SVs klimakrav er dobbelt utilstrekkelige

0

Av Erik Plahte

SV stiller fem politiske hovedkrav for å gå inn i en samarbeidsregjering etter valget til høsten. Et av dem er at «i løpet av kommende stortingsperiode skal de norske klimagassutslippene kuttes med minst 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Sammenlignet med utslippene i 2016. Det skal lages et forpliktende nasjonalt klimabudsjett som viser hvordan målet kan nås.» At et klimakrav i det hele tatt er tatt med blant hovedkravene er selvsagt gledelig. Bedre vant er vi dessverre ikke. Men dessverre er kravet dobbelt utilstrekkelig.

Det er for svakt til å nå de klimamålene som allerede er vedtatt. Og selv med disse klimamålene vil Norge ikke yte sitt nødvendige bidrag til at de globale utslippsmålene blir nådd. (Se her, her og her.)

De overordnede målene for den norske klimapolitikken er ifølge klimaforliket i 2012:

  • Norge skal overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 prosentpoeng i første forpliktelsesperiode.
  • Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990.
  • Norge skal være karbonnøytralt i 2050.
  • Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030.

I tillegg kommer avtalen de blåblå har inngått med EU om at innen 2030 skal de årlige utslippene reduseres med 40 % av utslippene i 2005.

Norske utslipp har siden begynnelsen av 1990-åra ligget på 50-55 MtCO2e (millioner tonn CO2-ekvivalenter) i året. Utslippene i 2015 var 53,9 MtCO2e, drøyt 1 % høyere enn året før og 4,2 % høyere enn i 1990. SVs krav svarer til at utslippene i 2021 skal være 5,5 % lavere enn i 2015 (og 2005). Da står det ennå 34,5 % igjen av 40 prosent-kravet, men bare ni år å gjøre det på.

Men det er enda verre enn som så. Det er klart at «EUs ‘formel’ for utslippsreduksjoner ikke vil være nok til at Norge når målet om 40 prosent utslippskutt sammenlignet med 1990-nivå. Med andre ord vil Norge måtte gjennomføre ytterligere kutt, enten hjemme eller ute, dersom det settes et like ambisiøst mål som EU for 2030», skriver Anne Therese Gullberg og Stine Aakre ved CICERO i en rapport fra 2015. «Hvis Norge skal kutte utslippene med 40 prosent innen 2030, vil det derfor ikke være nok å kutte utslippene med 30 prosent i forhold til 2005-nivå i ikke-kvotepliktig sektor. (…) For å oppnå et overordnet mål om 40 prosent reduksjon i forhold til 1990, vil Norge måtte kutte hele 44 prosent i forhold til 2005-nivået på utslippene i ikke-kvotepliktig sektor, gitt at kuttene på 43 prosent i kvotepliktig sektor i forhold til 2005-nivå ligger fast», skriver de videre.

«Vi har en regjering som ikke tar klima på alvor. Derfor vil SV bygge norsk klimapolitikk på regelen om at kun nullutslipp er godt nok»,  skriver SV så flott på sin egen hjemmeside. Nå har en klimapolitikk for nullutslipp åpenbart blitt ofra til fordel for valgtaktiske hensyn. – Vi skal stille strenge krav til Arbeiderpartiet, men ikke så strenge krav at vi aldri vil nå dem, sa partisekretær Kari Elisabeth Kaski til Dagbladet 18.mars. Med slik klimapolitikk blir det lenge til  nullutslipp blir innen rekkevidde.

 

Forrige artikkelPenger kjøper bystyrets og kunstlivets gunst i Kristiansand
Neste artikkelHvem har ansvar for at vi taper kampen mot EØS-avtalen og hva må gjøres?