– Valgets taper kan bli Wilders – og sosialdemokratene

0

Valgdagsreportasje av Halvor Fjermeros

Forventningene har blitt stilt så høyt til Geert Wilders valgsuksess at resultatet kan bli en stor nedtur. Tyrkia-konflikten kan like godt styrke statsminister Rutte. Og uansett vil arbeiderpartiet gå på en kjempesmell, sier Theo Coskun, leder for sosialistpartiet i Rotterdam.

Dagen før det nederlandske valget er utfallet åpent. Men den langvarige tendensen er nedgang for Geert Wilders’ enmannsparti PVV. Og de siste dagene med høyspent konflikt mellom Tyrkias president og statsminister Rutte, kan se ut til å ha styrket sistnevnte. Det er også framgang for flere partier som konkurrerer i størrelse med Wilders, noe de to siste meningsmålingene fra i går bekrefter.

Harm Haverman fra sosialistpartiet på stand i Rotterdam sist lørdag i samtale med et ektepar som begge vurderer å stemme Geert Wilders i valget i dag. (Foto: Halvor Fjermeros)

Wilders tilbyr ingenting og ender under 15%!

Så kanskje får han rett, lederen for sosialistpartiet (SP) i Rotterdam, Theo Coskun når han ber meg huske på at Wilders lå an til å få 33 mandater i rett før jul, mens han nå kan ende opp med det halve. De siste målingene viser fra 23 og ned til 16 mandater, og Coskun tror ikke Wilders får mer enn 15 % av stemmene. Ideen om «enmannsparti» og det å holde seg borte fra valgdebattene, slik han med to unntak har gjort, funker ikke. Samtidig har Wilders sittet nær 20 år i parlamentet og ikke fått utrettet stort. Oftest har han stemt med liberalistene på høyresida i de fleste viktige saker som angår økonomi og velferd, sier Theo Coskun som også mener hetsen mot innvandrere har begrenset virkning:

-Argumentasjonen mot immigrantene biter ikke så mye i sentrale Rotterdam, men kanskje noe mer ute i forstedene. Men samtidig er det fortsatt mange som stemmer Wilders i protest mot de andre partiene. Det merker vi godt, og vi i sosialistpartiet syns selvsagt det er en urettferdig kritikk. Vi i SP var de eneste som stemte imot reformen som privatiserte det nederlandske helsevesenet i 2004 og overlot det til et marked for noen få forsikringsselskap. Det har vært en katastrofe av prisøkninger og byråkrati, og det må renasjonalises. Dette er jo et hovedområde for forverring av folks levestandard, noe som har skapt grobunn for Wilders framgang. Theo Coskun er derfor enig med havnearbeider og fagforeningsleder Niek Stam som på denne bloggen sist fredag uttalte at å stemme Wilders er et uttrykk for motstand.

Niet stemmen = Rutte steunen!

Men det er en «dark horse» i det nederlandske valget, nemlig alle hjemmesitterne. Det fins til og med et parti for de som ikke stemmer, slå den! Det er i det hele tatt et virvar av valgmuligheter, for hele 28 partier stiller til valg. Og de som ennå ikke har bestemt seg for å stemme, kan slå beina under enhver meningsmåling i siste sving.

Sosialistpartiets listekandidat Diederik Olders står på stand i utkanten av Rotterdam sentrum på markedsplassen Blaak Markt. Han er nummer 18 på den nasjonale lista for SP (som folk stemmer på i hele Nederland) og kan komme inn i parlamentet hvis de aller beste målingene for SP slår til, men bare da. Hans parti har lansert slagordet om at den som ikke stemmer, gir sin stemme til statsminister Rutte. Venstresidas dilemma er at de med glede ser Wilders bli forbikjørt på valgdagen, men at de også vil forhindre Rutte fra å danne ny regjering. Med 30 prosent som truer med å være hjemmesittere, kan mye endres hvis mange av dem blir mobilisert. Det kan være effekten av den heftige diplomatiske krigen med Tyrkia de siste dagene.

– Rutte har ledet en ekstremt upopulær regjering. Vi ønsker en konstellasjon der hans liberalistiske parti VVD ikke inngår. Rutte taper stemmer på alt hans regjering har fått gjennom av høyrepolitikk. Men mye verre er det for sosialdemokratene i PvdA. De løp fra løftene sine umiddelbart etter forrige valg i 2012. I valgkampen den gang argumenterte de med at en stemme til PvdA ville forhindre at Ruttes parti VVD ble størst. Mange som ville ha stemt på oss, stemte på sosialdemokratene nettopp av den grunn. Så gikk de hen og dannet koalisjon med Rutte, sier Olders med ettertrykk:

– Folk er virkelig forbanna på PvdA. Nå betaler de for dette tillitstapet ved å miste to tredeler av stemmene fra 2012.

