Vippepunkt i klimasystemet

Erik Plahte

Av Erik Plahte

Den globale middeltemperaturen øker, mer eller mindre regelmessig, ettersom vi spyr stadig mer CO2 ut i atmosfæren.  Men sett at temperaturen plutselig begynte å øke raskere og fortsatte å øke raskt selv om verden etter voldsom innsats klarte å stanse utslippene nesten helt. Da ville vi høyst sannsynlig ha passert et såkalt vippepunkt. Mens vi nå kan forutsi med en viss sikkerhet hvordan temperaturen vil øke med økende utslipp, ville klimaet etter at vippepunktet var passert, utvikle seg på en måte vi i liten grad ville kunne forutsi og verken bremse eller stanse.

Skremselspropaganda, vil noen si, svartmaling, det er å male fanden på veggen, klimahysteri. Dessverre, det er ikke slik. Får vi ikke temperaturstigninga under kontroll, og det raskt, er det stor fare for at noe slikt kan skje. Det finnes en lang rekke delprosesser i Jord-systemet som kan komme ut av kontroll dersom den globale temperaturen blir høy nok.

Klimasystemet har mange vippepunkt

I et så komplisert system som klimasystemet, med et stort antall variable, foregår det en lang rekke prosesser samtidig. Atmosfæren, jordskorpa og havet varmes opp og avkjøles og utveksler varme, lufta blåser hit og dit, is og snø smelter og fryser. Det fins en lang rekke lokale prosesser med positive tilbakekoplinger som kan innebære vippepunkt dersom den globale temperaturen blir høy nok. Men selv om prosessene er lokale, som f.eks. at Grønlandsisen smelter, vil det få følger for hele Jorda om de passerer et vippepunkt.

Figur 1. Mange mulige vippepunkt er knytta til arktiske områder (Lenton m.fl. 2012).

Det er i og rundt Arktis klimaet endrer seg mest og raskest. Klimaforskerne har etter hvert avdekka mange prosesser som kan tenkes å forårsake vippepunkt (Figur 1). Jeff Ridley m. fl. har kjørt en rekke simuleringer av Grønlandsisen med modellen HadCM3 som omfatter vekselvirkningene mellom atmosfæren og havet. Intil nylig var massebalansen til Grønlandsisen positiv, isdekket økte. Men i de siste årene har den blitt negativ. Modellanalyser utført av A.Robinson m.fl. tyder på at ved en global temperatur på 0,8-3,2 °C (beste estimat 1,6 °C) over førindustrielt nivå, ligger det et vippepunkt for Grønlandsisen. Dette er ikke tankespinn om en fjern framtid. Om utslippene av CO2 fortsetter i fire år, vil vi allerede ha nådd Paris-målet på 1,5 °C, ifølge siste analyse fra Carbon Brief. Øker temperaturen over dette, vil isen smelte ned helt til alt er borte, selv om det skulle lykkes å stabilisere CO2-nivået i atmosfæren. Raskt vil det ikke gå, det kan ta fra 500 til mange titalls tusen år, avhengig av hvor mye CO2 vi fortsetter å spy ut. Men da vil vi ha satt i gang en prosess som bare lar seg stanse om det lykkes å minske CO2-nivået ved å fjerne store mengder CO2 fra atmosfæren.

Slik kan et vippepunkt oppstå

Vippepunkt er egentlig verken uvanlige eller vanskelige å forstå. Tre eksempler illustrerer fenomenet.

Første eksempel. Anta vi begynner å høste av en fiskebestand. Fisker vi lite, minsker bestanden litt. Fisker vi mer intensivt, blir bestanden enda mindre. Slutter vi å fiske, vil bestanden ta seg opp igjen til opprinnelig størrelse. Men om vi fisker for mye, blir bestanden så liten at den ikke lenger klarer å opprettholde seg selv. Selv om vi stanser fisket helt, vil bestanden dø ut. Reproduksjonen er for liten til å opprettholde bestanden. Det blir færre fisk, reproduksjonen blir enda mindre, osv helt til all fisken har dødd ut. Det blir denne selvforsterkende prosessen, ikke vårt kontrollerte fiske, som styrer størrelsen på bestanden.

