Reis deg til kamp, Eggum!

Boye Ullmann

Av Boye Ullmann

Fellesforbundets ledelse hevdet før landsmøte i 2015: «LOs juridisk kontor slår fast at det ikke finnes eksempler i norsk rettspraksis på at EØS-avtalen undergraver norsk arbeidsliv.» Stemmer dette? Sysselsettingsloven ble endret i forbindelse med innføring av EØS i 1994. Før EØS var arbeidsutleie strengt regulert. Utenlandske firmaer med sin arbeidskraft skulle ha gjennomsnittslønn. Bevis på at skatt, arbeidsgiveravgift og moms ble betalt var forutsetning for oppdrag. De måtte også betale 90% tariffavgift dersom det ikke var tariffavtale. Svein Muffetangen og Gunnar Halvorsen representerte Fellesforbundet i det partsammensatte Arbeidsleieutvalget. Firmaene måtte også bevise å ha minst 50% egenproduksjon for å leie ut arbeidskraft. EØS tvang Norge til å endre loven. I 2000 frislapp AP/Høyre/FrP bemanningsbransjen som var forbudt siden 1947. AP/Høyre/FrP innførte Vikarbyrådirektivet i 2013 som legitimerte bemanningsbransjen mot store protester fra en samlet fagbevegelse.

LO kongressen i 2013 vedtok at norske at tariffavtaler, arbeidsmiljøbestemmelser og ILO konvensjoner skal ha forrang foran EØS-regler. Nylig vedtok Høyesterett Holship-dommen som slo beina under ILO 137 som gir norske havnearbeidere fortrinn. Dommen bygger på EØS som forbyr fagbevegelsen å bruke boikott-våpenet. LOs nestleder Tor Solbakken mener i motsetning til Norsk Transportarbeiderforbund at Holship-dommen har liten betydning.

Streikende havnearbeidere i Tromsø hindret lossing av Hurtigruten i 2014. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix

I 2008 stevnet NHO, Norsk Industri(NI) og 9 verft staten for brudd på EØS-avtalen for at reise,kost,losji (RKL) og 20% utetillegg ble allmenngjort på norske verft. Norsk Høyesterett avviste anbefalinger fra EFTA-domstolen om brudd på EU retten. Høyesterett hørte på LO om å bake inn RKL og 20% tillegg inn i lønna til utleide øst-europeere vil torpedere den norske modell og allmenngjøringsinstituttet. LO-advokat Håkon Angell mente at da ville sosial dumping bli institusjonalisert.

Reisebedrifter i Jern&Metall før EØS fikk alle dekket RKL og 20% på lønna. Dette har ligget i Verkstedsoverenskomsten siden opprettelsen i 1907! Arbeiderne skulle få ekstra betalt for å arbeide utenbys. Frislipp av bemanningsbransjen i 2000 og EUs Østutvidelse i 2004 med 250-300 000 arbeidsinnvandrere, har endret arbeidsmarkedet dramatisk. Bemanningsselskapene har lenge sendt arbeidere ut på verft uten å betale RKL og 20% tillegg. De endret adressen til firmaene der det var oppdrag. LO jublet derfor over Høyesteretts beslutning i 2013. Allmenngjøring av Industrioverenskomsten var reddet. Nå kunne LO forhindre inntak på stedet.  Høyesterettsdommen forhindret i siste liten Nei til EØS på LO kongressen i 2013.

NHO gir seg ikke og ESA har igjen åpnet sak på tross av Norsk Høyesteretts endelige dom. Saken har vært i norske domstoler, ESA  og EFTA-domstolen snart i 10 år. NHO med Stein Lier Hansen har gått i spissen med rabiate angrep på dommen. De har nylig truet staten med erstatning ved å hente hjelp fra EFTA-domstolen/ESA. NHOs angrep hjelper. I stedet for å forsvare Norsk Høyesterett, har regjeringa godkjent utsettelse av ESA. Nå skal partene diskutere RKL+20% i hovedoppgjøret i 2018. Forutsetninga for «løsning» av saken er at Industrioverenskomstens bestemmelser fra 1907 skal endres og at Norsk Høyesteretts avgjørelse oppheves. Fellesforbundet gir etter og skal forhandle om en EØS-tilpassa RKL og 20% i 2018. Krangel om dette vil komme i tillegg til andre store saker som pensjon. Riset bak speilet er at ESA sender RKL og 20% til endelig dom i EFTA-domstolen dersom partene ikke kommer til enighet. Hva gjør Fellesforbundet? Er RKL+20% solgt på forhånd? Vi må stille spørsmålet: Er det Norsk Høyesterett og partene i arbeidslivet som skal bestemme i Norge eller ESA i Brussel?

I 2015 vedtok Arbeidsretten i «Brødrene Langseth-dommen» at det var lovlig med ansettelse på inntaksstedet dvs at bemanningsselskapene skulle slippe å betale RKL+20%. Dommen stod i skarp motstrid til Høyesrettsdommen om betaling av RKL + 20%. Det stod ikke et ord om EU/EØS i dommen. Tidligere leder Kjell Bjørndalen i Fellesforbundet, medlem av Europa-bevegelsen, stemte for. Det skapte forbannelse i Fellesforbundet at Bjørndalen støttet dommen som slo beina under Høyesterettsdommen fra 2013. I praksis støtter Brødrene – Langseth-dommen EU retten som bygger den frie etableringsrett.

