CIA begynte planlegging av krigen mot Syria i 1986

0
I en kolonne hvite Toyotaer rykker Islamic State inn i Nord-Irak. Helt usynlig for amerikanske satellitter, angivelig. (Det trengtes ikke for de var overvåket av USAs Apache-helikoptre.)

Allerede under Ronald Regan begynte CIA å planlegge krigen for regimeskifte i Syria. Ett av de scenariene USAs etterretningsfolk så for seg var å utløse en sekterisk krig, ikke ulik den krigen som har rast i snart seks år.

Dette går fram av et gradert dokument som nylig er blitt lagt ut på CIAs nettsider. Det har vært fysisk tilgjengelig siden 2011 for den som har kunnet besøke arkivene i Washington, men er nå lagt ut på nettet i et søkbart arkiv med 900.000 andre nedgraderte dokumenter.

USAs spesialstyrker i Syria

Stimulere til sekterisk vold

Dokumentet har tittelen Syria: Scenarios of Dramatic Political Change og det kan lastes ned her.

Dokumentet ble utarbeidet av CIAs Foreign Subversion and Instability Center, eller på norsk ‘Senter for utenlandsk undergravning og ustabilitet’. Følgebrevet fra CIAs «direktør for globale utfordringer» sier:

«Dette memorandumet utforsker alternative scenarier som kan føre til at president Hafiz al-Assad i Syria blir styrtet. Særlig søker det å klargjøre hvilke individer og grupper som vil kunne starte eller utløse forsøk på maktovertakelse.»

På side 2 i notatet skriver senteret for undergraving og ustabilitet:

Selv om vi anser at frykt for represalier og organisatoriske problemer gjør en ny utfordring fra sunniene usannsynlig, vil kanskje en overdreven reaksjon fra styresmaktene på mindre utbrudd av sunnimuslimsk systemkritikk kunne utløse store uroligheter. I de fleste tilfeller vil regimet ha ressurser til å knuse en sunnimuslimsk opposisjonsbevegelse, men vi tror en utbredt vold blant befolkningen kan stimulere et stort antall sunnimuslimske offiserer og vernepliktige til å desertere eller gjøre opprør, som gjør scenen klar for borgerkrig.

Dette er jo nærmest en beskrivelse av hva som faktisk skjedde i 2011. Et mindre opprør ble brukt til å utløse voldsepisoder som igjen la grunnlaget for en sekterisk krig. På side 12 i notatet heter det:

Sunnis make up 60 percent of the Syrian officer corps but are concentrated in junior officer ranks; enlisted men are predominantly Sunni conscripts. We believe that a renewal of communal violence between Alawis and Sunnis could inspire Sunnis in the military to turn against the regime.

CIA håpet altså på at ny sekterisk vold mellom sunnier og alawitter kunne inspirere sunniene i hæren til å ta opp kampen mot regjeringa.

Regimeskifte og Det muslimske brorskapet

Notatet fra 1986 dreier seg tydeligvis om langsiktige vurderinger. Man så på mulighetene for et regimeskifte som blant annet kunne få Syria til å vende seg bort fra Russland og vende seg til Vesten for militært og økonomisk samarbeid. Og da så man spesielt for seg Det muslimske brorskapet for seg som en mulig sentral aktør:

Although the Muslim Brotherhood’s suppression drastically reduced armed dissidence, we judge a significant potential still exists for another Sunni opposition movement. In part the Brotherhood’s role was to exploit and orchestrate opposition activity by other organized groups… These groups still exist, and under proper leadership they could coalesce into a large movement… …young professionals who formed the base of support for the militant faction of the Muslim Brotherhood; and remnants of the Brotherhood itself who could become leaders in a new Sunni opposition movement… (side 13-14)

Det muslimske brorskapet og spesielt militante grupper blant dem kunne altså «under den riktige ledelsen» få ulike grupper til å gå sammen i en slik kamp for regimeskifte. Og restene av Brorskapet kunne bli ledere av et sunniopprør.

Mistaking the new protests as a resurgence of the Muslim Brotherhood, the government would step up its use of force and launch violent attacks on a broad spectrum of Sunni community leaders as well as on those engaged in protests. Regime efforts to restore order would founder if government violence against protestors inspired broad-based communal violence between Alawis and Sunnis. (s.20)

I 1989 utga Patrick Seale boka Asad: The Struggle for the Middle East.

Der pekte han på at i mars og april 1986 var det en rekke med bilbomber i Damaskus og fem andre byer i Syria. Episodene er fortsett stort sett uoppklarte. De førte til over 200 drepte sivile. Seale skriver om disse:

«Det var kanskje ikke uten forbindelse med dette at på slutten av 1985, startet oberst Oliver North [sentral leder i USAs Nasjonale sikkerhetsråd] og Amiram Nir, [israelsk statsminister Shimon] Peres sin antiterror-ekspert, å etablere en gruppe for ‘skitne triks’ for å slå tilbake mot de angivelige støttespillerne for terrorisme i Midtøsten.»

