Ledende medier var viktigste leverandører av Fake News 2011

Hanne Nabintu Herland

Av: Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker og forfatter. The Herland Report.

Som mange har merket, bidrar jeg med andre innfallsvinkler på utenrikspolitiske forhold enn de som har grodd så hardt fast i de elitistiske strukturene i de ledende norske medier, der man hyllet «den arabiske våren» som ledet til at islamister og sunni-ekstremister tok makten i land etter land i Midtøsten. Det var knapt klokt av de store avisene å begynne å omtale begrepet «Fake News» eller falske nyheter.

Dermed ble vi andre påminnet om de lange rekkene med «falske nyheter» vi er blitt presentert for nå i mange år, nettopp fra media. Her har man presentert løgner som om det var sannhet, videreført rykter og udokumenterte påstander som om de var sannhet, og fullstendig unnlatt å påpeke at man tok feil, da man i ettertid fant ut at det som ble sagt ikke stemte. En rask analyse viser blant annet at ledende norske aviser var med dekningen av «den arabiske våren» de viktigste leverandørene av Fake News i 2011.  Norske medieledere sitter i et betydelig glasshus hva gjelder Fake News.

Den manglende viljen til kunnskap om hva som egentlig skjedde under «den arabiske våren», samt mengden av faktafeil gjorde at norske redaktører endte opp med å støtte det ekstrem-wahhabistiske, sunni-islamistiske prosjekt og publiserte nøyaktig det som ekstremistene ønsket. Man hjalp islamistene til makten. Løgn etter løgn ble presentert i ledende aviser som fakta vedrørende Gaddafis regjering. Man fremmet indisier og udokumenterte påstander som siden ble tilbakevist, men uten at noen har tatt tak i det i ettertid. til dags dato er nordmenn hjernevasket etter mønsteret av hva media sa om saken den gangen. I dag vet vi at det var Al Qaida affilierte og sunni-ekstremistiske krefter som tok makten i Libya 2011, med betydelig økonomisk og militær hjelp fra NATO, Saudi Arabia, USA og Qatar.

Takket være Wikileaks, Judicial Watch og andre har det via Defence Intelligence Rapporten fra 2012 kommet for dagen at USA selv bekrefter at de støtter de ekstremistiske gruppene som eksempelvis Al Qaida i Irak. Rapporten viste at Obama administrasjonen definerte «salafister, det Muslimske Brorskap og Al Qaida i Irak» som sine allierte i kampen mot Assad i Syria. Naturlig nok preges amerikanske medier lett av den Saudi Arabia wahhabi-virkelighetsforklaringen om hva som egentlig skjer i Midtøsten. Saudi er som kjent USAs nærmeste samarbeidspartnere i regionen. Det tette utenrikspolitiske samarbeidet også med Norge illustreres godt ved at det er Saudi Arabia, Qatar og Norge som er største statsbidragsytere til en organisasjon som Clinton Foundation, som nå står i særlig kritisk lys i USA for sammenblanding av roller.

Professor som Unni Wikan advarte på den tiden mot å fjerne moderate Mubarak, hun har årelang erfaring fra Egypt. Wikan ble siden hetset på det groveste, av de samme kunnskapsløse medielederne som tror at verden defineres i stadig mer marginale Aftenpostens lokaler. Religionsforsker Kari Vogt har også bred kompetanse på feltet, hun har etterlyst nyanseringer en årrekke. Professor Terje Tvedt likeledes. Likevel har mediene valgt å ensidig trekke frem ekstremist etter ekstremist, med liten fokus på vanlige muslimer og deres perspektiver. Man fremhever og fremelsker sunni-ekstremismen og gir den forrang. Her har mediene også gått Al Qaida i tjeneste, og bidratt aktivt som ISIS rekrutteringsplattform i Norge.

I 2011 publiserte de ledende mediene også en lang rekke løgner, indisier og udokumenterte påstander om Gaddafi som siden viste seg å være feil. Han gikk fra å være Vestens venn til fiende på kort tid. Dette tjente ekstremistene som dermed lett tok makten i Libya. Siden ble disse løgnene avslørt, deriblat den at han «ville angripe sin egen befolkning», men det skrev man overhode intet om. Moderate Gaddafi, som hadde motarbeidet Al Qaida i mange år og var en hatet fiende av disse, ble altså norske mediers hovedfiende. Selvsagt var Gaddafi ikke feilfri, til tross for at han ledet Afrikas rikeste stat med velferden jevnt fordelt på borgerne, et middelklasse inntektsland ifølge FN. Nå sto vi altså plutselig likevel på parti med ren Al Qaida ideologi.

Til dags dato fortsetter man langs samme linje, noe som temmelig ekstremt kommer til uttrykk i den islamistiske dekningen av president Assad i Syria som er en moderat muslim som er regnet som de kristnes forsvarer i Syria. Hva som enn står i en amerikansk avis – som er under sterk påvirkning av Saudi arabisk ideologi, oversettes ukritisk og publiseres i de store norske avisene. Splittelsen mellom etniske og religiøse grupperinger – dette som for den politiske islamismen er så viktig – videreføres rett inn i vestlige medier. Journalistene som skriver artiklene er ofte unge, uten særlig erfaring og omtrent ingen av dem har noensinne vært i et Midtøsten land. Man uttaler seg om regioner som står lysår fra ens eget kompetansefelt. Og gjør dermed lett grove feil.