– Stemmer nok GroenLink, de er mest anti-Wilders

Rosanne Barendrecht er 23-årig student i Amsterdam i kulturstudier, noe hun har drevet med mens hun har hatt jobb i ulike butikker. Jeg møter henne på Rotterdam sentralstasjon og spør om hun har bestemt seg for hva hun vil stemme fire dager før valget:

– Jeg vurderer å stemme GroenLink, men må se mer på deres økonomiske program. De er partiet som er tydeligst mot Geert Wilders, og det teller mest for meg, sier hun.

Rosanne Barendrecht vurderer å stemme de GroenLink, et parti i framgang i valgkampens innspurt. (Foto: Halvor Fjermeros)

– Jeg er enig i at de som stemmer PVV protesterer mot de etablerte partiene, mer enn å støtte alle Wilders standpunkter. Men samtidig er det noe tvilsomt i å støtte en så rasistisk fyr og samtidig  skulle bli trodd på at en ikke er rasist sjøl. Det er klart det fins mange rasister bak disse tallene, men det er ikke så mange som de mellom 15 og 20 prosent som kanskje støtter Wilders, sier Barendrecht.

For øvrig er det sterkt delte meninger om hva det grønne venstrepartiet GroenLink står for. Listekandidat Diederik Olders fra SP mener at den viktigste grunnen til partiets framgang er en kjekk ung partileder med velgerappell, men at partiets standpunkter ikke har mye med venstrepolitikk å gjøre. De er blant de mest EU-vennlige partiene, og de gikk inn for støtte til Afghanistan-krigen, det såkalte Kunduz-oppdraget i tillegg til å støtte privatiseringsreformen i helsevesenet, sier Olders.

Nederlandsk-marokkaner: -Wilders har noen poenger

Forvirringen er til å ta og føle på blant folk som stimer tett som sild omkring bodene på Blaak-markedet i Rotterdam. Blant de mer overraskende svarene jeg får, er dette fra den marokkansk-ættede Kamal Elmorabet. Han er 35 år, oppvokst her og sønn av foreldre som kom til Rotterdam fra Marokko, det mest utskjelte innvandrerlandet i Wilders vokalbular.

Kamal Elmorabet er litt enig med Wilders, men islamkritikken syns han Wilders kan ha for seg sjøl. (Foto: Halvor Fjermeros)

– Wilders kritikk av islam er hans problem, ikke mitt. Men han har noen poenger som det er lett å være enig i. Han vil ut av EU og i stedet vil han styrke Nederland. Det støtter jeg. Alt her er så dyrt. Jeg tror ikke at mer globalisering vil gjøre ting billigere.

Men hva med truslene om sende marokkanerne tilbake til Marokko? Føler du deg trygg fordi du en annengenerasjon, lurer jeg.

– Gjør det noen forskjell om du er 1., 2, eller 3. generasjon? Wilders vil jo sende alle tilbake. Men hvem bryr seg om det, sier Kamal Elmorabet og flirer som om han sier «la han nå holde på!»

Presser PvdA til å si nei til Rutte

På standen til sosialistpartiet SP på bydelstorget Blaak Markt, et par kilometer fra Rotterdams sentralstasjon, er det yrende folkeliv som gir rik anledning til å ta temperaturen på valgkampen. En håndfull av partiets rødkledde aktivister, kun menn, forresten, prøver å oppsummere stemninga.

– Ja, de to jeg snakket med nå var blant de mange som sier de vurderer å stemme på Geert Wilders. De er oppgitt over de etablerte partiene og stemmer Wilders’ PVV i en slags protest. Det er et veldig typisk svar vi får fra mange, sier Harm Haverman etter å a snakket med et eldre ektepar i en langvarig passiar. Andre sier de er usikre på om de skal stemme i det hele tatt. Det smitter over på SP-aktivistene hvis parti nå ligger an til et valgresultat på 10 %. Og det er dette som er det særegne med Nederland; ingen partiet kommer til å nå over 20 %, med mindre det blir et valgskred på oppløpssida. Dermed må alle belage seg på konstellasjoner av fire-fem partiet for å danne regjering.

Sosialistpartiets listekandidat Diederik Olders er opptatt av å unngå ny Rutte-regjering. SP har kommet med et utspill for å få sosialdemokratene i PvdA med på et nytt lag, men de holder fortsatt døra åpen for Rutte. Det gjør for øvrig GroenLink også, sier Olders som også vil ha D66, et parti som minner om det norske Venstre, med på laget.

– Er det det nederlandske hipsterpartiet?

– Det kan du absolutt kalle dem. De er høyreorienterte nyliberalister, men har noen progressive kulturelle standpunkter. Vi trenger dem hvis vi skal skaffe et flertall i parlamentet. Deretter kan vi begynne forhandlinger om politiske standpunkter, så du skjønner at dette bli en lang og svingete vei, sier Diederik Olders.

 

Først publisert på bloggen til Halvor Fjermeros

Forrige artikkelTyrkias utenriksminister: – Europas framtid vil ikke bli hyggelig
Neste artikkelReis deg til kamp, Eggum!
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).