Rosene visner i Europa – sosialdemokratene kollapser

Rosene visner i Europa. I Nederland er arbeiderpartiet i ferd med å kollapse fullstendig, skriver Aftenpostens Europa-korrepondent Øystein Kløvstad Lamberg.

Kun åtte prosent av nederlendere sier de vil stemme på dem ved onsdagens parlamentsvalg, ifølge meningsmålingsnettstedet Peilingwijzer. Det vil i så fall være katastrofalt for partiet som fikk 25 prosent ved forrige valg.
René Cuperus, seniorforsker i den sosialdemokratiske tenketanken Wiardi Beckman Foundation, mener det er vanskelig å se hvordan partiet skal reise seg igjen.
– Det vil ikke dø og forsvinne fullstendig, men det kan bli så marginalisert at enhver ambisjon om å bygge broer mellom ulike grupper i samfunnet ikke lenger gir mening. Og da er selve sjelen til partiet borte, sier han til Aftenposten i Amsterdam.
I de virkelige glansdagene hadde partiet opp mot 35 prosent ved enkelte valg.
– 30 prosent regnes som en norm for folkepartier. Det kan vi ikke kalle oss lenger, sier Cuperus.

Nye tall fra professor Simon Hix ved London School of Economics viser at oppslutninga om de sosialdemokratiske partiene i Sør- og Vest-Europa er falt fra 30,3% i 1998 til 21,5% i 2016. De har altså mistet en tredel av velgerne sine på mindre enn tjue år.

I Nederland er de altså nede under ti prosent. Det samme gjelder i Island og Hellas. I Norden er ikke fallet kommet så langt, men den samme tendensen er der. I sine glansdager hadde sosialdemokratene over 40% av stemmene.  Nå ligger de rundt 25% i Danmark, 30% i Sverige og 17% i Finland. Til nå er det faktisk Arbeiderpartiet i Norge som har klart seg best, men det har antakelig svært mye med oljerikdommen å gjøre.

I Frankrike er sosialistpartiets president François Hollande den minst populære presidenten noensinne. En meningsmåling fra Ipsos fra oktober 2016 viste at bare 4% av hans landsmenn er fornøyde med ham. (3% ganske fornøyde og 1% svært fornøyde). Partiets presidentkandidat, Benoît Hamon, får bare omkring 14% i meningsmålingene.

Den nederlandske sosialdemokraten René Cuperus mener at det er måten sosialdemokratene har behandlet innvandringa på som er en av de viktigste grunnene til frafallet.

– Vi har ikke gjort en god nok jobb med integrering. Altfor mange har endt opp i velferdssystemet i stedet for i jobb, og vi har vært for raske til å stemple dem som tar opp disse problemene som fascister eller rasister. …
– Når velgerne sier at de er bekymret for hva innvandring gjør med kulturen og den høye tilliten i samfunnene våre, er det fortsatt mange politikere som mener dette egentlig betyr: «Vi lider under altfor høy økonomisk ulikhet». Men jeg tror det de faktisk sier også er det de mener, sier Cuperus.

Dette er nok en del av forklaringa, men på linje med dette kommer også at sosialdemokratene ikke er sosialdemokrater lenger, de er blitt sosialliberale partier, som Asle Toje skrev i en kronikk i Dagens Næringsliv i 2014. De skiller seg bare marginalt fra sentrum-høyre partiene. De har definitivt forlatt arbeiderklassen og blitt politiske partier for den globaliserte kapitalismen.

I denne grafen, som er publisert av The Economist, er stemmetallene til sosialdemokartiet veid og 1970 er lagt som basisår = 100. Den viser at det dramatiske fallet er kommer fra og med finanskrisa.

I EU-parlamentet stemmer sosialdemokratene og kristeligdemokratene sammen i 98% av sakene. Og de viser større lojalitet til bankene og EU-kommisjonen enn til sine egne velgere.

Simon His mener imidlertid å se noen lyspunkter for sosialdemokratene og nevner Tyskland og Italia som eksempler. Martin Schulz har riktignok gitt SPD et løft etter at han ble kanslerkandidat, men han er personifiseringen av EU-kommisjonens politikk, Mr. Europa personlig, og vil ikke kunne stå for noen fornyelse.