Andre eksempel. Vi skal tømme en dam for vann, og graver en liten renne. Vannet renner langsomt ut. Vi graver renna litt dypere, vannet renner litt raskere, osv. Til slutt når vi et punkt der strømmen blir så stri at den river med seg jord og stein, renna blir videre, strømmen enda striere, osv selv om vi ikke graver et eneste spadetak lenger. Fra da av er det den selvforsterkende prosessen stri strøm, videre renne, striere strøm, enda dypere renne osv, som bestemmer hvor stri strømmen og hvor dyp renna blir.

Tredje eksempel. Når atmosfæren blir varmere på grunn av fortsatte utslipp av CO2, smelter mer snø og is fra breene, og iskanten trekker seg tilbake. Når det snø- og isdekte arealet minker, ser området mørkere ut og absorberer mer av solenergien. Hvit snø og is reflekterer jo det meste av strålinga. Da blir lufta enda varmere, enda mer snø og is smelter, området blir enda mørkere, osv, osv. Følgen blir at temperaturen øker raskere. Stanser vi CO2-utslippene, kan breene stabilisere seg igjen, men i motsatt fall kan temperaturen øke forbi et punkt – et vippepunkt – der denne tilbakekoplinga bli så kraftig at det ikke lenger lar seg gjøre å stabilisere lufttemperaturen ved å stanse utslippene av CO2. Den positive tilbakekoplinga vil ha overtatt kontrollen: temperaturen øker, isdekket krymper, og begge forsterker hverandre. Hele prosessen stanser kanskje ikke før i en fjern framtid da all isen er vekk og temperaturen har stabilisert seg på et høyere nivå.

I alle tre eksemplene er det en positiv tilbakekopling som driver en selvforsterkende prosess som kan destabilisere systemet dersom den blir kraftig nok. Et ytre pådriv endrer systemet langsomt og kontrollert – men bare opp til et visst punkt, vippepunktet. Før vippepunktet blir nådd, holdes den destabiliserende prosessen i sjakk av andre, stabiliserende prosesser. Men om pådrivet passerer vippepunktet, er løpet kjørt. Da overtar den positive tilbakekoplinga, og den selvforsterkende prosessen ikke lar seg ikke lenger holde i tømme, ikke engang ved å fjerne pådrivet.

Slik kan et vippepunkt i klimasystemet arte seg

Figur 2 er min variant av et idealisert diagram mange klimaskribenter gjengir. Den grønne og røde kurva i figuren viser den globale temperaturen ved ulike CO2-nivåer. Grønt betyr stabil, rødt utstabil. (Husk at en likevekt kan være stabil eller utstabil. En ball vil ligge i en stabil likevekt i en grop, eller i en utstabil likevekt på ryggen mellom to groper.) For noen CO2-nivåer er det to stabile likevektsverdier med en ustabil imellom. (Se godt etter, det er en grønn del av kurva i den øverste, mørke delen av diagrammet.) Grønne piler betyr at de stabiliserende prosessene er sterkest, røde at de destabiliserende er sterkest. Lengden på pilene indikerer den relative styrken til den dominerende prosessen. Når Jorda er i tilstandene 1 og 2, er systemet i stabil likevekt. I tilstanden 3 er det ingen likevekt, alt er i forandring. Jorda er på vei oppover i diagrammet, temperaturen øker uavhengig av CO2-utslippene.

Figur 2. Mulige likevektsegenskaper til et system med vippepunkt. Se teksten.

Tenk deg at Jorda er i den stabile tilstanden 1.  Om temperaturen av en eller annen grunn – f.eks. El Niño – skulle øke litt, vil stabiliserende prosesser knytta til negative tilbakekoplinger drive temperaturen ned igjen til likevektsnivået. Men det fins også destabiliserende prosesser, f.eks. nedsmelting av Grønlandsisen og annen snø og is, som er knytta til positive tilbakekoplinger. Etter hvert som CO2-nivået øker på grunn av menneskeskapte utslipp, og Jorda flytter seg i diagrammet mot tilstanden 2 langs den stiplede, blå kurva, blir den destabiliserende prosessen sterkere og sterkere, så det stabiliserende overtaket blir svakere og svakere (kortere piler).

