NATO-landet Tyrkia og NATO-sjef USA fortsetter å være på kollisjonskurs i Syria. 25. april bombet tyrkiske fly stillingene til kurdiske YPG i nærheten av byen Al-Malikiyah i det nordlige Syria.
YPG sier at bombene traff et kommunikasjonshovedkvarter, et mediasenter, en lokal radiostasjon og noen militære stillinger. Ifølge prokurdiske kilder ble omlag 20 mennesker drept i bombardementet. YPG er USAs allierte i Syria og samtidig regner Tyrkia dem som en forlengelse av PKK og som terrorister.
Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan sier at angrepet var varslet overfor USA og Russland. Men Pentagon sier at angrepet ikke var godkjent av antiIS-koalisjonen og at «den dessverre førte til tap av menneskeliv hos våre partnerstyrker».
Litt av noen allierte, Tyrkia og USA! De bomber hverandres allierte og beskylder hverandre for overgrep og forsøk på statskupp. Hadde ikke Tyrkia vært så viktig for NATO, ville USA for lengst ha utropt Erdoğan til «månedens Hitler».
Både USA og Tyrkia ønsker å dele opp Syria, men de har to fullstendig kolliderende strategier. I Ankara ser man opplagt USAs strategi som en fare for Tyrkias indre sikkerhet og statlige integritet.
USA fortsetter sin seks år gamle, og så langt mislykte, krig for regimeskifte i Syria. Donald Trump fortsetter i Barack Obamas spor, og det eneste de oppnår er mer krig og ødeleggelse og enda flere tapte menneskeliv. Men slikt betyr lite for de humanitære korsfarerne i Washington.
Og Tyrkia fortsetter å følge sin drøm om å gjenreise det osmanske riket. Med et flertall i folkeavstemninga, om enn svært knapt, mener Erdoğan tydeligvis at han har ryggdekning for en mer aggressiv politikk.