Valget i Nederland – katastrofe for sosialdemokratene

0

Parlamentsvalget i Nederland 15. mars 2017 var imøtesett med stor spenning. Det innvandringsfiendtlige Frihetspartiet (PVV) til Geert Wilders lå an til å bli valgets store seierherre på alle målingene før valget. Det skjedde ikke. Folkepartiet for frihet og demokrati (VVD) med statsminister Mark Rutte som leder, ble største parti. Men det virkelig dramatiske utfallet av valget kom i skyggen av støyen rundt PVV: Det sosialdemokratiske partiet Arbeiderpartiet (PvdA) ble nærmest totalrasert.

Rosene visner – også i Nederland

I en annen artikkel viste jeg til artikkelen Rosene visner i Europa av Aftenpostens Europa-korrepondent Øystein Kløvstad Lamberg.

Og det var dette som også slo til i Nederland. PvdA har vært et av de store partiene i Nederland. Det har sittet i regjering eller vært ledende opposisjonsparti i titalls år. Seinest ved valget i 2012 fikk partiet 24,8% av stemmene. De foreløpige tallene fra 2017 viser en oppslutning på 5,7%, eller et tap av nesten fire av fem stemmer. Fra stort parti til en ubetydelighet på fem år, det må kalles et sammenbrudd. PvdA er fortsatt foran Partiet for dyr, men ikke så veldig mye. Partiet har blitt fullstendig irrelevant for arbeiderklassen og er blitt ett av mange sosialliberale partier.

Foreløpige valgresultater

VVD og Mark Rutte framstilles som velgets seierherre. Det er ikke helt riktig. Den store vinneren i valget ble Det grønne Venstre (GL) som har gått fram fra 2,3% i 2012 og antakelig vil få 9% i 2017. De har altså banket PvdA så det holder, og er det partiet som kan notere seg for mest markant framgang. Partiet er et småborgerligradikalt parti, som er for europeisk integrasjon, men kritisk til EU-kommisjonen.

Denne tabellen er basert på foreløpige resultater per 16.03.2017.

Resultatene viser at Geert Wilders har rett når han sier at PVV er et av valgets vinnere, siden partiet er blant de fire partiene som gikk fram. Men Wilders hadde åpenbart håpet på mer. Bare et par uker før valget lå PVV an til å bli det største partiet i Nederland, så i forhold til forhåndsmålingene, ble det et tap. I sin valgdagsreportasje på steigan.no skrev Halvor Fjermeros:

Forventningene har blitt stilt så høyt til Geert Wilders valgsuksess at resultatet kan bli en stor nedtur. Tyrkia-konflikten kan like godt styrke statsminister Rutte. Og uansett vil arbeiderpartiet gå på en kjempesmell, sier Theo Coskun, leder for sosialistpartiet i Rotterdam.

Dette viste seg jo å holde stikk.

Sosialistpartiet er forøvrig en videreføring av det maoistiske partiet KPN/ML som ble grunnlagt i 1971, og som på søttitallet var nærmest en sekt. Partiet gjenoppfant seg sjøl som sosialistparti i 1991 og partiet kaller seg sjøl et sosialistisk eller sosialdemokratisk parti. Det kalles også «tomatpartiet», siden det bruker en moden tomat som partisymbol.

Fortsatt store spenninger

Det ble trukket mange lettelsens sukk i europeiske hovedsteder og i Brussel på grunn av valgresultatet. Man slapp med skrekken. Men uroen fortsetter. Det blir en ny koalisjonsregjering, men hvordan den vil se ut er ikke klart. Mark Rutte reddet nok mange stemmer på å være hard mot det tyrkiske presset før valget. Men konflikten med Tyrkia har ikke gått sin vei.

Den tyrkiske sultanpresidenten Recep Tayyip Erdoğan beskyldte sin NATO-allierte Nederland for å være et land for statsterrorisme og for å være «råttent». Erdoğan sa at han vil mobilisere den muslimske verden til kamp mot fremmedhat, rasisme og islamofobi, ifølge referatet i den tyrkiske nettavisa Hurriyet. Antakelig anført av nestekjærligheten til Saudi-Arabia og Tyrkia.

Og utenriksminister Melvut Cavusoğlu  sa at «Europas framtid vil ikke bli hyggelig i det hele tatt.»

de Volkskrant siterer en representant fra VVD som sier at «Erdoğan har gitt Rutte en håndsrekning», det vil si en mulighet til å framstå som tøff overfor islamistisk press. Og det er kanskje ikke så langt unna sannheten.

Men denne konflikten ligger fortsatt på bordet når Rutte skal danne ny regjering. Tyrkia kommer ikke til å gi seg, og Rutte skal nå takle dette, ikke bare i en valgkamp, men i en praktisk hverdag. Og sjølve regjeringsdannelsen blir heller ikke uten problemer.

Men totalt er det sosialdemokratiets historiske fall som er det mest markante resulatetet av valget i Nederland. Enda et sosialdemokartisk parti har lidd samme skjebne som det greske PASOK, og flere blir det.

 

Forrige artikkelReis deg til kamp, Eggum!
Neste artikkelHva er det Norge har vært med på å skape i Sør-Sudan?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).