I tilstanden 2 har den destabiliserende, positive tilbakekoplinga – slik som nedsmelting og oppvarming på grunn av større mørk overflate – blitt så sterk at det er bare såvidt de stabiliserende prosessene klarer å holde den i sjakk. Jorda kommer nærmere og nærmere den røde greina av likevektskurva. Langs den røde likevektskurva dominerer den positive tilbakekoplinga. Om temperaturen får et så stort kikk at den havner over den røde kurva – og dit er det ikke langt – er løpet kjørt. Det hjelper ikke engang å redusere CO2-nivået. Da vil den positive tilbakekoplinga uansett overta kontrollen. Det lar seg ikke gjøre å krysse den røde linja en gang til og komme ned igjen til noe i nærheten av dagens tilstand. Jorda havner i tilstanden 3 på full fart mot en mye høyere temperatur.

Det samme vil skje dersom CO2-nivået øker over den kritiske verdien slik at Jorda havner hejlt til høyre for den grønne delen av kurva. Da har den positive tilbakekoplinga blitt så sterk at den fullstendig dominerer de stabiliserende prosessene. Situasonen er rett og slett ikke stabil lenger, det finnes ikke engang noen likevekt. Temperaturen og nedsmeltinga vil øke raskt, og antakelig ikke stanse for alt har smelta vekk. Da vil det samtidig ha blitt ganske godt og varmt.

Det kritiske CO2-nivået, der kurva går over fra grønt til rødt, er et vippepunkt av den farlige typen. Det som skjer når CO2-nivået passerer vippepunktet, er at den kontrollerte prosessen (oppvarming på grunn av økende CO2-nivå) blir dominert av en ukontrollerbar, selvforsterkende prosess drevet av den positive tilbakekoplinga (minkende isdekke, større mørk flate, økende temperatur, enda mindre isdekke, osv).

I den øvre, mørke delen av figuren kan du skimte ei grønn kurve. Mørket symboliserer at dette høye temperaturområdet er ukjent land. Klimamodellene beskriver ganske bra hva som skjer så lenge Jorda ligger på den nederste grønne kurva. Der har vi observasjoner og data som modellene kan kalibreres og testes mot. Men hvordan forholdene vil bli på en mye varmere Jord har vi bare usikre forestillinger om. Vi kan se for oss at snø og is vil smelte vekk, havnivået vil stige med flere meter, arter vil forsvinne i skremmende tempo, store områder blir ubeboelige på grunn av varme og tørke, osv osv. Men om temperaturen til slutt vil stabilisere seg på et mye høyere nivå, hvor varmt det vil bli og hvor lang tid det vil ta, aner vi ikke. Jorda vil for alltid ha forlatt den ganske stabile tilstanden den har hatt gjennom hele Holocen – tidsalderen etter at siste istid tok slutt – og være på full fart inn i en ustabil og ukjent framtid. Slik er det å leve i Anthropocen – menneskets tidsalder – der menneskelig aktivitet for alltid har fjerna oss fra den stabile Holocen vi har hatt siden slutten av siste istid.

Kan man forutse at et delsystem på Jorda næmer seg et vippepunkt?

Til en viss grad, ja, dersom klimamodellene er til å stole på. Men de har stor usikkerhet. Å forutsi hva som kommer til å skje i framtida, hvis, hvis, er alltid krevende. Det innebærer å bruke en modell på en situasjon der vi ikke veit sikkert hvor godt den fungerer. En annen mulighet er å analysere de raske klimavariasjonene. I Figur 2 ser du at langt fra vippepunktet er de stabiliserende prosessene sterke. Kortvarige klimavariasjoner vil være små og raske. Jo nærmere vippepunktet en kommer, desto svakere er de stabiliserende prosessene sammenlikna med de destabiliserende. Følgen er større variasjoner i klimaet, og det vil ta lengre tid før likevekta er gjenoppretta etter et utslag. Ved å analysere dette kan en forutsi om klimaet nærmer seg et vippepunkt, antakelig med stor usikkerhet.

Vippepunkt er skumle saker – av flere grunner

Vi har alt sett at når et ytre pådrag (CO2-nivået) passerer et vippepunkt, kan en ukontrollerbar, selvforsterkende prosess bli dominerende slik at det ikke lenger er det kontrollerte CO2-nivået som bestemmer om temperaturen vil fortsette å vokse eller stabiliseres. Men det fins mange delsystem i klimasystemet som har vippepunkt (Figur 1). Om et av dem passerer vippepunktet, kan det føre til at andre også når sine vippepunkt (Figur 3) og gjør utviklinga enda mer ustabil og uforutsigbar.

Figur 3: Fem delsystem med mulige vippepunkt som påvirker hverandre (Y. Cai m. fl. 2016).