Partito Democratico i Italia omtales gjerne som sosialdemokratisk, men historisk har partiet røtter i både det kristelig-demokratiske partiet, i sosialistpartiet og i kommunistpartiet. PD er mer enn noe annet det italienske systemets parti. Og når  det framheves at Emmanuel Macron i Frankrike har «sterke sosialdemokratiske elementer i sin politikk», så er det direkte misvisende. Macron vil slakte de offentlige budsjettene og kutte ned offentlig sektor, og framstår mer som en typisk høyreliberalist. I økonomisk politikk ligger han klart til høyre for Marine Le Pen.

Etter å ha forlatt arbeiderklassen og blitt sosialliberale har sosialdemokratene ikke noe alternativ å tilby sine tradisjonelle velgere. Det klassekompromisset som de kunne leve på etter annen verdenskrig er definitivt over. Den globaliserte kapitalismen fører rå klassekamp mot arbeiderklassen, og ser ikke noe behov for å smøre systemet med sosiale goder. Og arbeiderklassen vender dem ryggen. Alt tyder derfor på at «Pasokisering» er sosialdemokratiets framtid i Europa.

  11 kommentarer til “Rosene visner i Europa – sosialdemokratene kollapser

  1. SG
    13. mars 2017 klokka 09:28

    «vi har vært for raske til å stemple dem som tar opp disse problemene som fascister eller rasister. …»
    Hvilken gnistrende selvinnsikt! Å møte politiske utfordringer ved å kaste ukvemsord på budbringeren er altså ikke gangbar strategi i lengden for å beholde velgerne.

  2. Regi Enerstvedt
    13. mars 2017 klokka 09:55

    En transportarbeider sa til meg: Det er to store høyrepartier i Norge: Arbeiderpartiet og Høyre.

    • 19. mars 2017 klokka 00:29

      Det gamle høyre var et konservativt parti. Det nye høyre er et liberalt, globalistisk parti. Helt annerledes!

  3. SH
    13. mars 2017 klokka 12:45

    Tradisjonelle sosialdemokratiske partier fungerer nok best innenfor en nasjonalstat eller innenfor en statsdannelse som er beskyttet av tollmurer etc. Da vil solidariteten fungere optimalt. I en globalisert verden er det høyre-partiene som kan få oppslutning av litt over 50% av befolkningen ved å utnytte billig arbeidskraft fra andre land og ved å senke levestandarden for underklassen i eget land. Det fører på sikt til polarisering slik som vi ser bla i USA, hvor statene i Midtvesten sliter hardest, mens økonomien på østkysten og vestkysten går mye bedre. Mulig at resultaet vil bli en oppsplitting av USA. Hva dette vil føre til feks i Frankrike blir spennende å se. (Selv om halvparten av befolkningen i Frankrike skulle ønske utmeldelse av EU er det ikke nok fordi det må en grunnslovsendring til, kanskje går vi mot en ny fransk revolusjon?).

  4. ovebengtbergno
    14. mars 2017 klokka 12:56

    Er sosialdemokrati en egen politisk ideologi? Den kan kjennetegnes med ulike grader av markedsstyring, fra et par til en del over 50 prosent. Men det skiller den som ideologi ikke i særlig grad fra et parti som vil ha minst mulig markedsstyring, men dog revisjon og skattekontroll. Akkurat som det norske partiet Høyre.
    Sosialdemokratiet i Europa har hatt størst betydning for å hindre arbeiderklassen i å slutte opp om kommunismen, fra ca 1920 til 1990. Når den faren ikke finnes lenger, blir også den sosialdemokratiske retninga politisk sett helt overflødig og derfor også fullstendig uklar.
    Rekrutteringa til disse politiske retningene har vært en veg til karriere i det offentlige, og nå er i mesteparten av Vest-Europa heller ikke det mulig. Bare litt i Norden. Sosialdemokratiet vil åpenbart forsvinne enda fortere i Sentraleuropa i takt med en forsvinnende liten frykt for kommunistisk oppslutning der. Sos.dem. i Tyskland har jo i årtier vært i regjering med det mest markedsorienterte partiet. En typisk og ikke minst naturlig utvikling. Dette kan også forklare sosialdemokratiets svake oppslutning i USA, for der har vel aldri kommunismen vært en stor kraft? Samtidig ser jeg jo at argumentet med å demme opp for kommunismen ikke helt forklarer at sosialdemokratene fortsatt har stor oppslutning i Danmark, Sverige og Norge. Det kan muligens ha noe med det store mediekonsumet i våre land, og medienes hovedbudskap om det store skillet mellom disse politiske «retningene». Men oppslutninga om sosialdemokratene er synkende. Det er bare et spørsmål om tid her og.

