Militarisering av opinionsdannelsen og det hjernedøde begrepet «fake news»

Enhver general som er verdt saltet sitt vet at du ikke vinner en krig ved hjelp av våpen alene. Du er også nødt til å vinne krigen om fortellingen. Slik har det vært fra tidenes morgen. Men i moderne tid spiller mediene så mye større rolle i opinionsdannelsen, så derfor er de blitt så mye viktigere også for den som fører krig – eller klassekamp. Da de trykte mediene og direktesendt TV og radio dominerte ble dette løst ved at det var noen få monopoler som sikret seg kontrollen over dem og dermed over folkets daglige dose av «nyheter» og ideologi. Internett og sosiale medier har – i det minste for en kort stund – skapt nyhets- og informasjonskanaler som ikke kontrolleres av de samme  kreftene som eier bankene og våpenindustrien. Nå starter krigen for å tette disse pustehullene. Det pågår en informasjonskrig der ute, og den er bare såvidt begynt.

Memet «fake news»

Ikke minst etter at Hillary Clinton tapte valget i USA har det vært stor ståhei omkring begrepet «fake news» – «falske nyheter». Demokratene i USA beskyldte Russland for å ha spredd falske nyheter om Hillary Clinton, og at det var grunnen til at hun tapte. Så viste det seg at det var denne påstanden som var «fake news». Clinton tapte for eget grep. Hun tapte fordi hun var svært upopulær – og hun tapte kanskje også fordi hennes egne handlinger og ord kom tilbake til henne og viste folk hva slags politiker hun er. De svært avslørende epostene til Hillary Clinton var ikke «fake». Ingen har tatt WikiLeaks i så mye som en kommafeil i de titusenvis av dokumenter de har publisert. Epostene viser hvordan Det demokratiske partiet drev ulovlig og skandaløs sabotasje av sitt eget partis aller mest populære politiker, nemllig Bernie Sanders. Og de viste hvordan Clinton hadde vært pådriver for krigen som ødela Libya og at hun var godt informert om at USA ga støtte til jihadistene i Syria.

Ikke noe av dette ville ha komme fram dersom det hadde vært opp til de tradisjonelle mediene alene. Det var internettet som gjorde disse avsløringene mulige. Main stream media mistet kontrollen over fortellingene og over nyhetsstrømmen. Dette skapte panikk i den politiske og økonomiske eliten. Da grep de til memet «fake news». Nå er «fake news» på sosiale medier den store trusselen og land etter land vedtar drakoniske lover for å innskrenke ytringsfriheten.

Men bare prøv å tenk over begrepet et lite øyeblikk. Naturligvis finnes det falske nyheter. Falske nyheter har alltid vært i omløp. Og main stream media har sjøl vært de største sprederne av falske nyheter. Det gjelder for eksempel episoden i Tonkinbukta, som la grunnlaget for å starte Vietnamkrigen, det gjaldt kuvøsene i Kuwait, Saddam Husseins masseødeleggelsesvåpen, Gaddafis abgivelige, men ikke-eksisterende, forsøk på folkemord osv.

Svært mye reklame er falske nyheter. Politikere, bedrifter og enkeltpersoner «pynter på sannheten» – eller juger – som vi sier, når de synes at de trenger det og når de håper å slippe unna med det. Rettsvesenet driver med det, jamnfør «pengebeviset» mot Arne Treholt. Evolusjonsbiologer ville kanskje si at dette er noe vi mennesker driver med for å bedre vår posisjon i flokken.

Men det lar seg jo ikke gjøre å løse dette problemet med forbud og sensur. Forbud og sensur innebærer den mye farligere tanken om at det skulle finnes noen form for absolutt sannhet og at denne skulle kunne forvaltes av en statlig eller statlig-privat sensurinstans.

Problemet med løgn, propaganda og falske nyheter kan bare bekjempes med friest mulig meningsbrytning i et fritt samfunn. Sensurinstanser er bare egnet for å etablere et sentralorgan for spredning av falske nyheter. Dette er så opplagt og så elementært at det er en skandale at ikke filosofer, medieforskere og journalister har filleristet denne kampanjen for lenge siden.

