Penger kjøper bystyrets og kunstlivets gunst i Kristiansand

Halvor Fjermeros

Av Halvor Fjermeros

Da hedgefondmilliardær Nicolai Tangen donerte penger til et kunstmuseum, saltet ned i «en skattefri silo» på Cayman Islands, fant bystyret i Kristiansand ingen grunn til å dvele ved sakens etiske dilemma. Nå har en overpriset direktør i Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) vist hvilket sammensurium av penger fra skatteparadis og skattebetalere vi har rota oss inn i.

Det har vært heftige reaksjoner på at Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) har benyttet seg av overgangsvinduet og signert tremillionersmannen Reidar Fuglestad som ny spiss for Kunstsiloen i Kristiansand. Med en sign on fee på nær en million kroner kommer altså den nye direktøren ut med ei lønn på 2,9 mill. kr. og blir Norges suverent best betalte museumsleder. Som sjef for Dyreparken sto han oppført med 2 mill. i skattelikninga i 2015. Han går altså fra dyr, til dyrere og dyrest i ett jafs. Til dette uttaler SKMUs styreleder Jan Vincents Johannessen til Klassekampen 4. mars at for å lokke spilleren over på laget «kunne vi ikke vente at han skulle gjøre det pro bono.»

Hedgefond-kapital fra de Cayman Island-registrerte AKO-selskapene er kilden til gaver som kunstsamler og forretningsmann Nicolai Tangen har gitt til sin fødeby Kristiansand. Disse skattefrie midlene går nå til å lønne en direktør for et offentlig kunstmuseum i byen.

Pro bono? Fint skal det lyde. Det et latinsk uttrykk som betyr «for det offentlige gode». Altså: Differansen mellom grunnlønna bare for å tiltre, og hans ekstra betaling for å gjøre en jobb for fellesskapet, som jo de offentlig museers oppgave går ut på, er satt til ca. en million kroner. For denne mannen er så flink til å score mål at han på forhånd er betalt for scoringene!

Eller sagt med andre tall: SKMU får årlig om lag 15 millioner kroner fra staten, fra Agderfylkene og kommunen. I tillegg spytter hedgefondforvalter Nicolai Tangen og hans AKO-fond inn 10,5 millioner kroner over seks år i lønnspåslag, eller 1,75 mill. kr. i året, for at den nye sjefen skal gjøre en jobb for fellesskapet.

Dette handler ikke om misunnelse, dropp å krangle på det. Det handler om prinsipper. Det handler om å unngå at kunst skal bli fotball. Det handler om å sette en stopper for den altomfattende opptatthet av penger som eneste drivkraft for å gjøre en viktig samfunnsjobb. Og det handler om å forhindre at offentlige støttede institusjoner skal infiseres av private sponsormidler som over noen år vil bety den visse død for en statlig finansiert kunst- og kulturpolitikk. For slipper en inn de kommersielle interesser, og lar disse sette premissene for kunstpolitikken, som Tangen til de grader har gjort i denne sakens toårige forløp, vil det kunne bli en sovepute for privatiseringsivrige regjeringer med behov for budsjettinnsparinger.

I dette perspektivet har protestene mot spillerovergangen til SKMU vært alt for svake. For selv om lønnsnivået til SKMU-toppen er graverende nok, så er det mye mer grunnleggende å se på hvor pengene som nå betaler lønna kommer fra. Etter Panama-avsløringene for ett år siden har vi hatt nok av allmenne besvergelser mot skatteparadis-uvesenet. Men her har vi et konkret eksempel på inntekter som er hentet fra ikke bare en, men to skattefrie havner. Først Cayman Islands og deretter London, hvor fondsforvalter Tangens AKO-selskap ikke har betalt skatt av utbyttet noen av stedene.

Som bystyrerepresentant for Rødt stilte jeg i mai i fjor spørsmål til ordføreren om det betenkelige ved å ta imot gaver fra den skatteparadisskapte AKO-stiftelsen i London. Ordfører Furre brukte Redd Barnas lokalisering i Geneve som et eksempel på «å registrere selskaper i skatteparadis». Dette var en grov avsporing og et forsøk på å «normalisere» den skatteunnvikelse som pågår systematisk i dagens globaliserte kapitalisme. Ordføreren gjorde intet forsøk på å stille tvil ved gavekildens utspring. Han tok for god fisk alt Tangen sier om egen skikkelighet: «Selskapet og dets partnere skatter på helt normalt vis i landet der de bor, Storbritannia.» Dette er en banalitet som overhodet ikke berører hvorvidt det betales skatt av profitter i fondene. Og det var jo hele poenget med Panama-avsløringene i fjor. Det er planlagt skatteunnvikelse, full lovlig, men moralsk forkastelig.

Den gamle kornsiloen, her med sin nye nabo kulturhuset Kilden ved Silokaia i Kristiansand, skal bygges om til kunstmuseum for å huse Nicolai Tangens kunstsamling som han har forært/lånt bort til byen. Også til ombygging av siloen skal det brukes donasjoner fra de skattefrie AKO-fondene. (Foto: Halvor Fjermeros)

Dessverre mener et nesten enstemmig bystyre at AKO-toppene har reint mel i posen og så å si bør slippes inn i kornsiloen uten heftelser. Det siste er kanskje en god illustrasjon på hvor lav guard det er mot stadig mer pågående kapitalinteresser inn i det som til nå har vært offentlige enemerker. Det er dessverre for mange ukritiske heiagjenger både i det politiske og det kunstneriske miljø for finansfyrster «med gode hensikter». For vi må si det som det er: Nicolai Tangen har smurt raust rundt seg, har gitt penger til kunstinnkjøp for SKMU og lovet store beløp til ombygging av siloen før vedtaket om flytting var fattet. Han har fått rikelig tilbakebetalt allerede: AKO Kunststiftelse, ved Tangen og ex-ordfører Grundekjøn, har to av åtte plasser i styret for museet. Tangen har sittet i juryen for arkitektkonkurransen og har vært med å utpeke den nye direktøren. En biter som kjent ikke den hånda som gir en mat. Sånn sett overrasker det ikke at ordfører Furre nå forsvarer tremillionerslønna. Desto mer spennende blir det å høre hvor Arbeiderpartiet havner, de som på entusiastisk vis har gått inn for Tangen-prosjektet. Vil også Ap godta sammensuriet av skattebetaler- og skatteparadispenger i den nye sjefens lønningspose?

Nå må bystyret gi et klart signal om at vi ikke kan godta privat lønnssponsing av en offentlig stilling. Så får vi håpe at SKMU-styrets flertall besinner seg og forstår at det er til deres eget beste å sørge for at direktøren får nøye seg med den usle lønna på 1,2 millioner som SKMU vanligvis tilbyr sine toppsjefer.

  1 kommentar til “Penger kjøper bystyrets og kunstlivets gunst i Kristiansand

Legg inn en kommentar