Den tredje maktflyttinga til EU på kort tid

0

Den kontroversielle tilknytninga til EUs finanstilsyn som Stortinget vedtok i 2016 blir modell for en tredje maktoverføring til Brussel på kort tid, skriver Nationen.

Norge er blitt enig med EU om at overvåkingsorganet ESA får makt til å fatte bindende vedtak mot Norges vassdrags- og energidirektorat når EUs tredje energimarkedspakke blir tatt inn i EØS-avtalen. Dette ble stadfestet av olje- og energiminister Terje Søviknes i Stortinget 13. mars 2017.

Nationen skriver:

Dermed ligg den an til ei tredje overføring av vedtaksmakt frå Noreg til ESA på kort tid, etter same kontroversielle modell som då Noreg i fjor knytte seg til EUs finanstilsyn.

ESA fekk då makt til å treffe bindande vedtak mot norsk finansnæring ved brot på EUs finansregelverk. Nyleg kom regjeringa også til semje med EU om å gje ESA makt til å bøteleggje legemiddelselskap i Noreg som bryt EUs regelverk for legemidlar for barn.

Felles for dei tre sakene er at vedtaka ESA kan gjere skal vere baserte på utkast frå det respektive EU-byrået på feltet, og i nokre tilfelle vere «likelydende eller tilnærmet likelydende vedtak» som det EU-byråa har fatta.

Modellen er problematisk og betyr at ESA i realiteten ikkje kan gjere anna enn kopivedtak av avgjerdene frå EU-byråa, ifølgje fleire jussprofessorar. Professor Eivind Smith, som leiar avdelinga for konstitusjonell rett ved Universitetet i Oslo, har kalla det «ei omgåing av krava for myndigheitsoverføring i Grunnlova».

Dette vedtaket føyer seg inn i det som skjedde med finanstilsynet.  I EØS skal overvåkingorganet ESA ha samme vedtakskompetanse som EUs tilsynsbyråer. ESA kan kan gripe inn og gjøre vedtak direkte overfor norske banker, pensjonskasser og andre finansinstitusjoner, og kan fatte bindende beslutninger. Overvåkingsorganet kan forby eller begrense noen typer finansvirksomhet og ilegge bøter som gjelder direkte i Norge. Ordningen flytter dermed myndighet til EFTA-domstolen på finansområdet, fra det norske rettsapparatet. Og nå skal det samme skje på energimarkedet.

Den blåblå regjeringa og Arbeiderpartiet sto sammen om finanstilsynet, og det gjør de sikkert denne gangen også. Når det gjelder å avstå nasjonal kontroll over Norges viktigste ressurser er det ingen forskjell på dem.

 

Forrige artikkelMedienes ansvar for krigen i Syria
Neste artikkelDen store løgnen om Libyakrigen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).