Militarisering av meningsdannelsen

Rett før han gikk av sørget Barack Obama for å få vedtatt en lov som gjør kampen mot såkalte «fake news» til et nasjonalt sikkerhetsspørsmål for USA. Kongressen vedtok loven 23.12.2016 og den gir presidenten fullmakt til å opprette et Globalt handlingssenter som skal ha til oppgave å «å lede, synkronisere og koordinere innsatsen til den føderale regjeringen for å oppdage, forstå, avsløre og slå tilbake mot fremmede stater og ikke-staters forsøk på propaganda og desinformasjon rettet mot undergraving av USAs nasjonale sikkerhetsinteresser.»

Denne loven er et opplegg for informasjonskrig. Og USA vil bruke penger og press for å «å skaffe til veie bidrag eller inngå kontrakter om finansiell støtte til sivile samfunnsgrupper, innholdsleverandører til media, ikke-statlige organisasjoner, regjeringsfinansierte forskings- og utviklingssentra, private selskaper eller akademiske institusjoner».

Lovteksten finne på norsk her.

Egentlig er ikke dette noe grunnleggende nytt. Som alle stater har USA alltid drevet propagandakrig, og som verdens rikeste makt og supermakt har USA drevet mye mer informsjonskrig enn det konkurrentene har hatt ressurser til å gjøre.

Les for eksempel den gjeldende manualen for United States (U.S.) Army Psychological Operations (PSYOP) doktrine. Dokumentet kan lastes ned her (pdf). Manualen åpner slik:

PSYOP are planned operations that convey selected information and indicators to foreign target audiences (TAs) to influence their emotions, motives, objective reasoning, and ultimately, the behavior of foreign governments, organizations, groups, and individuals. The purpose of all PSYOP is to create in neutral, friendly, or hostile foreign groups the emotions, attitudes, or desired behavior that support the achievement of U.S. national objectives and the military mission. In doing so, PSYOP influence not only policy and decisions, but also the ability to govern, the ability to command, the will to fight, the will to obey, and the will to support.

Psykologiske operasjoner sprer altså utvalgt informasjon til en befolkning eller ei målgruppe for å påvirke følelsene deres, motivasjonen deres, tenkemåten deres, og i siste instans hvordan de handler og opptrer. Psykologiske operasjoner retter seg mot utenlandske regjeringer, organisasjoner, grupper og individer. I psykologiske operasjoner benytter man seg rutinemessig av disinformasjon og bedrag. Dette inngår i standardarsenalet til for eksempel USAs militære styrker.

I artikkelen I sosiale medier blir vi manipulert med følelser skrev jeg om dette:

Financial Times melder at CIA har fått smaken på sosiale medier. Finansavisa skriver at CIA skal trappe opp bruken av Amazons kommersielle programvare. CIAs informasjonssjef (?) Doug Wolfe sier at CIA er så fornøyd med dette at de allerede nå skal flytte en del av sine operasjoner over på Amazons plattformer. Og Pentagon studerer hvordan de kan bruke Twitter til å påvirke folks holdninger.

Avisa The Guardian skriver at det britiske forsvaret har opprettet en egen avdeling av Facebook warriors, som er trent i psykologisk krigføring og bruk av sosiale medier til å føre ukoonvesjonell krig i informasjonsalderen. Denne styrken vil bruke denne kompetansen gjennom sosiale medier for å forsøke på å kontrollere narrativen, som avisa skriver.

Israel Defence Forces (IDF) har gått i spissen for statlig/militær bruk av sosiale medier, slik de gjorde under Operation Cast Lead i Gaza i 2008–2009. IDF er aktivt på 30 plattformer, inkludert Twitter, Facebook, Youtube og Instagram, og på seks forskjellige språk. Mange land har tatt kontakt med IDF for å lære av deres metoder.

Drakoniske lover

Når det blåses i føyta i Washington, begynner naturligvis de dresserte kaninene å hoppe. Dette så vi på Høyres landsmøte.

Mediepolitisk talsmann i Høyre, Kårstein Eidem Løvaas, sier til avisa Dagbladet at Høyre vil opprette et statligfinansiert fond for gravende journalistikk. Begrunnelsen han gir er ar at han er skremt av graden av «rykter og falske nyheter» i valgkampen i USA.

«- En åpen og opplyst offentlig samtale er en forutsetning for demokrati. Nå er det en veldig åpen samtale, men det er variabelt hvor opplyst den er. Rykter og falske nyheter florerer på nettet, sier mediepolitisk talsmann Kårstein Eidem Løvaas (H), til Dagbladet.
Han mener skrekkeksemplet er den amerikanske valgkampen hvor falske nyheter florerte og til og med store mediehus lot seg lokke.»