Både direkte gjennom Holship-dommen, Vikarbyrådirektivets legitimering av Bemanningsbransjen, Verft-saka og indirekte gjennom Brødrene Langseth-dommen, viser at EØS-avtalen har forrang framfor tariffavtaler, Arbeidsmiljølov og ILO konvensjoner. Hva sier LO kongressen i mai i år når vedtaket fra 2013 er brudt? Jeg forutsetter at Fellesforbundet og Jørn Eggum forsvarer RKL+20% tillegg. Det er kjempeflott at arbeidsgiverne på bygg BNL vil beholde bestemmelser om RKL. NHOs kampanje ved hjelp av ESA virker. Nå tør ikke Tariffnemnda å allmenngjøre Renholdsoverenkomsten og fordi RKL ikke er avgjort. Er det partene eller ESA som skal bestemme i våre tariffoppgjør? Hva mener LO kongressen i mai?

 

  4 kommentarer til “Reis deg til kamp, Eggum!

  1. Hans Ebbing
    15. mars 2017 klokka 13:26

    Det skal bli interessant å se hva LOs ledelse og AP vil gjøre for å vri seg unna den utfordringen som Boye Ullmann her sender tl LO-kongressen i mai. Selv om målet er å få Norge ut av EØS, er det lite realistisk at EØS vil bli et sentralt tema i valgkampen. Ap, H, FrP, KrF og V har alle felles interesse av å holde EØS utenfor valgene til Stortinget. Selv blant velgerne til nei-til-EØS-partiene Sp, SV og Rødt er det lite oppslutning om å gjøre nei tilEØS til hovedsak i valgkampen. Det viser all erfaring fra alle valgkamper etter 2005. Og i LO-forbundene er det sterkt delte meninger. Trusselen fra bemanningsbyråene og arbeidmarkedsmafiaen mot «den norske modellen» må bli den samlende saken på LO-kongressen. Dersom det til LO-kongressen ble femmet et krav om at en ny Ap-dominert regjering må justere avtalen med sikte på at Norge reserverer seg fra vikarbyrådirektivet og gjeninnfører statlig monopol på arbeidsformidling, vil det ha store sjanser til å bli vedtatt (i alle fall bedre sjanser ennet forslag om å si opp hele avtalen). Tenk om Jonas Bals kunne støttet et slik forslag! Det vil sette Ap under press på en helt annen måte og gi Ap anledning til å rehabilitere seg som et virkelig arbeiderparti. Det vil fungere som en opptakt til den reforhandling av Norges forhold til EØS som nødvendigvis vil følge i kjølvannet av den avtalen Storbritannia vil få gjennom Brexit-forhandlingene. – All støtte til Boye Ullmann & co på kongressen! Mvh Hans Ebbing

  2. Hans Ebbing
    15. mars 2017 klokka 20:59

    Svært relevant og godt innlegg av Boye Ullmann. Den viktigste enkeltsak ved EØS-avtalen som svekker fagbevegelsen og styrker kapitalsiden, er bruken av private, kommersielle bemanningsbyråer i arbeidsmarkedet etter at statens monopol på arbeidsformidling ble opphevet og vi gjennom EØS-avtalen fikk et nytt, utvidet europeisk arbeidsmarked med de nye EU-statene fra den tidligere Øst-Blokken. Økokrim, Riksrevisjonen m.fl. snakker nå offisielt om mafiatilstander i deler av arbeidslivet – en «nasjonal trussel» mot «den norske modellen» og velferdsstatens grunnlag – altså mot den maktbalansen mellom arbeid og kapital som ellers har preget samfunnsutviklingen siden 1945. Denne balansen er nå svekket – til kapitalsidens fordel. – Det er ulike oppfatninger i fagbevegelsen om EØS-avtalen. AP, H, Frp, V og Krf – et solid stortingsflertall – er alle samstemte i at EØS-avtalen ikke skal bli sentral sak i valgkampene. Det har de lyktes godt med. Ved forrige stortingsvalg var det bare knapt 2 % av alle spurte velgere som så EØS-spørsmålet som en viktig sak i valgkampen. Også velgerne i nei-til-EØS-partiene SV, SP og Rødt prioriterer dette lavt. Ingen ting tyder på at spørsmålet om ja eller nei til EØS-avtalen som sådan vil stå sentralt i årets valgkamp. Derimot kan en enkelt EØS-sak ha en sjanse til å komme i fokus ved valget: Bruken av bemanningsbyråer i ly av vikarbyrådirektivet (og tjenestedirektivet). Dersom LO-kongressen kan samles om et vedtak som krever at en ny, AP-dominert regjering, må innlede forhandlinger om at Norge reserverer seg fra vikarbyrådirektivet og gjeninnfører statlig enerett til arbeidsformidling, vil det på en helt annen måte legge press på AP enn et eventuelt kongressvedtak med knapt flertall mot EØS-avtalen generelt. Saken er nemlig den at med Storbritannias utgang av EU, blir Norge nødt til å reforhandle EØS-avtalen på en del områder – ja, kanskje avtalen som helhet – noe EØS-partiene er blit enige om å fortie eller underslå.. Et slikt vedtak fra kongressen vil legge et helt annet press på AP og samtidig gi AP en sårt trengende anledning til å rehabilitere seg som et arbeiderparti. Tenk om Boye Ullmann og Jonas Bals kunne enes om et slikt forslag!

  3. einar
    17. mars 2017 klokka 00:21

    LOs ledelse ødelegger for norske arbeidere ved å gi sin tilslutning til EØS-avtalen. Jeg begriper ikke at LO-medlemmer godtar en eldelse som direkte motarbeider LO-medlemmenes interesser.

Legg inn en kommentar