oss 100 kroner!
Av Kjetil Grønvold
Vi er i ferd med å legge resesjonen bak oss, lover Tsipras. Men mange skeptikere ser løftene som ‘skrift i sand’
Vi driver klassekamp, Mot regjeringa og kreditorene
Thassos er blant deltakerne i det mange tusen mennesker fyller 28.oktobergata på vei mot Nasjonalforsamlinga på Syntagmaplassen. Pengefondet og de europeiske institusjonene har vendt tilbake til Athen for å forhandle om vilkårene for nye utbetalinger av lånet Hellas blei innvilga i 2015. Konsesjonene de vil avtvinge grekerne rammer hardt og demonstrasjonen er organisert av PAME – fagforeningsfraksjonen knytta til KKE, det gamle kommunistpartiet i landet.
Vi er forberedt på det som kan vente, føyer han til.
Han nikker mot den store seksjonen som er i ferd med å passere oss. Tette formasjoner av menn som bærer på kraftige trekøller.
I kveldstimene 8. mars er det brostein og gjeterkjepper som taes i bruk. Hundretalls kretiske bønder har ankommet fastlandet. Iført sine tradisjonelle mørke hetter har de samla seg til protest i de athenske gatene. Men landbruksministeren nekter å ta i mot delegasjonen deres. I stedet blir de møtt av opprørspoliti med skjold og tåregass og køller. Steinene hagler mot ordensmakta. Med kjeppene går bøndene løs på de pansrede bilene deres.
- Vi har ingen framtid, forklarer Euclid.
- De har allerede tatt fra oss subsidiene på drivstoff og økt inntektsskatten fra 13 til 26%. Nå tar de pensjonene våre også.
Skatte – og avgiftsøkningene er gammelt nytt. Men i fjor høst annonserte regjeringa at pensjonsytelsene til såkalte «sjølsysselsatte» blir senka med opptil 22%. Det legger nye bører på bøndenes skuldre.
Pensjon er et brennende spørsmål i Hellas. Kriseårene har bragt 11 kutt og realverdien har sunket med over 40% . Ifølge EUROSTAT (EUs Statistiske Kontor) lever 46% av greske pensjonister under fattigdomsgrensa. På samme tid representerer pensjonssystemet allikevel det eneste sosiale sikkerhetsnettet som består etter sju år med kreditorenes regime. I en undersøkelse sier 52% av greske familier at pensjoner er deres viktigste inntektskilde.
Regjeringas legitimitet rakner
Demonstrasjonene bærer bud om at regjeringa har mistet sin folkelige oppslutning. Den politiske ledelsens legitimitet er i ferd med å rakne.
Økonomien har fortsatt å falle de siste to årene. Ifølge en fersk rapport fra fagforeningsføderasjonen GSEE er den reelle arbeidsløsheten 29,6%. Nær 500.000 grekere har emigrert. I hovedsak unge akademikere og folk med profesjonsutdanning. Store kutt i offentlige ytelser og kraftig økning av skatter og avgifter har lagt nye byrder på befolkninga. Oppslutninga rundt den Syriza-ledede regjeringa synker som en stein. Partiet kretser rundt 14-15% oppslutning på meningsmålingene og ligger langt etter det konservative Nytt Demokrati. Halvparten av de spurte velger ikke å støtte noen av partiene. Det vitner om utbredt politikerforakt. Syriza står i fare for å lide samme skjebne som det gamle regjeringspartiet PASOK.
Tsipras sier at resesjonen er over
Syriza og Tsipras slipper imidlertid ikke taket i statsroret. I september 2015 vant Syriza valget på forsikringer om at Hellas hadde vært nødt til å godta Det Tredje Memorandumet og at partiet var det eneste som kunne verne de dårligst stilte gruppene mot kreditorenes angrep på velferd og rettigheter, ta oppgjør med oligarkiet, klientellismen og korrupsjonen og utvide demokratiet i staten. Regjeringa skulle også sørge for gjenreisning av økonomien.
Nå er han opptatt av å fortelle grekerne at det er lys i enden av tunnelen.
Det gjelder blant annet de pågående forhandlingene med kreditorene. De kretser rundt vilkårene for utbetaling av neste porsjon av lånet på 86 milliarder euro som grekerne blei utlovt i avtalen fra 2015. Store forfall på den greske gjelda venter i juli og det begynner å haste om de ikke skal ende i samme situasjon som for to år siden. Den inneværende runden skulle vært avsluttet i november i fjor, men det står strid om pensjoner, arbeidslivlovgivning, gjeldslettelser og krav til statsbudsjettet.