For å skape en motvekt mot dette vil Høyre opprette et fond for gravende norskprodusert journalistikk. Bare smak på begrepet et lite øyeblikk: «statlig fond for gravende journalistikk»(!) Hvor mye vil de betale for å få noen til å grave i politikernes maktmisbruk og korrupsjon?

Dette er ikke noe Høyre har funnet på sjøl. Like lite har de suget det av eget bryst de som har fremmet den loven som nå ligger til behandling i det italienske parlamentet.

Hele teksten til forslaget med forord ligger her (pdf).

For vanlig rapportering om ‘falske nyheter’, kan man få en bot på 5000 euro, mens «hatkampanjer mot enkeltpersoner» eller saker «som tar sikte på å undergrave den demokratiske prosessen» kan føre til 10.000 euro i straff. Nyheter som kan «årsake frykt i offentligheten» eller «skade allmenne interesser» vil kunne straffes med «ikke mindre enn to års fengsel».

Og det samme gjelder Danmark.

12. januar 2017 la det danske Justisdepartementet frem høringsutkast til en ny lov om blokkering av nettsteder.

Til tross for at lovforslaget utad har fokus på ekstremisme og radikalisering, favner det svært vidt når det gjelder mulige kriterier for blokkering av nettsteder. Forslaget innebærer at et nettsted kan bli blokkert hvis det er grunn til å anta at det inneholder brudd på dansk straffelov. Ethvert brudd på straffeloven, inkludert en ny, omfattende del definert i § 119a vedrørende trakassering av offentlig ansatte – som strekker seg vesentlig utover fornærmelse og ærekrenkelse, kan være grunnlag for å blokkere.

NATO og EU er blitt enige om å styrke samarbeidet mot all feilinformasjonen som spres på nettet og i mediene, skrev NTB.

Dette er jo globalistenes nye mantra. Når kandidaten deres taper valg, så skyldes det «falske nyheter». Når folk er rasende på globalistenes politikk og ønsker seg noe annet, så skyldes det «falske nyheter» og russiske hackere.

NTB skrev videre:

Innen utgangen av året (2016, min anmerkning) skal det utarbeides en felles analyse av hvordan desinformasjon sprer seg, blant annet i sosiale medier.

De to kontorene skal også samarbeide om opplæring og seminarer, og de skal gjøre en felles innsats for å «forbedre kvaliteten til og rekkevidden av et positivt narrativ».

EUs utenrikstjeneste EEAS opprettet i fjor en egen arbeidsgruppe mot desinformasjon fra Russland. Denne arbeidsgruppen – East Stratcom – får hjelp fra eksperter, journalister, tjenestemenn, tankesmier og organisasjoner fra mer enn 30 land til å knuse myter og faktasjekke artikler.

For dem som måtte tvile. Her sier EU og NATO sjøl at de skal integrere journalister, tjenestemenn og organisasjoner i det som ikke kan kalles noe annet enn en propagandakrig.

Og bare vent: Dette kommer til Norge også.

Høyre vil altså opprette et fond for gravende norskprodusert journalistikk. Som Kårstein Eidem Løvaas sier til Dagbladet:

«- Alle har sine historier og vinklinger. Men da er det desto viktigere å ha skarpskodde journalister som kan slå ned på feil eller komme med andre versjoner. «

Ingen reaksjon fra dem som burde ha reagert

Det vi opplever nå er det alvorligste angrepet på ytringsfriheten og demokratiet siden nazismens tid. Man skulle ha trodd at det ville ha utløst en proteststorm fra journalistlaget, fra medievitere, fra Norske PEN, fra Fritt ord, fra verdikonservative og ikke minst fra venstresida. Men så vidt jeg kan se er det helt tyst. Det skulle vel ikke være noen av dem som drømmer om å bli ansatt i det kommende statlig-private sensur- og meningskontrollutvalget?

  28 kommentarer til “Militarisering av opinionsdannelsen og det hjernedøde begrepet «fake news»

  1. SG
    24. februar 2017 klokka 09:30

    Så NATO skal nå sørge for at vi får korrekte nyheter? Så betryggende.