Det er trist for det norske folk, som føres bak lyset og indoktrineres langs propagandapregede linjer på en måte som forhindrer innsyn i hva som egentlig skjer i verden. Man glemmer at amerikanske medier er økonomiske eliters talerør som har til hensikt å legitimere USAs interesser i ulike regioner, ofte økonomisk. Man får kun presentert «den norske, politisk korrekte» narrativen, slik som den at den arabiske våren skulle bringe fred, velstand og vestlig demokrati til Midtøsten. Så fikk de altså heller Al Qaida, Det Muslimske Brorskap og borgerkrig i land etter land – i god tråd med hva Obama administrasjonen og Defence Intelligence uttrykte at nettopp var deres allierte i 2012.

Resultatet av medienes ensidige fremhevelse av sunni-ekstremistiske forklaringer, har vært en eksplosjon av ekstremisme, frykt for andre etniske grupper og et befolkningshat mot muslimer generelt. Nå sitter snart halve Norge og sier at de ikke vil ha mennesker i landet som ikke drikker alkohol eller spiser svin. Denne typen ekstrempolarisering langs etniske og religiøse skillelinjer, truer nå Europa med borgerkriger.

Den illegale flyktningstrømmen kan ikke reduseres til et spørsmål om «for eller imot muslimer som spiser svin», men er blant annet et resultat av vår egen aktive krigføring og bidrag i Midtøsten land. Hvis vi sluttet å delta i disse krigene, ville flyktningstrømmen ikke kommet til lille Norge. Hvilken syrer eller libyer er det egentlig som har lyst til å oppholde seg i vårt iskalde land, både sosialt og klimamessig? Folk vil hjem, men på grunn av Norges støtte til ekstremistiske grupper i eksempelvis Syria, for ikke å nevne hva vi bidro til i Libya krigen, må millioner av mennesker flykte.

Den norske dobbeltmoralen er sjokkerende, iscenesatt av kunnskapsløse og arrogante utenriksministre som Børge Brende. Og til tross for alt dette, får likevel de samme inkompetente medielederne som fremmet disse perspektivene i 2011 sitte i sine stillinger. Ingen tør å røre arkitektene bak disse forfeilede strategier, som viser slik mangelfull kunnskap om de utenrikspolitiske forhold de uttalte seg selvsikkert om.

Media har skapt frykt i en hel befolkning for «muslimer» – man skiller ikke engang mellom moderate muslimer som det er flest av i Midtøsten, disse som burde vært våre gode partnere, og sunni-ekstremisme og wahhabisme som en saudiarabisk sekt. Ambassadør Carl S. Wibye skriver godt om dette i «Terrorens rike». Jeg omtaler det samme i artikkelen fra Foreign Affairs Journal  som nå er republisert over hele verden, jeg har blant annet gitt et 30 minutters intervju til en ledende libysk TV kanal, Libya24.

Det samme omtales også av israelske Yitzhak Santis i femte episode av «Jerusalem» dokumentaren min, tilgjengelig på Youtube. Han bekreftet at tradisjonell moderat islam er noe helt annet enn det ekstremistiske wahhabismen fra Saudi Arabia som av de fleste betegnes som en ideologi på linje med fascisme og nazisme. Santis mener denne sekten også er like farlig som fascismen.  Her tjener også mediene det ekstremistiske-islamistiske prosjekt gjennom ensidig å fremstille land som Libya i tråd med Al Qaidas virkelighetsoppfatning av hvem som er en «ond» eller «god» statsleder.

 Nå står vi vel foran avisenes død mer enn noen gang, og en hovedårsak til det er at mange er lei av disse ideologisk motiverte fremstillingene som ikke stemmer med virkeligheten. Man tok feil om Trump, om Brexit, om Eus utvikling. Folk er lei av ledende mediers mengder med såkalt Fake News som leder oss dypere inn i konflikter. Derav tiltak som det jeg nå gjør gjennom å opprette «Herland Rapporten» der jeg direkte og forhåpentligvis nesten ukentlig vil gi rapporter fra verden om hva som skjer, sett fra min informasjonsvinkel. For å unngå demonisering av enkeltgrupper, må vi få en utskiftning av nåværende medieledere og deretter heve kunnskapsnivået til journalister og redaktører om hva som egentlig skjer i fremmede regioner. Ellers vil vi fortsette med å hjelpe ekstremister til makten, heller en å bidra til fred.

 

  7 kommentarer til “Ledende medier var viktigste leverandører av Fake News 2011

  1. Jan Hårstad
    7. mars 2017 klokka 15:20

    Herland har mange riktige poenger i vurderingen av Midtøsten,men det aller viktigste som har skjedd under Syriakrigen har hun ikke fått med seg: at det er den nye alliansen mellom Wahhabi SaudiArabia og zionistiske israel som nå tar mål av seg til å lede Sunni-islam til storkrigen mot Iran.
    I midten av februar dro sjefen for saudisk etterretning,General Intelligence (GIP) al-Humaidan,med stab til Jerusalem for å diskutere Iran-spørsmålet og dette var ingen hemmelighet.