Samfunnet har selv passert et vippepunkt

Verden før den industrielle revolusjon kan fortone seg som alt annet enn stabil, med folkevandringer, evinnelige kriger, sultkatastrofer, pestutbrudd og stadige epidemier. Likevel var det økonomiske systemet grunnleggende ganske stabilt. Konger og keisere, føydalfyrster og paver brukte overskuddet til å føre krig, bygge slott og katedraler og til å leve i sus og dus, ikke til å utvikle produksjon og næringsliv. Den kapitalistiske økonomien derimot, må hele tida vokse. Dette skyldes en positiv tilbakekopling, en selvforsterkende og destabiliserende prosess der kapital må bli til mer kapital, som må bli til enda mer kapital i en evig prosess.  Overgangen fra førkapitalistiske til kapitalistiske produksjonsforhold innebar derfor å passere et vippepunkt fra en relativt stabil situasjon til en evig utstabil økonomisk og sosial utvikling. Så lenge kapitalens vekstkrav eksisterer kan verken økonomien, de sosiale forholdene (klasseforholdene), ressursforbruket, klimaet eller miljøødeleggende prosesser la seg stabilisere innafor ramma av de ressursene Jorda byr på.

  16 kommentarer til “Vippepunkt i klimasystemet

  1. 21. april 2017 klokka 05:42

    Den siste samtalen med Terje Bongard i NRK radio blir nå liggende tilgjengelig for publikum i 10 år: https://radio.nrk.no/serie/mellom-himmel-og-jord/DMTL04000417/22-01-2017#t=17m56s

    Skulle noen ønske den som lydfil kan jeg oversende den.

    Bongard påpeker i samtalen hvorfor vi mennesker ikke er i stand til å ta innover oss klimakunnskapen emosjonelt. Vi er simpelthen ikke evolvert for dette.

    Samtidig ligger løsningen ikke i partidemokratiet, men i InnGruppe-Demokratiet (IGD), som er et økonomisk demokrati som sender den kapitalistiske økonomien til de evige jaktmarker.

    Plathe tar et klart standpunkt mot kapitalismen, men dessverre har han ikke frontet noe klart forsvar for IGD. Dette er synd, da det kun er IGD-nettverket som har styrke nok til å tøyle menneskets nedarvede og meget destruktive atferds-motiver.

    Takk ellers for en meget lettforståelig artikkel, om enn noe lang, annet enn for de som tilfeldigvis våkner lys våkne kl. 04:30 en fredags morgen.

  2. Jms
    21. april 2017 klokka 09:07

    Olje er ikke bare en forbruksvare eller industriell innsatsfaktor. Via petrodollar-systemet utgjør olje også en dypt integrert finansiell faktor i verdensøkonomien. I realiteten er dette et system i systemet, som har lite og ingenting å gjøre med kapitalisme og frihandel.

    Petrodollar-systemet er så viktig for USA, og mange andre land, at et reellt arbeid for å fase ut petroleum neppe vil skje før reservoarene er så nedtappet at det tvinger seg frem.

    Utslippene av avgass fra petroleum vil derfor fortsette, og sannsynligvis øke i de kommende år, frem til tilgangen reduserer forbruket.

  3. SH
    21. april 2017 klokka 10:07

    Man har mye historikk når det gjelder vippepunkt. Det er laget grafiske kurver som viser endringer i temperatur (og i CO2 innhold) gjennom de siste 1 million år utifra isborringer utført på steder som Sydpolen og Grønnlandsisen (er det vel). Jorden har hatt 10 istider i løpet av den siste million år. Og det samme mønster i temperaturendringer har gjentatt seg ganske regelmessig disse 10 gangene.Inneværende varme periode er litt uregelmessig, vi skulle nå allerede ha vært på vei inn i en ny istid. Visse forskere sier at dette skyldes jordbrukets utbredelse hvor skog ble hugget ned og ble erstattet med eng (skog absoberer varme, eng reflekterer lys/varme). Det kan se ut som vendepunktet kommer når nordpolen smelter, da kan det hende at golfstrømmen stopper opp og dette utløser en ny istid. Når det er på det kaldeste under istiden, foregår det en oppvarming av det vann som ligger under nordpolen ved at dette vann varmes opp av varme fra jordens indre. Iskappen virker isolrende. Til slutt brister isen ved Bæringstredet (pga stadig varmere vannet under nordpolen) og havstrømmene settes i bevegelse på nytt. En slags grande theory.