    Så mediepolitisk talsmann for Høyre er skremt? Det kan jeg forstå. Det er svært ubehagelig når det ikke finnes veldefinerte grenser mellom hva som er sant og ikke. Så et statlig fond for å finne disse grensene er nok en god ide.

    Og når det gjelder mangel på reaksjon fra universitetene: Se bare på USA hvor universitetene har vært ledende i kampen MOT ytringfrihet. Safe space, micro agressions, boikott at talere med ubehagelige meninger etc er det som råder der. (Den intellektuelle postmoderne konsensus er vel at sannhet er det du føler er sant, eller noe i den gata)

    • 24. februar 2017 klokka 21:05

      Universitetene ?? Les dette :

      Oljen gav muligheter, og Rockefeller og Carnegie har jo jobbet i over hundre år i utdannelse, fordi det gir kontroll, og vi har ikke hørt om det :
      (Rockefeller, Carnegie, Ford, Guggenheim)

      «Rep. Lucco : Fine. You’ve answered my question. Now, another thing. You took us back to 1908, and I came on the scene in 1912, about the time of the Balkan Wars, which you alluded to, and World War I. Now, today, and you said that we actually created — or «they», whoever «they» are – actually created the situation of a war. Now that we have the…
      Mr. Dodd : Wait, now. You deserve to know who the «they» are.
      Rep. Lucco : I was going to ask you that.
      Mr. Dodd : The «they» in this instance are the Trustees. . . were the Trustees of the Carnegie Endowment for International Peace. They were men who were prominent lawyers in New York; men like Nicholas Murray Butler, the head of Columbia University; also, and subsequently, Allen and Foster Dulles, as attorneys — that caliber of gentlemen.»
      http://www.sweetliberty.org/issues/regionalism/dodd.htm

      «The story we are about to hear represents a missing piece in the puzzle of modern history. We are about to hear a man tell us that the major tax-exempt foundations of America,
      since at least 1945, have been operating to promote a hidden agenda. That agenda has nothing to do with the surface appearance of charity, good works or philanthropy.
      This man will tell you that the real objective has been to influence American educational institutions and to control foreign policy agencies of the Federal government. The purpose of the control has been to condition Americans to accept the creation of world government.»
      «That affect was to orient our educational system away from support of the principles embodied in the Declaration of Independence, and implemented in the Constitution; and to educate them over to the idea that the task now was to effect an orientation of education away from these briefly stated principles and self-evident truths.
      And, that’s what had been the effect of the wealth which constituted the endowments of those foundations -– foundations that had been in existence over the largest portion of the span of fifty years — and holding them responsible for this change. What we were able to bring forward was — what we had uncovered was — the determination of these large endowed foundations, through their trustees, actually to get control over the content of American education.»
      «At that time, their interest shifts over to preventing what they call a reversion of life in the United States to what it was prior to 1914, when World War I broke out. At that point, they come to the conclusion that, to prevent a reversion, we must control education in the United States. And they realize that is a pretty big task. To them it is too big for them alone.
      So they approach the Rockefeller Foundation with a suggestion: that portion of education which could be considered domestic should be handled by the Rockefeller Foundation, and that portion which is international should be handled by the Endowment.»

        • 24. februar 2017 klokka 21:08

          .This was one instance of a long family and Rockefeller Foundation tradition of financially supporting Ivy League and other major colleges and universities over the generations—seventy-five in total. This includes:
          Harvard University
          Dartmouth College
          Princeton University
          University of California, Berkeley
          Stanford University
          Yale University
          Massachusetts Institute of Technology
          Brown University
          Columbia University
          Cornell University
          University of Pennsylvania
          Case Western Reserve University
          Institutions overseas such as
          London School of Economics and
          University College London, among many others.
          Senior (and Junior) also created
          Rockefeller University in 1901

          https://en.wikipedia.org/wiki/Rockefeller_family

      • 24. februar 2017 klokka 21:15

        «Mr. Dodd : The «they» in this instance are the Trustees. . . were the Trustees of the Carnegie Endowment for International Peace. They were men who were prominent lawyers in New York; men like Nicholas Murray Butler, the head of Columbia University; also, and subsequently, Allen and Foster Dulles, as attorneys — that caliber of gentlemen.»

        http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/1931/butler-bio.html
        «His association with the Carnegie Endowment for International Peace was a fruitful one of thirty-five years. Influential in persuading Andrew Carnegie to establish the Endowment in 1910 with a gift of $ 10,000,000, he served as head of the Endowment’s section on international education and communication, founded the European branch of the Endowment, with headquarters in Paris, and held the presidency of the parent Endowment from 1925 to 1945.»