    Dette fikk Hassan Nasrallah i Hizballah til å si: «De arabiske statslederne likviderer den palestinske saken. De er nå raske til å normalisere forbindelsen med den israelske fienden.»
    Trump-administrasjonens overveldende omfavning av israelske settlements – 750 000 setlere på okkuperte Vestbredden – samt gravlegging av 2-stats løsningen har radikalisert palestinsk politikk mot nye Intifadaer. Hamas er nå i allianse med Iran-Hizballah.
    I øyeblikket er det Israel og SaudiArabia som leder den såkalte «moderate» anti-shia,anti -iranske blokken av arabiske stater. Det går mot større kriger hvor også Nato-stater som vanlig kan melde seg på.

  2. Øystein
    7. mars 2017 klokka 21:14
  3. Kjell Aasen
    7. mars 2017 klokka 23:26

    Amen. Og lykke til Hanne!

  4. 9. mars 2017 klokka 04:06

    «Man fremhever og fremelsker sunni-ekstremismen og gir den forrang. Her har mediene også gått Al Qaida i tjeneste, og bidratt aktivt som ISIS rekrutteringsplattform i Norge.»
    Jeg er ikke enig i denne påstanden. OG ja, vi er feilinformert, det har Herland helt rett i. Men det er økonomiske forhold også avisen er ferskvare. Jeg må selv holde følge og det er vanskelig med mainstream media.Midtøsten er blitt ett sammensurium uten like. Vanskelig og velge side. Men som ikke innvandringsfiendtlig må jeg dra hodet opp av sanden. Sannheten er vanskelig og få tak i. Mye konsperasjonsteorier jeg må styre unna. Jeg synes Herland iallefall gjør svært gode forsøk på og opplyse og interessant er det også.

  5. Valgeir
    11. mars 2017 klokka 04:26

    Denne artikkelen er også interessant fordi den føyer seg inn i en pågående debatt. Knut Olav Åmås gidder faktisk å se utover selvsensurbeltet som MSM utøver i denne artikkelen :

    http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Det-pagar-en-kamp-om-den-dagsordensettende-makten-i-samfunnet–Knut-Olav-Amas-616041b.html

    Her våger han tilogmed å kommentere at det er ett liv og synspunkter utenfor de beskyttede festninger av noen avishus, med å fullstendig imøtegå ett poeng som også er hovedpoenget i Nabintus artikkel.

    «Jeg kan ikke se at stortingsrepresentant Mazyar Keshvari har moderert sitt oppsiktsvekkende utsagn i Minerva 28. 1.: «De etablerte mediene, som TV 2, er blitt de største produsentene av falske nyheter.»
    Han følger i stedet opp i samme stil i Aftenposten 24.2.: «Kommentatorer, kvasiintellektuelle og forståsegpåere kan hevde så hardnakket de bare vil at det ikke eksisterer falske nyheter, et «tradisjonelle medier» aldri sprer falske nyheter.» Hvem har hevdet dette?»

    Personlig plages jeg ikke så mye av falske nyheter. Det er ikke så gøy å bli lurt, men det er kjempegøy i motsetning til det å leve med den daglige propaganda og vridning av virkeligheten som utgår ifra den redaksjonelle profil til MSM. Hvilket betyr at jeg ser på saken om Falske nyheter som en avledningsmanøver.
    Den virkelige saken er politiserte nyheter, overgangen fra partipresse og derved anerkjent subjektivt vinklinger til en fullstendig oppkjøpt presse eid av banker og konsern som (lissom) hevder ett objektivt perspektiv (lissom).

    Her følger min artikkel om Fritt Ord stiftelsen, deres historie, om deres styre og om deres mange priser. Den ble litt lang og har litt mye lenker men det var intressant å studere dette miljøet. Knut Olav Åmås er nå direktør der og jobber ivrig med å lobbe på stortinget for lissom mediemangfold, lissom. Han har vært med på NOU 2017 som leder av mediemangfoldsutvalget.
    Med dette gjentar han Fritt ords direktørledelse av utvalget da Sejerstedt ledet det i 1999. Skal det bli en tradisjon? Hvem er så disse bak Fritt Ord – se selv :

    https://norgesaksjonen.org/2017/03/08/ett-studie-av-stiftelsen-fritt-ord-er-de-sa-fritt-ord-som-de-hevder-eller-har-de-en-annen-agenda/

  6. Simen Midtfjord
    12. mars 2017 klokka 09:21

    Herland har rett i mye, men ikke i at halve Norge ikke vil ha mennesker som ikke spiser svin eller drikker alkohol i landet. Derimot vil kanskje halve Norge og kanskje flere til ha minst mulig av den aggressive, krigerske, rasistiske og undertrykkende religionen/ideologien islam i landet.
    Hva folk spiser eller drikker bryr vel de fleste unntatt veganere og avholdsfanatikere seg katta om!

Legg inn en kommentar