Det er ikke vanskelig å kjenne igjen den strategiske tankegangen fra CIA på 1980-tallet med det som har skjedd på 2000-tallet, og spesielt etter 2011. Når telegrammer og notater fra CIA drøfter regimeskifte i Syria, dreier det seg som oftest om å utnytte sekterisk splittelse.

Espen Barth Eide var sentral i å få Norge med i krigen mot Syria

Bekreftes av andre hemmelige notater

Noen hemmelige notater som nylig er blitt offentliggjort viser dette enda tydeligere:

1) USAs og Storbritannias spesialstyrker opererte allerede inne i Syria i 2011 som rådgivere for militante anti-Assad-grupper. Dette går fram av en lekkasje gjennom WikiLeaks av et notat fra det private sikkerhetsbyrået Stratfor.

«After a couple hours of talking, they (USAF strategists) said without saying that SOF teams (presumably from US, UK, France, Jordan, Turkey) are already on the ground focused on recce missions and training opposition forces.»

2. Saudi Arabia var fast innstilt på å styrte den syriske regjeringa «med alle tilgjengelige midler»

Dette går fram av et internt saudi-notat fra 2012, også lekket gjennom WikiLeaks (oversatt av The Canary):

«the situation will reach a high degree of danger for the Kingdom, which must seek by all means available and all possible ways to overthrow the current regime in Syria.»

3) Notatet fra USAs militære etterretningstjeneste som i 2012 varslet om at stedfortrederkrigen ville føre til opprettelsen av «en islamsk stat».

Dette notatet har jeg omtalt før. Dokumenter fra USAs militære etterretning viste at USA alt i 2012 visste at salafistene ville prøve å etablere «et fyrstedømme» i Syria – og at USA og deres allierte så positivt på det.

4) Et hemmelig telegram fra USAs ambassade i Damaskus viser at man diskuterte å destabiliser Syria lenge før 2011. Notatet er fra desember 2006, og der står det:

We believe Bashar’s [Bashar-al-Assad, Syrian President] weaknesses are in how he chooses to react to looming issues, both perceived and real, such as the conflict between economic reform steps (however limited) and entrenched, corrupt forces, the Kurdish question, and the potential threat to the regime from the increasing presence of transiting Islamist extremists. This cable summarizes our assessment of these vulnerabilities and suggests that there may be actions, statements, and the signals that the USG can send that will improve the likelihood of such opportunities arising.
…The following provides our summary of potential vulnerabilities and possible means to exploit them…

5) Notat fra Google om å stimulere til regimeskifte

Jared Cohen, som er president i ‘Google Ideas’, eller Jigsaw, som det heter nå, sendte 25. juli 2012 en epost der han skrev:

«Please keep close hold, but my team is planning to launch a tool on Sunday that will publicly track and map the defections in Syria and which parts of the government they are coming from.”

«Our logic behind this is that while many people are tracking the atrocities, nobody is visually representing and mapping the defections, which we believe are important in encouraging more to defect and giving confidence to the opposition.”

Cohen sa at hans organisasjon hadde opprettet et partnerskap med det Qatar-eide al Jazeera, som ville ta eierskap i Googles verktøy, og han understreket at verktøyet kunne ha stor politisk betydning.

Denne eposten ble sendt til viseutenriksminister Bill Burns, til Alec Ross, Clintons rådgiver for innovasjon og til Clintons stabssjef Jake Sullivan.

Sullivan sendte eposten videre til Hillary Clinton med påskriften: «FYI-this is a pretty cool idea.»
Dette notatet har jeg omtalt her.

Terrorgruppa al-Nusra i Syria

CIA så alt i 1986 faren for en islamsk republikk

Senteret for undergraving og ustabilitet innså allerede i 1986 at sjøl om de ønsket seg et «sunni-regime styrt av næringslivs-orienterte moderate», så kunne en sekterisk krig få et annet utfall:

Selv om Syrias sekulære tradisjoner ville gjøre det svært vanskelig for religiøse fanatikere å etablere en islamsk republikk, hvis de lykkes, vil de sannsynligvis utdype fiendtlighetene med Israel og gi støtte og beskyttelse til terroristgrupper. (s. 24)

Og slik er det blitt. Men ikke kom og si at det har skjedd ved en tilfeldighet eller at ikke USA og annen vestlig etterretning ikke har stått bak, har støttet, inspirert, finansiert, væpnet og lagt til rette for den sekteriske krigen for å ødelegge Syria. I 2011 kunne man begrunne en slik påstand med uvitenhet. Med alt som nå er publisert av hemmelige notater, vil man opptre som et politisk redskap for CIA og deres likesinnede dersom man fortsetter å benekte dette.

 


 

Det viktigste forelegget for denne artikkelen er denne artikkelen av Brad Hoff. Den er også oversatt til norsk her.

Forrige artikkelIntifada i Frankrike?
Neste artikkel– Jeg, en sikkerhetsrisiko?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).