    • Ola
      27. februar 2017 klokka 19:43

      andre kaniner begynner å hoppe straks XI PUtin un iran etc— blåser i floeita også—-DEn totalitære lengsel,var tittel på P S Møllers bpk ca 15å tilbake..r

  2. ⒶF
    24. februar 2017 klokka 09:48

    Sån’t är nätet, sån’t är nätet
    Så mycket falskhet bor det här
    Man censurerar, vrider en annan
    Så håll i sannheten som du har kär

    • Dagfinn Klausen
      27. februar 2017 klokka 13:24

      Et annet, velbrukt, men like hjernedødt begrep er «anti-semittisme», oppfunnet av de samme høye herrer nevnt ovenfor av Gatekeeper.

      Faktum er at de eneste semittene i Judea/Palestina er av arabisk opprinnelse. De som kaller seg Jøder, er ikke en enhetlig rase, men har forskjellige rasemessig bakgrunn. Et stort flertall har i moderne DNA-analyser vist seg være Kazarer, opprinnelig fra Kaukasus. Begrepet Jøde er således en felles benevnelse på en mangfoldig gruppe som deler et livssyn. Flertallet baserer seg på sin Thora, som tilsvarer vårt Gamle og Nye Testamente. En annen gruppe som påstår seg være Jøder, er Kristen Zionister, som baserer sitt livssyn på Kabala og Talmud. Studerer man disse siste nærmere, vil man kunne konkludere at de tilhører en Satanistisk Kult.

      Så hvorfor i all verden lar vi oss dupere gjennom bruk av et slikt kunstig begrep i mediene, på skoler/universiteter i politiske debatter, konstruert for å stanse en hver debatt eller kvele legitime synspunkter eller fakta?

      Tiden er nå, etter min mening, å utfordre slike politisk korrekte standpunkter og kalle en spade for en spade, uansett hvor mye «blowback» man risikerer.

  3. Jan HårstadLibya
    24. februar 2017 klokka 13:23

    «Tendenslygni». Nok en viktig artikkel fra Pål. Det aller første Internettsensuren i Norge vil ta er naturligvis Steigan.no og deretter derimot.no og en del andre.
    Skal globalistene få redusert verdensbefolkningen,innført den kontantfrie verdensøkonomien,innlegge Chips på barna og vinne krigene mot Russland-Kina-Iran, må de ha jernkontroll på tanker og informasjon.
    Pål har jo vært den første til å sette spørsmålstegn ved den virkelighetsbeskrivelse som den offisielle «venstresida» har gitt av Ukraina,Libya,Syria,etc etc Ikke dessto mindre etterlyser han hele tida protester og inngrep fra de skravlende klassene på temaet Internettsensuren. Med den nye teknologien har tradisjonell kontroll kommet ut av styring. Den skal nå gjenopprettes.
    Men prinsipielt er ikke dette det minste annerledes enn hva Arne Garborg var veldig opptatt av på 1880-tallet da han beskyldte de norske elitene for å ha solgt seg ut til Stockholm: «tankeløysa og andsvarsløysa gjort til politisk princip» og igangsettelse av «parlamentslars og avisneger» til gapeferd.
    «Den eine Tendenslygni etter den andre vert utsend til å vekkja uro og døyva modet».(mai 1880)

    Denne innsikten ble videreført i Klerkenes Forræderi av Julien Benda fra 1927. Poenget der er at skrivernes klasse,klerkene,er upåliteligheten selv og selger seg til enhver som kan tilby dem penger,status og berømmelse.
    Det var ikke slik at de tyske intellektuelle rømte i hopetall fra NaziTyskland, det var det stort sett bare jøder som gjorde.
    Jeg forstår Pål dit hen at han vil sende ut noen meldinger til de skravlende klassene,også «venstresida» som den nå er, men all historisk erfaring viser til at det er svært lite å hente fra det hold når det blåser opp.
    Det er vel så klokt å forvente seg motbør.

