Sett reformene i revers – bevar fylkene

0
Embetsmenn ca. 1895. Foto: Th. Finne, Oslo byarkiv

av Frode Bygdnes

I disse reformtider er fylkene i ferd med å bli erstattet av regioner og landsdeler. Da kan det være verdt å se tilbake på de opprinnelige begreper for den inndelinga vi har.

SMÅRIKER

Fylke kommer av det norrøne ordet fylki som er avledet av folk. I vikingtida var landet delt inn i ca 30 småriker med egen konge og eget ting. Disse fylkene fikk navn etter folket som bodde der eller av landskapet, unntaksvis også av kongen som grunnla riket. Det nordligste fylket var Hålogaland, som fra år 1100 var inndelt i fire sysler; Helgeland, Salten med Ofoten, Lofoten og Vesterålen og Trondenes som først strekte seg nordover til Malangen, etter hvert opp til Lyngen. Dette var Ottars rike. Finnmark og Nord-Troms var ikke fylker, men norsk skattland som Færøyene, Grønland, Hebridene, Island, Man, Orknøyene og Shetland.

Norge ble samlet til et rike i år 900 av Harald Hårfagre. Kongemakta hadde behov for å sette inn sine pålitelige menn. Disse fikk navn som lendmenn. Men striden om en sentralmakt gikk helt frem til slaget på Stiklestad der Olav Haraldsson ble drept i år 1030. Den nye religionen, kristendommen, hadde interesse av en sterk sentralmakt for å bekjempe de norrøne skikker.

nn ca. 1895. Foto: Th. Finne, Oslo byarkiv

LEN

I 1308 ble landet delt inn i len. Fylke ble erstattet av len som kommer av å låne. Kongen lånte ut jord til stormenn som fikk ansvar for den. Av samme ord fikk vi lensmann som i våre dager mest er blitt et hedersord som også skal reformeres bort. Bøndene ble leilendinger. Kongen krevde landskyld og kirka krevde tiende av folk. Bl.a. økende skatt og svartedauden svekka det norske styret.  Vi fikk dansk herredømme i Norden.

AMT

I år 1662 ble len erstattet med amt. Amt er et dansk ord som også har gitt oss ordet embete. Det var altså myndighetenes administrasjon av et område. Samme år fikk byene egne privilegier for handel og håndverk. Danskekongen og byborgerne ble forbundsfeller og ville styrke hverandre. Men de eneveldige danske kongene dugde ikke til å styre. Embetsverket overtok mer og mer av makta. Vi fikk en sterk embetsmannsstat. Dansketida varte i vel 400 år til 1814.

FYLKE

Den norske Grunnloven var uttrykk for en norsk reisning. Denne fortsatte med Formannskapsloven som kom i 1837. Det vokste frem en nasjonalromantisk bevissthet i landet som var med på å løsrive oss fra Sverige i 1905. Ikke lenge etterpå, dvs i 1919 hentet en fram fylkesbegrepet igjen. Amt ble erstattet med fylke, amtsting med fylkesting og amtsmann med fylkesmann. Fylkesbegrepet ble et demokratiseringstiltak mot statlig embetsverk, og da passet den opprinnelige betydninga av fylke som betød folk. Så seint som i 1964 fikk kommunene velge representanter til fylkestinget. Først i 1976 ble det vedtatt direkte valg til fylkestinget. Da hadde vi fått en klar demokratisk styrking i forvaltninga av fylket.

NÅTID

Reformene i dette århundre har derimot fratatt folk innflytelse. Det har blitt færre representanter i de enkelte fylkestingene. Innføring av fylkesråd har også redusert de folkevalgte sin innflytelse til fordel for heldagspolitikere. Dersom en også skal redusere antall fylkesting, vil det medfører ytterligere svekkelse av antall folkevalgte og dermed svekkelse av demokratiet. Vi er inne i ei tid der begrepet fylke er i ferd med å forsvinne.

Sammenslåing av de tre nordligste fylkene vil bli en for stor region. Den vil ikke ha en naturlig identitet, hverken for folk eller for et felles landskap.  Regionen blir for stor og uoversiktlig med alt for lange avstander og for store interessemotsetninger. Den vil ikke fungere som motvekt til statsmakta og sentraliseringspolitikken. Så er da også argumentene for reformene å effektivisere offentlig forvaltning. Effektivisering står i motsetning til demokratisering.

AVDEMOKRATISERING

Å fjerne 2 av 3 folkevalgte i landsdelen, vil være en kraftig reduksjon av demokratiet. Folk vil få mindre innflytelse. En slik region vil ikke med rette kunne bære navnet fylke i betydninga folk.

Det er ikke fritt for at en aner at vrakinga av fylke er en reversering tilbake til dansketidens satsing på byene for å ha en maktbastion som skal underlegge seg omlandet.  Får myndighetene folk til å flytte inn til byene, vil også motstanden mot en ny union svekkes. EU-tilhengerne har en plan.

Reformene kommer ovenfra og tar form av en ny kolonialisering av vår landsdel. Uansett om regjeringa legger ned fylkeskommunen eller endrer den til en region, er det en svekkelse av folkevalgt styring.

Vi trenger et nytt opprør mot embetsmannsvesenet, og dette opprøret skal være for å forsvare demokratiet og landet. Vår selvstendighet bygger på sterke lokalmiljø, kommuner og fylker.

 

Frode Bygdnes

 

Forrige artikkelMonsanto i motvind i California: Roundup kan merkes med kreftadvarsel
Neste artikkelRosene visner i Europa – sosialdemokratene kollapser