Hva er det Norge har vært med på å skape i Sør-Sudan?

0

Folket hans sulter, men Sør-Sudans president og hans lederskap er alle blitt milliardærer, dette skriver NRKs mangeårige Afrika-korrespondent Tomm Kristiansen på nrk.no.

Han bygger på boka «Lives on stake» av Halle Jørn Hanssen, og siterer derfra:

«Sør-Sudan er konkurs. De som har makten har ranet staten og samfunnet for 850 milliarder kroner», skriver Hansen.

Kristiansen skriver videre:

Fem millioner mennesker, noe som utgjør halve befolkningen, er avhengige av mattilførsel. Mer enn 100.000 mennesker sulter.

Imens kan president Salva Kiir trekke seg tilbake til sin storgård to mil utenfor hovedstaden Juba, eller til sitt gods i Nairobi, med stor engelsk hage og svømmebasseng.

Ifølge boka til Halle Jørn Hansen er Salva Kiir og hans familie er medeiere i et mylder av selskaper som har kontrakter med regjeringen. Presidentens sønn på 13 år er medeier i ett av dem, og kona er en aktiv forretningskvinne. Kona har igjen involvert sin bror, som driver en lyssky virksomhet, i selskapene.

Halle Jørn Hansen skriver i sin bok at den avsatte visepresident Riek Machar også har forsynt seg godt. I Nairobi har han en stor luksuseiendom, ikke langt fra der hans rival Salva Kiir har sin.

Sist helg ba president Salva Kiir om unnskyldning for alt som har gått galt. Han bekjente sine synder på et bønnemøte. 

Men FN fastholder at det særlig er ham som har skapt sultkatastrofen i landet. FNs nødhjelpssjef Stephen O’Brian sa til Sikkerhetsrådet at Sør-Sudans hungersnød er skapt av landets ledere.

Men Sør-Sudan bruker ikke alt på seg selv, skriver Kristiansen syrlig: Halvparten av statsbudsjettet har de siste årene gått til hæren.

Når regnskapet skal gjøres opp, vil det ikke se vakkert ut for Norge. For Norge og hele den norske uhjelpsestablishmentet har vært djupt delaktige i å skape det monsteret som er Sør-Sudan.

I 2015 skrev jeg:

Den Afrikanske Union holder Norge delvis ansvarlig for borgerkrig i lekket rapport.
Det er Dagbladet som skriver dette på bakgrunn av en artikkel i Reuters.

Og jeg spurte:

Hvorfor var det så viktig for norske myndigheter å gå i spissen for å dele Sudan? Hvorfor arbeidet Norge sammen med USA og Storbritannia for dette prosjektet? Og hva er Norges ansvar for krisa i Sør-Sudan?

Norge har brukt 13 milliarder bistandskroner på dette prosjektet, og forfatteren Bibiana Dahle Piene beskriver dette i boka Norge i Sudan – På bunnen av sola, som et reint Klondyke for NGOene. De gikk så langt at at myndighetene ikke selv tok seg bryet med å bygge egne systemer og institusjoner. Pengene – og arbeiderne – kom alltid utenfra. Som regel fra Norge.

Siden alle partier som har hatt regjeringsposisjoner i denne lange perioden er delaktige, og fordi alle de store hjelpeorganisasjonene har vært involvert, vil de ønske å grave dette lengst mulig under torva. Men det bør de ikke få love til. Det er nødvendig med en full og nådeløs granskning av saksforhold og ansvarsforhold.

 

 

Forrige artikkelValget i Nederland – katastrofe for sosialdemokratene
Neste artikkelVil Kina investere i gjenoppbygging av Syria?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).