi mener også at det pågår en så massiv rovdrift på hele økosystemet at det kan føre til sivilisasjonssammenbrudd i vårt århundre. Drivkraften bak dette er kapitalismens systemnødvendige evige vekst. Hvis man advarer mot menneskeskapt påvirkning av klimaet, og ikke vil avskaffe kapitalismen, så er man ikke seriøs. En «grønn kapitalisme» er en umulighet.

Naturen er sjefen

Vi mener samtidig at det er misforstått og en overdrivelse å hevde at all global oppvarming skyldes menneskelig aktivitet. Det er en overdrivelse av den betydninga vi mennesker har, som grenser til hybris. Det er naturen som er sjef. Klimaet på jorda har vekslet fra isplaneten til ørkenplaneten gjennom hundrevis av millioner år, fullstendig uten menneskelig påvirkning. I året 1816 var det ikke sommer i Norge eller på den nordlige halvkula. Det skjedde en umiddelbar og drastisk klimaforverring som førte til uår og katastrofale forhold, til epidemier og hungersnød. Årsaken var et eksplosivt utbrudd fra vulkanen Tabora i det nåværende Indonesia. Slike ting har skjedd mange ganger i historien. I årene 535 og 536 etter vår tidsregning skjedde det en liknende katastrofe da sola i to år «var uten styrke» og folk sultet i hjel i hopetall. Det skyldtes sannsynligvis også en vulkaneksplosjon. Naturen er sjef. Ingenting av det vi mennesker kan gjøre, bortsett fra atomkrig, kommer opp mot dette.

Det ville være uhyre overraskende og stride med all erfaring om ikke også naturen skulle ha noe av ansvaret for den globale oppvarminga vi opplever nå. Vi mennesker må nok nøye oss med å ha bare en del av «æren».

Men i dag handler det ikke om klima – det handler om en brutal klassekamp

Nå sier de rikeste milliardærene i verden med Michael Bloomberg og BlackRocks Larry Fink i spissen, EU-kommisjonen og World Economic Forum at de skal «redde klimaet». Men når man ser på hva de faktisk går inn for har det ingen slik effekt. Det de derimot gjør er å bruke det vi må kunne kalle klimapanikk til å trumfe igjennom en massiv overføring av makt, økonomiske og materielle ressurser og kontroll til organer som er kontrollert av milliardærene.

Sånn sett har Greta Thunberg rett når hun sier: «Dere hører på meg, men dere lytter ikke!» Hennes rolle er bare å markedsføre behovet for en sjokkdoktrine. Og ingen har heller tenkt å følge de kravene hun stilte i Davos. Hun krevde blant annet at selskaper og land skulle «umiddelbart og fullstendig trekke seg ut av fossil energi.» Og det skulle ikke «gjøres innen 2050, 2030 eller til og med 2021, vi vil at dette skal gjøres nå.»

Spør norske partier som beundrer Thunberg om de har tenkt å stanse oljeutvinninga i Nordsjøen fra dette øyeblikk, slik hun krever. Ingen av dem vil si ja til dette, for selv de innser at det ville være galimattias.

Agenda 2030 og Klimakur 2030

Det som derimot skjer er en massiv kampanje for å bruke «klima» som slegge for å slå i stykker de siste restene av demokrati og nasjonal sjølråderett for å tvinge gjennom en privatisering av almenningen som det aldri hadde vært mulig å få aksept for hvis det ikke var for «klima».

Les: Milliardærklubben vil omdanne kapitalismen innen 2030

I multimilliardærenes verden er de våre rette hyrder til å lede den menneskelige saueflokken inn på den rette vei. Dette kommer veldig klart fram i 2020-utgaven av Davos-manifestet:

«Et selskap som har en multinasjonalt virksomhet, tjener ikke bare alle interessenter (stakeholders) som er direkte engasjert, men fungerer selv som en interessent – sammen med regjeringer og sivilsamfunn – i vår globale fremtid. Korporasjonenes globale statsborgerskap krever at et selskap utnytter kjernekompetansen, sitt entreprenørskap, sine ferdigheter og relevante ressurser i samarbeid med andre selskaper og interessenter for å forbedre verdenssituasjonen.»

