Norge, Polen og George Soros

0

Polen og Norge forhandler for tida om en pott på over 800 millioner euro med EØS-midler. Summen tilsvarer over 7 milliarder norske kroner. Men forhandlingene har gått i vranglås. Grunnen er at regjeringen i Polen vil ha politisk kontroll over den delen av midlene som skal gå til sivilsamfunnet.

Dette skriver ABC Nyheter.

Soros-stiftelsen i Polen

Polen ønsker sjøl å ha kontroll over denne enorme pengesummen, men for tida forvaltes den av noe som kalles Batory Foundation, som er en stiftelse som er opprettet av milliardæren og spekulanten George Soros.

Stefan Batory Foundation, som er oppkalt etter den polske kongen Stephen Báthory, ble opprettet i 1988. Det er en politisk stiftelse som tok sikte på å trekke Polen inn i den vestlige innflytelsessfæren etter sosialismens sammenbrudd.

Egil Lejon skriver om Stafan Batory og Batory Foundation på steigan.no:

Det polsk-litauske samveldet under Stefan Batory (1576 –1586) var det historiske høgdepunktet for denne storpolske draumen. (Soros-foundation i Polen har namn etter denne brutale herskaren – og „Stefan Batory Foundation“ har like sidan etableringa i 1988 motteke rundhanda finansiering frå „The German Marshall Fund of the United States“, „Charles Stewart Mott Foundation“, „Ford Foundation“, „Open Society Foundations“ , «National Endowment for Democracy» og „Rockefeller Brothers Fund“ – samt EØS-midler frå Noreg.)

National Endowment for Democracy er CIAs front for å gi penger til NGOer som kan bidra til regimeskifte. Det tyske Marshall-fondet i USA er et verktøy for tysk og amerikansk imperialisme i Øst-Europa.

Batorystiftelsen har støttet og støtter et stort antall NGOer og trener opp folk i stiftelsens angivelig visjoner og mål. Stiftelsen har hovedkvarter i Polen, men driver også et tilsvarende arbeid «for demokratiske forandringer» i Hviterussland.

Det er også verdt å merke seg at på forsida av stiftelsens nettside (april 2017) ligger et dokument som er en polemikk mot Minsk-avtalen om Ukraina og en propagandabrosjyre mot den såkalte «russiske aggresjonen mot Europa».

Der går det også fram at det er EØS-midlene fra Norge som brukes til å støtte NGOer som svarer til Batorys prinsipper. Rapporten sier at 667 slike NGOer har fått støtte på denne måten.

Norge er den dominerende bidragsyteren til fondets aktiviteter 97% med Open Society Foundation (Soros) som nummer 2.

Når Norge har gitt penger til stiftelsen, har verken Norge eller Polen noen som helst kontroll over midlene. De styrer fullt og helt av Batorystiftelsen. En liten del av midlene kommer fra teknologiselskapet Prakuj, som driver internettjenester over hele Øst-Europa.

Men hvorfor gir Norge EØs-midlene til en Soros-stiftelse i Polen? Frelsesarméen skrapte i overflaten av dette da de spurte statsråd Vidar Helgesen om hvorfor ikke de kunne få støtte til arbeid i Polen. Helgesen svarte at «Årsaken er at tildelingen av midlene går gjennom Batory Foundation, som utelukker kirkelige organisasjoner fra å søke.» Men han svarte ikke på hvorfor Norge gir alle disse pengene til Batory.

Nettsidene til forvaltninga av EØS-midlene forteller om støtten til Batory, men sier ingenting om hvorfor Norge valgte å gjøre det slik eller hvem i Norge som har bestemt dette.

Bloomberg skriver at Norge planlegger å gi Batory 809,3 milloner euro fram til 2021.

Polen, det vil si Batory, er største mottaker av EØS-midler fra Norge. Frank Bakke-Jensen (H) sier til Bloomberg at Norge ville ha en uavhengig institusjon med god kjennskap til sivilsektoren i Polen til å fordele pengene.

Soros er uavhengig av den polske regjeringa, det skal han ha, men det er vel omtrent så langt uavhengigheten strekker seg. Det er også strid om infiltrasjonen til Soros i Ungarn, i Makedonia og i andre land på Balkan. At Soros i nært samarbeid med CIA spilte en nøkkelrolle i statskuppet i Ukraina er for lengst dokumentert.

Noen som kaller seg DC Leaks har publisert 2500 dokumenter fra serverne til stiftelsen til multimilliardæren George Soros, Open Society Foundation (OSF).  Dokumentene viser blant annet hvor djupt og i hvor stor grad George Soros personlig var med på å styre utviklinga i Ukraina i forbindelse med Maidan-kuppet. Soros sponset en lang rekke av NGOene som var aktive under Maidan, og han og hans NGO-ledere deltok i detaljerte og omfattende møter med praktisk talt alle lederne av Maidan-kuppet, samt USAs ambassadør Geoffrey Prat, som også spilte en sentral rolle i kulissene.

Den ukrainske avleggeren av OSF, International Renaissance Foundation (IRF) gikk i spissen for å skape det de kalte «Det nye Ukraina».

Men hvorfor øser Norge norske skattemilliarder over i stiftelsene til Soros, og hvem i Norge er det som har sørget for at det er blitt slik? Hvorfor er det ingen åpenhet i Norge om forvaltninga av så svære summer? Og hvorfor er det ingen debatt?

 

Forrige artikkelFinansspekulanter bak krisa i Norske Skog
Neste artikkelLibyakrigen – den største politiske skandalen i moderne norsk historie
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).