Vestlige løgner er ikke lenger noen hemmelighet

0

De visste hva de gjorde, jihadistene i Syria, da de begynte med å gjennomføre spektakulære og grusomme henrettelser av journalister. Det førte til at ingen nyhetsmedier turte å sende sine medarbeidere til «opprørernes» områder, og de lot seg i stedet fôre med jihadistenes propaganda forkledd som «nøytral informasjon».

Som Patrick Cockburn skrev i The Independent 16.12.2016:

The foreign media has allowed – through naivety or self-interest – people who could only operate with the permission of al-Qaeda-type groups such as Jabhat al-Nusra and Ahrar al-Sham to dominate the news agenda.

The precedent set in Aleppo means that participants in any future conflict will have an interest in deterring foreign journalists who might report objectively. By kidnapping and killing them, it is easy to create a vacuum of information that is in great demand and will, in future, be supplied by informants sympathetic to or at the mercy of the very same people (in this case the jihadi rulers of east Aleppo) who have kept out the foreign journalists. Killing or abducting the latter turns out to have been a smart move by the jihadis because it enabled them to establish substantial control of news reaching the outside world.

Dette gjorde at vestlige medier lett fikk slippe unna med å bruke et falsum som White Helmets som sine informanter, og til og med bære denne al-Nusras propagandaavdeling hele veien fram til en Oscar-statuett.

Den situasjonen Cockburn beskriver førte også til og med ei avis som Klassekampen, som har hatt et renommé for god utenriksdekning, henfalt til å bruke telefonsamtaler med jihadistmilitser som kilde til dekninga av situasjonen i Aleppo.

Cockburn nevner også eksempler på at vestlige regjeringer har spilt en ganske sentral rolle i å finansiere og trene opp jihadistene PR-apparat.

Foreign governments play a fairly open role in funding and training opposition media specialists. One journalist of partly Syrian extraction in Beirut told me how he had been offered $17,000 a month to work for just such an opposition media PR project backed by the British government.

Men etter friggjøringa av Øst-Aleppo har det ikke eksistert noen unnskyldning for ikke å sende journalister dit. Noen få vestlige journalister har reist dit og snakket med folk, og ingen har klart å finne spor, verken av «De hvite hjelmene» eller «de sekulære opprørerne».

Se for eksempel reportasjen fra VG og TV2:

Journalistene har kunnet snakke med hvem som helst, og det ser ut til at de har fått folk i tale. Og reportasjen bekrefter det for eksempel fredsaktivisten Jan Oberg fortalte fra sin reise, eller det amerikanske kongressmedlemmet Tulsi Gabbard fra sin: Det finnes ingen sympati for de såkalte «opprørerne».

De som har overlevd her har tilsynelatende lite til overs for opprørskrigerne som kjempet mot regjeringshæren. Det gjelder i hvert fall for krigerne som tilhørte al-Qaida tilknyttede al-Nusra Fronten, som i stor grad kontrollerte Øst-Aleppo de siste årene.

Vi vet nå så mye mer om propagandaløgnene som mediene har spredd gjennom hele Syriakrigen. Med den rollen det store flertallet av vestlige mediebedrifter har inntatt, er de sjøl blitt en viktig del av krigføringa. Det hadde aldri vært mulig å fortsette denne barbariske krigen så lenmge om ikke mediene hadde fungert som krigslobbyens propagandaavdeling. Denne typen medier dreper.

Vil redaktørene og journalistene gå i seg sjøl og innrømme hva de har gjort? Hold ikke pusten. Det er ingen grunn til å tro at noen slike innrømmelser vil komme med det første.

Forrige artikkelWilloch ber NATO gi opp Krim
Neste artikkelKajsa Ekis Ekman: ”Det duger inte med duttande här och där”
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).