Dette er Agenda 2030. Det er for dette formålet World Economic Forum har inngått et partnerskap med FN som gjør at de multinasjonale selskapene nå vil være representert i og ha ei styrende hand med i alle viktige FN-fora.

Werner Hoyer, som er president for European Investment Bank, forklarer denne strategien på Project Syndicate. (Project Syndicate er sponset av blant annet George Soros og Bill og Melinda Gates.) I artikkelen How to Finance the Green Transition skriver han:

«Gitt omfanget av klimakrisen, beveger vi oss ikke så raskt som vi burde være. Vi har sittet fast i andre gir for lenge. Å få fart på endringstakten vil kreve en kombinasjon av innsats fra alle aktører, offentlige og private.

Heldigvis er det allerede en voksende privat sektor koalisjon dedikert til å bekjempe klimaendringer, gjennom arbeidet med Climate Finance Leadership Initiative (CFLI). Ledet av Michael Bloomberg, FNs spesialutsending for klimahandling, ble CFLI opprettet for å mobilisere privat kapital på globalt nivå som svar på denne kritiske saken. Denne måneden ga CFLI ut en ny rapport, Financing the Low Carbon Future, som skisserer måter grønn finans kan skaleres opp for å støtte en ordnet overgang til en lavkarbonøkonomi, og identifiserer muligheter for offentlig-private partnerskap for å oppfylle målene for klimaavtalen i Paris i 2015.»

Bloomberg er en av verdens absolutt rikeste mennesker. I 2019 plasserte Forbes ham på 8. plass blant verdens milliardærer. I 2017 etablerte han Bloomberg Global Business Forum, som han knyttet til Clinton Global Initiative, og med Bill Clinton som første taler. Der var også Verdensbankens direktør Jim Kim og lederen for UN Framework Convention on Climate Change Patricia Espinosa.

De multinasjonale selskapene har vi WEF tatt kontroll over FN-systemet gjennom en «partnerskapsavtale», og de vil bruke dette til å drive gjennom sin agenda via verdensorganisasjonen.

Dette er rå klassekamp fra milliardærene sier, og det bekrefter igjen det milliardæren Warren Buffett har sagt:

Det pågår en klassekrig, det er riktig. Men det er min klasse, den rike klassen, som fører denne krigen – og vi vinner.

Klimakur 2030 skal rasere norsk landbruk og matproduksjon «fordi klima».

«Klimakur 2030» – et program for å rasere Norge

Regjeringas Klimakur 2030 er en del av denne klassekrigen. Med «klima» som påskudd tar Solbergregimet med globalistpartiet Venstre i spissen sikte på i løpet av ti år å rasere og forvandle Norge til det ugjenkjennelige. Norsk lanbruk og det norske kulturlandskapet skal ødelegges, utvilsomt til glede for globale agrobusiness. Fjellheimen og skjærgården skal sprenges i stykker og gjennomskjæres av anleggsveier for å bygge en vindindustri som bare spekulantene har interesse av. Og strømprisene skal mangedobles, noe som ikke minst de fattigste familiene vil oppleve som et hardt inngrep i dagliglivet.

Og ikke glem at Emmanuel Macrons ekstraskatt på drivstoff var en såkalt «klimaskatt», og at den utløste den største klassekampen i nyere europeisk historie gjennom de gule vestenes opprør. Underklassene, pensjonistene og periferien i Frankrike har gått til opprør mot overklassens «klima»politikk fordi den først og fremst er de rikes kamp mot de fattige. Når Solberg & co år tredoblet strømprisene her til lands, blir det nok gule vester å se her også. Foreløpig er det utkantnorge, og ikke minst folk på Frøya som har reist opprørsfanen. Måtte det bli mange flere.

Nå handler det ikke om «klima». Det pågår en voldsom klassekamp og kamp for å ta fra oss de siste restene av nasjonal sjølråderett og demokrati. I den kampen bør man samle alle som kan samles på de undertryktes side, uansett hva de måtte mene om årsakene til den globale oppvarminga.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelTyrkia prøver, men mislykkes i å stoppe Syrias framgang i Idlib
Neste artikkelDe mektige frykter ikke Trump og de frykter ikke Bernie. De frykter deg.
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).