    • Pål Steigan
      24. februar 2017 klokka 13:38

      Takk. Det kan jo hende at jeg ikke har så overvettes tro på at jeg vil få noen respons. Men ved å etterlyse det, gjør jeg knefallet enda tydeligere, hvis det er slik det blir. Jeg ønsker også å synliggjøre for så mange som mulig – før jobbene i sensurinstituttet besettes – hva dette er, slik at det blir tydelig at de som går inn i disse posisjonene faktisk blir leiesoldater i USAs informasjonskrig. Hvis jeg kan bidra til at mange vil se med forakt på en slik opptreden, så vil jeg ha gjort litt nytte for meg.

      • ⒶF
        24. februar 2017 klokka 15:26

        Det er en god og rettferdig strategi, for det er så foraktfullt, og dessuten så lunkent og gratis medløperi som det bare kan bli. Overivrige sladrehanker som tilogmed finner på litt ekstra de andre skal ha gjort galt før dere løper til rektors kontor: Husk hva som pleide å skje på vei hjem fra skolen, nevemagneter! Tvi.

    • Anne-Hedvig
      25. februar 2017 klokka 01:12

      Hvem var ‘parlamentslars’, og hva betyr ‘avisneger’? Det aner meg at det siste uttrykket ville blitt tatt av sensuren i dag…
      Et kort resymé ang. ‘parlamentslars’ og hva denne striden konkret handlet om (utenom generell strid mot Sverige – konsulatsaken?), hadde vært kjærkomment!

  4. ⒶF
    24. februar 2017 klokka 15:21

    Som det ofte påpekes her hos Pål, er det ikke rare protestene å høre fra andre enn folk som allerede føler seg festet midt på trådkorset i et sensurpolitisk kikkertsikte. Jeg spår noen skuffede tryner i journaliststanden om en stund når de kommer og henter dem også, for å låne et gammelt uttrykk.

    En raddis den politisk korrekte venstresiden alltid var ubekvem med, men ikke kunne si at de ikke leste, da han var pensum for alle som ønsket å fremstå som kultivert, var anarkist og forfatter mm. Jens Bjørneboe. I et intervju gjort av NRKs Erling Lægreid i 1973, forklarer Bjørneboe at de oppvoksende generasjoner må læres kritisk lesing av offentlig propaganda. Selv ordvalget går rett inn i dagens situasjon; en savnet røst i det offentlige rom, og knapt noen fyller slike skostørrelser i dag:

    -Jeg har vært lærer i mange år, og det som alltid gledet meg var når andre, når barna tenkte annerledes enn jeg tenkte selv.

    -Men har ikkje du eit ansvar overfor andre menneske, ansvar til å leia andre som ikkje er i stand sjølv …

    -Jeg har ansvaret for at de skal bli seg selv.

    -Men korleis kan du gjera det i vårt samfunn? Dei lever då ikkje i eit vakum?

    -Det … altså, i lærersituasjonen vil jeg gjøre det ved alltid å presentere lærestoffet i form av opprinnelige dokumenter, ikke filtrert gjennom meg. Jeg skal ikke lære dem hva de skal mene om virkeligheten, men jeg skal gi dem virkeligheten, så kan de selv ta stilling til den. Altså, det eneste jeg da kan si, er at man selvfølgelig, som voksent menneske – eller som menneske i det hele tatt, bør væpne seg med en naturlig skepsis over alt som kommer gjennom offentlige organer; presse, kringkasting, TV osv. Fordi man vet at det er forfalsket. Det er tendesiøst. Bestandig.

    Hør hele innslaget her:

    https://soundcloud.com/user-175358810/jens-bjorneboe-om-anarkismen-1973

    • 24. februar 2017 klokka 21:33

      Et utmerket innlegg om den læreren og ikke-filtrering. Takk AF.
      Leste at rektorer i dag reagerte på at elevene tilpasset seg alt for mye.

      • Anne-Hedvig
        25. februar 2017 klokka 01:22

        De er jo styrt og ‘overvåket’/organisert fra de står opp til de legger seg! Hvor mye fri lek og egen fantasi er igjen, uavhengig av voksne?

        Og så har vi alle de fordummende amerikanske seriene på de kommersielle TV-kanalene. Selvsagt blir ungene gode i engelsk, men det er også en subtil, daglig påvirkning av amerikansk tenkemåte (selv om det ikke snakkes politikk åpent).