  5. johnny
    14. mars 2017 klokka 15:33

    Sosialdemokratene tar ikke kritikk, de vender det døve øret til, de latterliggjør kritikerne, demoniserer dem, kaller dem fascister, nazister, innvandrings-fiendtlige eller rødbrune!

    Sosialdemokratene har ledet an i de fleste privatiseringsreformer og innstramminger i velferden, og resultatet har ført til store ulikheter her i Norge, og dette vet folk. Flere av de sosialdemokratiske velferdsgodene er for lenge siden adoptert av høyrepartiene. Partiene til høyre har vært dyktige og tilpasset/endret seg etter tiden, mens sosialdemokratene bare sitter der og måper.

  6. Eivind Reitan
    14. mars 2017 klokka 21:51

    Nå få vi det ,i forkortet versjon,i olje-Norge.:

    Lønnsoppgjøret er i havn.50 øre for alle.+lavtlønnstilleg og forventet lønnsglidning.
    Siste post på pluss-siden er overheng.Virkning av fjorårets oppgjør i år.Når denne fiffige konstruksjon gjenntas,uten å mokke,mens fjoråret faktisk ga lønnsnedgang-da må du langt utover landets grenser for å finne begrunnelsen.

    Begrunnelsen er -sammenlikning med andre lands -oppgjør.

    Dette har pågått lenge.Helt siden kjøpekraften avtok,som lønnas del av totalinntektene,og overgangen til «inflasjonsbekjempelsen.»Før den tid hadde man trinnvist etterslep i lønna.Som skulle etterbetales ved senere oppgjør.

    Kjøpekraftsforbedring ble gitt ved billige produkter fra lavkostland,og ved gevinst ved deltakelse i boligkarusellen.

    På 60-tallet kranglet man om hvor stor del av lønna som burde gå med til anstendig bolig.30% ,av en -ofte-en-inntektsfamilie var et mål.Nå må man stille med to inntekter,for å få kjøpt en standard bolig i Oslo.Som koster ca.4,2 mill.Hvilket betyr at halvparten av husholdningene er ekskludert fra det normale boligmarked.

    Dette skjer samtidig med at ledere/karrierister i halvprivartiserte statlige organisasjoner kan få doblet lønna,fra 1,4 -til 2,8 mill.i året. Og de pratende middelklasser lar det skje.Sosialdemokrater eller ikke.Det er det internasjonale marked som krever det.

    Lønningene synker altså for mange,om ikke flertallet,for 3.år på rad.
    For pensjonistene er det bare å sette seg ned og regne-når blir også jeg minstepensjonist.
    Hva bekymrer MSM-den rosa delen?Rentespøkelset.Tenk om bankene fant det opportunt å gjøre allvor av trusselen/ønsket om renteheving i USA.

    Hvem skal da være neste dust i bunnen av pyramiden?Ikke lønnsarbeiderne.De norske får ikke råd.De utenlandske kan reise hjem,og la bankene og staten ta opp restgjelda.

    Dette foregår rett foran nasagrevet til folk flest.Og det er angivelig en sosialdemokratisk suksesshistorie.

    Det likner mere en solnedgangsbevegelse.

  7. Ludvig.
    14. mars 2017 klokka 22:11

    Det var vel høyres Per-Kristian Foss som sa at «Arbeiderpartiet stjal våre klær da vi var ute og badet.»

    Det skjedde vel etter en serie hemmelige møter med NHO der man fordelte makten seg imellom. Vi har vel alle sett hvordan det gikk.

  8. 19. mars 2017 klokka 00:24

    De sosialdemokratiske rosene visner. Herlig! Men selvsagt ikke her i Norge. Rimelig sikkert at millionæren Gahr-Støre blir den neste statsministeren. Han er jo så kjekk og fornuftig, ikke sant?

Legg inn en kommentar