    Er det ikke slik at teorien om global oppvarming misforstås en del, ved at det teorien sier at det primære er at mengden av varmeenergi i verden øker og at økt temperatur bare er en bivirkning av dette (en sekundær effekt). Når en isbre smelter kan det skje uten at temperaturen behøver å øke, men når isbreen er smeltet bort vil temperaturen stige fordi fjellet under isbreen varmes opp av sollyset.

  4. Johnny
    21. april 2017 klokka 11:40

    Første eksempel med fiskebestanden holder ikke mål. Du klarer ikke å utrydde en fiskebestand med overfiske, det må helt andre metoder til. For å ødelegge en fiskebestand må du ødelegge gyteområdene med f.eks miljøgifter, eller man kan innføre nye arter som utkonkurrerer fiskebestanden osv. De fleste høyfjellsvann i Norge har ørret eller røyebestand pga utsetting av et fåtall individer. Og, for at en fiskebestand skal ta seg opp holder det med to individer, en hunn og en hann.

    Andre eksempel med en dam og et «point of no return» er jo bare tull. Hadde Erik Plahte brukt en menneskebygd demning i eksemplet sitt ville jeg vært enig.

    Tredje eksempel om jordens klima kan bestrides med å se på jordens historie. Den globale temperaturen har vært mye høyere tidligere, og dette kan ingen benekte! I kritt-tiden for, 250 millioner år siden, var temperaturen i dyphavene var 12 grader Celsius mot 2 grader i dag. Vippepunktet til Erik Plahte er i dette tilfellet for lengst passert, CO2-nivået var skyhøyt, hva skjedde med disse tilbakekoblingsmekanismene?

    Kan for øvrig nevne at den globale temperaturen for mars 2017 viser en tydelig nedgang, dette er basert på satellittmålinger fra UHA.

    • Erik Plahte
      21. april 2017 klokka 13:40

      Takk for kommentarene. Det du skriver om fisk og fiske, stemmer sikkert. Men sett inn miljøbelastning i stedet for fiske, så blir eksemplet mer realistisk. Poenget var uansett bare å illustrere fenomenet vippepunkt med et enkelt eksempel som er lett å forstå.

      Dette dreier seg ikke om «vippepunktet til Erik Plahte» og hva som skjedde for millioner av år siden. Det dreier seg om hva som kan skje i framtida, under de rådende utslippsforholdene. Dette er ikke noe jeg har funnet på. Jeg oppgav kilder til vitenskapelige artikler. Det finnes solid dokumentasjon på det jeg skrev om som du ikke kan tilbakevise med fire linjer kommentar.

      Det stemmer at den globale lufttemperaturen gikk litt ned i mars. Det er ikke noe nytt. Temperaturen fyker opp og ned som en jojo fra måned til måned, se f.eks. http://www.climate4you.com/GlobalTemperatures.htm#Recent%20global%20air%20temperature%20change,%20an%20overview. Det er den langsiktige tendensen som teller. Og den viser stadig stigende temperatur.

    • Erik Plahte
      21. april 2017 klokka 14:15

      Et lite tillegg: Mars 2017 var den nest varmeste mars-måneden siden målingene starta. Se en illustrerende figur på http://www.climatecentral.org/news/march-2017-second-hottest-21351

    • Laila Perly Yssen
      22. april 2017 klokka 13:55

      Mange flotte kommentarer angående klima – som er et meget komplekst tema og omfatter nær sagt ALT LIV. Det menneskelige / kulturelle / politiske / religiøse / vitenskapelige / økologiske og finansielle «Klima» er kun noen av faktorene.

      Forskeren CLIFF HIGH, er en av de meget få i denne verden som analyserer Et mer HELHETLIG bilde av den Globale Situasjonen. Verdt å lytte til for å være mer forberedt på det som allerede er underveis. Han tar opp emner som ties ihjel, men som er ekstremt viktige. Ellers takk til mange fine innspill. Cliff High viser til en ny mini-Is-tid. Det kan stemme med min egen forståelse, da jeg har oppdaget at når den Monopolistiske Vitenskapen / eller Politikken er ENSTEMMIG og når alle andre stemmer er kvalt til døde – skjer akkurat DET MOTSATTE av hva De med Monopol på Informasjon presenterer som Fakta og Sannhet.