        • Dagfinn Klausen
          27. februar 2017 klokka 13:27

          I følge John Rappoport er 25% av amerikanske studenter diagnostisert og/eller under behandling for psykiske lidelser.
          Mulig dette er deler av svaret…

    • Ullern
      25. februar 2017 klokka 05:07

      Takk for at du la ut lenken til Bjørneboe om anarkismen. Viktig info til folk. – Mye annet bra der også. Intervjuet med Hamsun f.eks. – eneste eksisterende med forfatteren, fra 1941. 😉

      • 25. februar 2017 klokka 09:18

        Til Ullern.
        Hvordan syns du boka til James Perloff var ?
        Hvis du ser på CFR sin egen side, og der det står : » The history of foreign affairs » og bibliografien der lista over bøkene ligger, ser du en annen bok av James Perloff, som skrev Truth is a lonely warrior, så den karen vet nok hva han snakker om, og det trenger ikke være noe galt, selv om de bruker han som kilde, for hvis han er en god researcher, så har han vel hatt tilgang til arkivene deres.

      • ⒶF
        25. februar 2017 klokka 11:18

        Hamsun-klippet er faktisk helt ubetalelig og finnes meg bekjent ikke lenger offentlig tilgjengelig i full lengde hos NRK eller Digitalarkivet – to steder det vel strengt talt burde vært. Noe snodig, da NRK har det i arkivene, og det har vært ute før – og enormt mye gammelt og historisk interessant hart vært digitalisert og lagt ut til allment konsum fra NRKs magasiner i de siste åra. Mens altså kronjuveler som dette blir klipt ned til et par minutter eller unndratt offentlighet fullstendig. Det KAN ha å gjøre med respekt for evt. uttrykte ønsker fra etterkommere av denne stille stormen av en paddesur forfatter. Men sånt driver jo ikke jeg med (hensynstagen) – Hamsun er for stor til å være slektas alene – så jeg har det liggende ute til NRK evt. får Soundcloud til å ta det ned. Og da kommer det fort opp et annet sted, kan jeg forsikre.

  5. Eyvind C. Krogh
    25. februar 2017 klokka 09:56

    Jeg må bare få takke Pål Steigan for denne krystallklare artikkelen med påpekning av hvilket farvann vi nå beveger oss inn i. Saken er jo den at hele ‘informasjonsbransjen’, helt uavhengig av av politisk ståstet etter gammel kategori, nå føler pusten i nakken. De har som ‘den fjerde statsmakt’ forvaltet den såkalte sannheten slik de selv har definert den. Når dette monopolet blir truet så godtar de alle midler, også oppgivelse av pressefriheten, for å stanse det. Ikke rart stillheten er øredøvende fra det hold!

    • Tore Alfhild
      26. februar 2017 klokka 02:38

      Får jo håpe at en og annen oppegående person innen informasjonsbransjen får litt mere å tenke på, enn bare egen karriere, etter å ha blitt sendt på studietur til Nord-Korea.

  6. Birgitta
    25. februar 2017 klokka 10:01

    Dette siste ordet *Fake News* , er et ord i en lang rekke av ord , som skal forhindre oss i å tenke selv.
    Jeg har bare ett ord for dette ,*Hersketeknikk*.
    Les Berit Aas sin teori om hersketeknikk , så forstår du bedre hva som foregår !!

  7. Tw
    25. februar 2017 klokka 11:57

    Takk for en Meget bra artikkel! anbefaler og å sjekke ut project veritas cnn leaks, george webb – braverman/dyncorp/mccabe serien på youtube og david seaman.

  8. Jan HårstadLibya
    25. februar 2017 klokka 12:01

    Anne-Hedvig: poenget mitt med å skjene innom Arne Garborg var å vise til at den norske globalisteliten i 1880 var like hekta på underkastelse til Stockholm som dagens er til Washington. Parlamentslars og avisneger er satirisk forakt for det sjiktet som drev med Stockholmsglobalisme.
    ytterlige ukorrekt fra Garborg var hard kritikk av jødisk-zionistisk politikk rundt første verdenskrig som hans siste biograf refser han for. meget ukorrekt mann,med andre ord.

    • Anne-Hedvig
      1. mars 2017 klokka 13:03

      Takk for svar! Interessant

Legg inn en kommentar