Italias kjærlighet til EU falmer

0

Italia har vært en av de sentrale støttespillerne for EU og ideen om en europeisk union. Det var tross alt blant de politiske fangene på øya Ventotene at de første skissene til det som skulle bli EU ble trukket opp.

Men Italias langvarige kjærlighetsaffære med EU er i ferd med å visne, skriver Financial Times.

(The Italian economy)  is projected this year to be the slowest-growing in the eurozone. Public debt is more than 132 percent of gross domestic product. Unemployment is almost 12 per cent; the youth jobless rate is over 37 percent.
As a consequence, ever more Italian politicians question the merits of eurozone membership. So do Italian voters. In a Eurobarometer poll published in December, 47 percent called the euro “a bad thing” for their country and only 41 percent “a good thing”. This is the big difference with 25 years ago.

Mange italienere ser nå på euroen som ei tyskprodusert tvangstrøye som ikke tar hensyn til Italias behov og italiensk virkelighet. Ethvert forsøk fra Roma på å få til lettelser, faller for døve ører i Berlin. Italienerne er også forbannet over EUs manglende solidaritet med Italias skjebne i flyktningbølgen. Det er Italia og Hellas som tar imot flest migranter, men de får ikke mye støtte fra EU for å takle de problemene det innebærer, heller ikke fra «velkommenkulturens» fanebærer, Angela Merkel.

Den politiske meningsmålinga til IPSOS for mars 2017 gir en solid oppslutning om den EU-skeptiske Femstjernersbevegelsen til Beppe Grillo. De får 32,3% mot regjeringspartiet Partito Democratico (PD) som bare får 26,8%.

PD har vært gjennom en splittelse der ei gruppe av deres parlamentarikere brøt ut og dannet Movimento Democratico e Progressista (MDP). Dette er ei gruppe som kan defineres som venstresosialdemokratisk. MPD har med seg gamle PD-veteraner som tidligere partisjef Pier Luigi Bersani og tidligere statsminister Massimo d’Alema, så de er ikke akkurat noen barrikadestormere. Meningsmålingene gir dem en oppslutning på 3,3%. Andre venstrepartier får til sammen 3,8%.

Utenom de to store M5S og PD følger høyrepartiene  Lega Nord med 12,8% Forza Italia (Berlusconi) med 12,7. Fratelli d’Italia, som er etterkommere etter fascistpartiet MSI, får 4,9%.

PD kan komme til å tape enda mer fram mot valget, og det er ikke sikkert at Femstjernersbevegelsen har tatt ut hele sitt potensial. I Italia er det slik at det partiet eller grupperinga som vinner 40%, får absolutt flertall.

M5S er svært kritiske til EU og vil ha folkeavstemning om euroen. Forza Italia leker med tanken om en parallellvaluta. Lega Nord er euroskeptikere. Det betyr at det er flertall for euroskeptiske partier. Men de M5S vil ikke ha noe med de to høyrepartiene å gjøre, for de er systempartier av den typen M5S har gått til opprør mot.

Italias økonomi ligger i stabilt sideleie. Innføringa av euroen har vært katastrofal for Italia. Men la casta politica har bare fortsatt som før og bekymret seg mer om å sikre sine egne privilegier enn å løse landets problemer.

Forrige artikkelIS/Da’esh tar ansvaret for terrorangrepet i London
Neste artikkelDe superrike forbereder seg på katastrofen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).