      Her er Cliff Highs data, som han samler i enorme mengder i et selvutviklet datasystem, om hva KJERNEN er i den verden vi lever i – og hva som må FORSVINNE før verden kan bli et bedre sted å leve i for alle mennesker. Stadig flere skjønner dette, mange vil ikke se, orker ikke, det er for skremmende – og vil antagelig få total panikk når VIRKELIGHETEN gjør sitt brutale inntog. Kun SANNHET kan befri oss for et system som i dag er Globalt, Totalitært og Ødeleggende.

      Cliff High tar også for seg ANTARTICA, som er fraværende i media, men som hele den såkalte betalte «Eliten» har rist til og sett meg egne øyne – fordi det var UMULIG Å TRO. Dette betyr at ALT, absolutt ALT må betviles av hva vi hittil har lært – slik at de Innovative kreftene som har vært undertrykket altfor lenge kan slippes løs, og gi nye og bedre Løsninger på Menneskenes problemer.

      https://www.youtube.com/watch?v=f5ZuJ1_Nquo&t=3419s

    • Laila Perly Yssen
      22. april 2017 klokka 14:24

      Alle dyre-bestander har et syklisk forløp. Akkurat som Lemmen-år – noen ganger for meget, så for lite – etter Menneskelig oppfatning, men ikke i NATUREN. Det er den menneskelige stadige «regulering» og alle metoder med inngripen i De Naturlige Prosesser, som er ødeleggende og kun skaper kaos. Stalin sendte de vitenskapsmenn hvis forskning han ikke likte til Sibir og drepte dem – så viktig er «Forskning» for Diktatorer verden over, som selvsagt snakker om viktig kunnskap og Demokrati. Det er en syklus på ca 9,6 år som sturer alle dyrebestander. Intet å bekymre seg over. Det som skjer i dag – er det samme som skjer i Menneskeverden. Dyrearter, som ikke har vært i et land tidligere – strømmer inn og utrydder den lokale bestanden. I Spania har en hittil ukjent maur-art nærmest eliminert den tidligere eksisterende arten. Dette gjelder også planter og andre vekster. Jeg tror den MENNESKELIGE Psyke og FØLELSER har en stor innflytelse på «KLIMAET». Er vi redde og engstelige (vi skremmes hele tiden med Terrorangrep, fake eller ikke fake, de aller fleste TROR på de bildene vi får servert i aviser og på TV som ekte hendelser, men undersøkes dette nærmere, som mange har gjordt: Bl.annet Ole Dammegaard, viser det seg at skuespillere er på plass. Ingen på hospital, ingen begravelser – hensikten er å presse igjennom nye lover etter «Angrepet» – lover som ellers ikke kunnet få oppslutning). Ved All reisevirksomhet og turisme og nye mennesketyper, oppstår nye sykdommer, bakterier og virus – som ikke tidligere fantes lokalt, og som lokal-befolkningen ikke er spesielt resistent imot – men i vår tid spredes hurtig med fly, båter og biler som krysser alle grenser. Også er mer «Krigersk» holdning importeres med mennesker fra mange konflikt-områder – ingen er kun seg selv, vi påvirkes konstant av våre omgivelser. Å leve i mer NATURLIGE , Harmoniske omgivelser er livsnødvendig for en God Helse. Men mennesker strømmer til byene og snart vil hele det tradisjonelle Tekniske Helse-systemet som koster mer og mer for hvert år, med stadig flere Psyke mennesker også bryte sammen, som alt annet Menneske-skapt og kunstig – som ikke fungerer med De Naturlige Prosesser i Naturen og I OSS SELV.

  5. HurrDurr
    21. april 2017 klokka 12:26

    Ja tenk på stakkars isbjørnene som drukner D: det er alle kuene som fiser sin skyld, alle menneskene som raper og fiser oss inn i co2mageddon. Det er grusomt. Men Er det ikke bra at vi har IPCC sine ekstremt nøyaktige klimamodeller som sa at Jorda blir oversvømt i 2003, 2007, 2012 og 2016? Sola har sef ingenting med klimaet å gjøre. Dette er kun co2 som står bak. Og det fine med å bruke all energi og forskning på å konstruere beviser for agw er at man driter i alt annet, som farmakologisk forurensning av havene, microplast problemer , utslipp av farlige giftstoffer etc er det ingen som har tid til å bry seg med, for ManBearPig og Al gore er det eneste som betyr noe. Bare vi betaler ekstra for å fise, flyve og kjøre bil blir alt å bli bra.