Etter møtet i Eurogruppa 20. februar hyllet imidlertid Tsipras utfallet som et «ærerikt kompromiss». Det var begrunnet i at kreditorene tillater Hellas «budsjettmessig nøytralitet» etter 2018. Ifølge statsministeren innebærer en slik praksis at Hellas ikke trenger gjennomføre nye kutt i statsbudsjettene etter at låneavtalen har løpt ut. Et tilnærmet enstemmig europeisk kommentatorkorps sier imidlertid noe annet. Ifølge deres vurderinger betyr det ikke annet enn at reduksjoner på utgiftssida kan veies opp med tilsvarende kutt i skatter og avgifter.
Møtet i Eurogruppa fant sted nøyaktig to år etter 20. februaravtalen fra 2015. Begrepet Tsipras trekker opp av hatten nå var det samme som den greske regjeringa brukte den gang. Avtalen blei beskrevet som et «ærerikt kompromiss» I realiteten leda den til det store nederlaget mindre enn fem måneder seinere da Hellas måtte godta det tredje memorandumet. Vilkårene var ydmykende og enda verre enn utkastet et stort flertall hadde sagt nei til i folkeavstemninga tre dager tidligere.
Grekernes stilling er betraktelig svakere i dag, sier kritikerne, og substansen i Eurogruppas beslutning om å gjenoppta forhandlingene underbygger ikke regjeringas optimisme.
De peker bl.a. på at Det Internasjonale Pengefondet IMF på nytt leirer seg rundt forhandlingsbordet. Det har ikke tatt del i finansieringa av den gjeldende låneavtalen og ikke vært aktiv i forvaltninga av den. Det henger sammen med at gjelda ifølge deres vurderinger ikke har vært bærekraftig og at kravene til overskudd på statsbudsjettet har vært altfor høye. Men på samme tid vil IMF ha større innhogg i de offentlige utgiftene enn de europeiske kreditorene. Det tar form av krav om radikale strukturreformer knyttet til pensjon og arbeidsliv. De vil rammer store grupper i befolkninga hardt. Den greske regjeringa har derfor ønsket Pengefondet ut av forhandlingene.
Økonomisk vekst?
Tsipras hang til å tegne den greske framtida i rosenrøde streker gjelder også løfter om økonomisk vekst.
Hele det siste året har statsministeren understreket at landet står ved et vendepunkt og i flere måneder har han erklært at den største resesjonen i vestlig økonomi det siste hundreåret omsider er over. I statsbudsjettet for 2017 har regjeringa bakt inn prognoser om 2,7% vekst i BNP. Guvernøren for sentralbanken sier at økonomien kan vokse ytterligere i 2018.
Tsipras løfter får støtte i EU-kommisjonens rapport om økonomiske utsikter for 2017.
Men begge sider har interesse av å tilsløre virkeligheten. De europeiske kreditorene fordi det demonstrer at den hardhendte behandlinga av Hellas bærer frukter. Regjeringa fordi dens skjebne henger på at deres egne velgere fester lit til veien den peker ut.
Grekerne er imidlertid vant med fagre løfter. De siste årene har de som oftest tedd seg lik ‘skrift i sand’. Under hele kriseforløpet har ulike regjeringer varslet snarlig bedring. I januar 2011 mente den daværende statsministeren, Giorgo Papandreou, at den ville komme i løpet av tre måneder!
Skepsis blant eksperter
Mange økonomer og analytikere er skeptiske til de offisielle vurderingene. Det gjelder også det Internasjonale Pengefondet. Deres rapport om Hellas fra i fjor høst spår svak utvikling og advarer mot farer for ytterligere fall.
Både EU-kommisjonen og den greske regjeringa har utropt annet halvår i fjor som «vendepunktet». Tallene for tredje kvartal syntes å bekrefte optimismen deres. De viste at BNP økte med 0,9%. Men 6. mars offentliggjorde det greske statistiske sentralbyrået (ELSTAT) sine anslag for de tre siste månedene av 2016. De viser at økonomien falt med 1,2%. Det er den største nedgangen i noe kvartal siden 2015. Året da den Europeiske Sentralbanken stengte all likviditet til banksektoren i landet og festet strupetak på den greske økonomien. Tallene betyr at BNP faller for sjuende år på rad. De endelige beregningene er ikke avsluttet, men ELSTATs rapport viser at det er god grunn til å sette kritisk søkelys på den offisielle optimismen.
Hvor skal veksten komme fra?
EU-kommisjonens rapport sier at veksten vil være basert på lokal etterspørsel. 75% av den greske økonomien hviler på det egne forbruket.
Det er det imidlertid mange som er tvilende til.
Offentlig forbruk synker
Offentlig forbruk er kraftig redusert og memorandumet fra juli 2015 stiller krav om at overskuddet på statsbudsjettet før gjeldsbetjening økes fra 0,5% i fjor til 3.5% i 2018. De europeiske kreditorene forventer at kravet om såkalt primæroverskudd også skal gjelde etter at den nåværende låneavtalen går ut i 2018. De vil dessuten ha automatiske budsjettkutt i størrelsesorden 1,8 milliarder euro både før og etter i fall målet om overskudd ikke nåes. Det tilsvarer mer enn 2% av BNP. IMF forventer enda større reduksjoner i offentlige utgifter i form av sine strukturreformer.
