Dersom man skulle tro at de kraftige utfallene fra Tyrkias president og statsminister er en form for orientalsk spøk, er det på tide å revidere oppfatning. Tyrkiske toppolitikere har fortsatt sin aggressive politiske kampanje mot Europa også etter valget i Nederland.
På et møte i Istanbul 19. mars 2017 sa Recep Tayyip Erdoğan til sine tilhengere at «nå er maskeballet over». Presidenten fordømte tyske myndigheter for å ha tillatt en demonstrasjon som ble gjennomført av kurdiske tilhengere av den forbudte organisasjonen PKK i Frankfurt.
Han beskyldte europeiske myndigheter for å innføre «nazibestemmelser» rettet mot tyrkerne og muslimene. Han gjentok sin tidligere appell til tyrkere i Europa om å formere seg og ha mange barn, gjerne tre eller fem. Og han sa om sine angivelig allierte i NATO, at «hvis de ikke hadde skammet seg for å gjøre det, hadde de gjeninnført gasskamrene» for å redusere antall tyrkere i Europa.
«Jeg vil si til dem som bruker en jernhånd i en silkehanske mot oss at de dagene er over. Det Tyrkia som bøyer av for trusler og tyranni er ikke mer. Vi vil ikke la noen av våre innbyggere komme til skade. Et hvert land som prøver dette, vil få merke konsekvensene.»
På den andre sida sa EU-kommisjonens president, Jean-Claude Juncker til tyske Bild am Sonntag at dersom Tyrkia gjeninnfører dødsstraffen, betyr det at at forhandlingene med EU brytes.
Han sa også at det er totalt uakseptabelt at Tyrkias president sammenlikner tyske og nederlandske myndigheter med nazistene. Juncker sa også at «ikke alle tyrkere er små Erdoğaner». Med det mente han at de millionene av tyrkere som bor i Europa er godt integrert og bidrar til Europas økonomi.
Juncker har dermed gitt Erdoğan en fristelse han kanskje ikke klarer å avstå fra, nemlig en maktkamp med EU og Tyskland for å demonstrere hvem som har politisk kontroll over den tyrkiske diasporaen.
En tyrkisk regjeringstalsmann ga et hint om dette da han sa at det er mulig at det vil bli en ny demonstrasjon i Tyskland med tyrkiske ministre som talere før den tyrkiske folkeavstemninga 16. april. Det bor omkring 4 millioner folk med tyrkisk bakgrunn i Tyskland, eller 5% av befolkninga. Siden 2014 har det vært lov å ha dobbelt statsborgerskap.
Når Tyrkias utenriksminister snakker om «kommende regligionskriger» i Europa og presidenten sier at Europa vil få merke konsekvensene, er det dumt å se på dette som tomme trusler. Tyrkia har tatt raske skritt i retning av et presidentdiktatur. Erdoğans regime blir mer og mer islamistisk, og den tyrkiske etterretningstjenesten MIT har pleid og pleier meget nære forbindelser med terroristene i Syria, også IS. Disse gruppene har i stor grad opptrådt som en fremmedlegion for Tyrkia. De nyottomanske politikerne i Ankara drømmer om å gjenopprette Det osmanske rikets storhet.
Den tyrkiske ledelsen appellerer nå til den tyrkiske diasporaen om å samle seg om Tyrkia og islam i kamp mot «nazitendensene» i Europa. En rimelig tolkning er at de mener akkurat det de sier.