  6. 21. april 2017 klokka 12:35

    Det skrives lite om det faktum att polene har skiftet side flere ganger.Den magnetiske nord pol er på stadig vandring.Og har økt farten de senere år.
    https://da.wikipedia.org/wiki/Jordens_magnetfelt
    Også ett faktum.Jorden snurrer rundt,da noe på hell.
    Om polene smelter,eller att tyngdepunktene blir forskjøvet.
    Hva vill da skje med helningsgraden på jorden?
    http://forskning.no/geofag-paleontologi-stub/2008/02/polbytte-i-vente

  7. Johnny
    21. april 2017 klokka 14:37

    Er veldig glad i vitenskap og forskning, men det er lett å trekke gale konklusjoner til tross omfattende forskningsmateriale. Vi mennesker har en tendens til å sette alt i bås, sortere ting etter likhet, størrelse, antatt utviklingsgrad osv. Var med på datainnsamling for et stort prosjekt, en stor mengde data ble samlet inn og ble etter hvert tilgjengelig, men noen slutningene forskerne trakk var fullstendig feil, men det gikk en del år før man erkjente dette.

    Jordens tidligere historie viser at den globale temperaturen har vært adskillig høyere enn i dag, men allikevel har ikke temperaturen løpt løpsk. Dette forteller oss at det må være en eller flere tilbakekoblingsmekanismer som slår inn og reduserer temperaturen når den blir for høy. Man trenger ikke være forsker for å forstå dette, det holder med vanlig sunt bondevett.

    Ta en titt på politikken rundt det globale klimaet. Det er Big Business over hele linja, kjøp og salg av klimakvoter, via forskjellige avgifter overføres penger fra vanlige mennesker og til de aller rikeste. Dette minner også litt om en religiøs sekt, politikerne (løpeguttene til de aller rikeste) har et budskap og vi skal overbevises, når vi er overbevist begynner pengestrømmen i fra oss til dem. Her er det ugler i mosen, ingen tvil om det! 🙂

    • Øystein
      21. april 2017 klokka 15:56

      Helt enig, det handler ikke om klima, men penger, makt og kontroll. Det er det egentlig CO2-hysteriet handler om, for vi (altså jordens befolkning) skal skattelegges.
      Men klimaet endrer seg, det har det gjort siden jordklodens begynnelse. Men spørsmålet er jo om vi mennesker påvirker det. pH-verdien i vannet har sunket (som ikke har noe med Co2 å gjøre). Vind- og strømretninger har endret seg. Det er unaturlig tørt og varmt på USAs vestkyst, men vått og kjølig på østkysten. Hendelser med store mengder sjødyr eller fugler som kollektivt plutselig dør. Stadig flere dyrearter forsvinner. Så kanskje denne mannen er inne på noe? https://youtu.be/5yZhh2leRJA

    • Jms
      21. april 2017 klokka 18:02

      At det er noen ugler i mosen, er det nok ingen tvil om nei, men å helt avvise påstanden om global oppvarming grunnet menneskelig aktivitet blir heller ikke riktig. Når så mange forskere holder muligheten åpen.

      Og siden det store flertall politikere mener oppvarmingen kan snus blir det selvsagt interessant å se på de tiltak som kan bidra til snuoperasjonen. Det er da uglene dukker opp.

      Den tyske kansleren har for eksempel på kort tid overført en million mennesker fra lavutslippsland til sitt eget høyutslippsland. I det hele tatt harmonerer den europeiske settlerpolitikken veldig dårlig med kutt i utslipp, og mye tyder på at den politiske elite egentlig ikke tar utslippene særlig alvorlig. Så enten er de ignoranter eller så vet de noe som de velger å holde hemmelig.

      Her hjemme prater også Erna & Co varmt om gigantiske kutt for å redde klimaet, samtidig som de åpner opp Barentshavet, og sikler på Lofoten/Vesterålen/Senja, i jakten på mer olje, som jo enhver idiot vet betyr mer utslipp.

      Ja det er mye som ikke rimer med påstanden og troen på en kommende klimakatastrofe. Men at klimaet er inne i en varmere trend fremstår for meg som temmelig sikkert, og også observerbart. Noe er på gang.

  8. Johnny
    24. april 2017 klokka 23:23

    Akkurat nå så lengter jeg etter litt global/lokal oppvarming. Brrrr så kaldt.

Legg inn en kommentar