Offentlig og privat gjeld
Gjelda er en annen hemsko. Beskjedne tiltak fra de europeiske institusjonene fører ikke med seg reelle lettelser. Ifølge en rapport fra Jubilee Debt Campaign vil betjeninga av gjelda legge beslag på 37% av statens inntekter og 33% av eksportverdien. Ingen andre land er så tungt belastet. Noen har knyttet håp til IMFs syn om at gjelda ikke er bærekraftig og må reduseres. Men i begynnelsen av februar i år erklærte Lagarde, direktøren for fondet, at reduksjon av utenlandsgjelda ikke trenger ta form av gjeldsslette. Etter møtet med Merkel 22. februar meldte hun at det heller ikke var behov for noen umiddelbar omstrukturering av den. IMF har tidligere antydet moratorium inntil 2040 og utviding av tilbakebetalingstida til 2080.
Dessuten påpeker visedirektøren i Sentralbanken, John Yannis Mourmouras, at den ubetjente private gjelda også er en kraftig bremse på etterspørselen. I en tale på London School of Economics i fjor sommer sa han at den utgjør 200 milliarder euro og består av banklån og skatterestanser. 43,5% av alle utlån fra greske banker blir misligholdt. Nå setter kreditorene press på regjeringa i Athen for å drive inn midlene. Blant annet står boligeiere i fare for å bli kasta ut slik det skjedde med flere hundre tusen familier i Spania. Det bærer ikke bud om økt kjøpekraft.
Intern devaluering
Gresk økonomi har de siste tiårene vært lønnsledet. Men i regimet kreditorene har påtvunget Hellas de siste sju årene blir lønn først og fremst betraktet som en produksjonskostnad og ikke som en kilde til etterspørsel. Resepten til den såkalte troikaen har bestått i intern devaluering for å styrke konkurranseevna. Arbeidsmarkedsreformene som er gjennomført har senket reallønna med over 28%. Sammen med nedskjæringer i offentlige ytelser viser flere beregninger at kjøpekraften for arbeidere i privat sektor er halvert. Den store arbeidsledigheten, hvorav under ¼ får noen form for arbeidsløshetstrygd, trekker i samme retning.
Det hører med til historia at denne strategien ikke har tjent det erklærte målet om å øke eksporten. Tall som økonomen Michael Roberts har lagt fram viser at mens Hellas i årene 2007 til 2014 var det eneste landet i eurosona der kostnaden for arbeidskraft per enhet sank i nominelle priser gikk eksporten i samme periode ned med 15%! Konkurranseevne henger ikke bare sammen med lønnsnivå og styrker mistanken om at det egentlige målet med programmet er å gjøre Hellas til en pool av billig arbeidskraft.
Håp om investeringer
Finansminister Euclid Tsakalotos medgir at kuttpolitikk og økt forbruk er uforenlige størrelser. I stedet setter han sin lit til nye investeringer. Han mener at vekst i investeringene kan oppheve effektene av resessive tiltak. Håpet er at den pågående runda i forhandlingene med kreditorene vil gi gjeldslettelser og normalisere økonomiske relasjoner mellom Hellas og omverdenen. Tilgang til internasjonale kapitalmarkeder og den Europeisk Sentralbankens ‘Quantitative Easing»-program skal øke tiltroen til gresk økonomi blant utenlandske investorer. Mourmouras slutter seg til finansministeren og mener at vekst forutsetter et «investeringssjokk» de neste fem til ti årene.
Problemet er at investeringene har falt hvert eneste år siden 2007. Før krisa slo inn utgjorde de 27% av BNP. I 2015 var andelen 15% (12% ned fra det foregående året) på samme tid som det sjølsamme bruttonasjonalproduktet har falt med 25%.
En rapport fra den greske fagforeningsføderasjonen GSEE forteller at mens kapitaleierne i 2015 rådet over 58% av nasjonalinntekten var investeringene bare 12%. Store profittmasser går ikke tilbake i den greske økonomien. På samme tid forteller rapporter fra OECD at investeringsnivået er lavt i hele Eurosona.
Dessuten vil investeringer i hovedsak være knytta til det store greske privatiseringsprogrammet. Memorandumet pålegger grekerne å privatisere offentlig eiendom og infrastruktur for 50 milliarder euro. Men at tyske og franske selskaper f eks overtar drift av jernbane og flyplasser fører ikke nødvendigvis til økt produksjon av varer og tjenester.
Europeisk og gresk kapital jakter på profitt. De lar seg ikke styre av det greske folkeflertallets behov.
