Hvor har de franske kandidatene sin styrke?

0

I det de franske velgerne går til urnene for å stemme over hvilke kandidater som skal gå til den andre og avgjørende runden i presidentvalget, er det interessant å se hvordan kandidatenes styrke fordeler seg i landet.

Avisa Sudouest har brukt tallene fra meningsmålingene til å lage disse kartene:

Det går klart fram at Marine Le Pen og hennes Front National har sin styrke i nord og sør, mens de er direkte svake i en akse fra Bretagne mot grensa til Sveits, inklusive Paris. Dette er derimot områder der Emmanuel Macron og François Fillon står sterkt. Jean-Luc Mélenchon står derimot sterkest i Normandie og Aquitaine.

Enda mer interessant blir dette dersom en sammenlikner disse kartene med Libérations kart over fattigdommen i Frankrike:

Da ser vi at Le Pens styrke er i de fattigste regionene i Frankrike, mens Macron og Fillon står sterkest i de mer velstående regionene. Andre undersøkelser viser at 44% av de arbeiderne som velger å stemme vil velge Le Pen. Og det er nettopp blant arbeiderne hun står sterkest. 42% av arbeiderne ser ut til ikke å ville stemme.

Undersøkelsen viser at Macron er den som står sterkest blant toppledere, mens Fillon står sterkest blant pensjonister. Mélenchon har sin største støtte blant funksjonærer i mellomsjiktet.

Avisa The Guardian har her en oversiktsartikkel som sammenlikner de fem fremste kandidatenes politikk på ulike områder.

Men som jeg har vist tidligere: Uansett hvem av dem som måtte vinne, er Frankrike et land som står til nakken i økonomiske og sosiale problemer og det skal noe helt annet til enn et presidentvalg for å gjøre noe med dem.

Forrige artikkel– Leger uten grenser har ingen folk i krigssonen i Syria, de bare gjengir pressemeldinger fra White Helmets
Neste artikkelHovedsaken i det franske presidentvalget: Nasjonal suverenitet
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).