– Det e’ for seint å snyta seg når naso e’ vekke

Halvor Fjermeros

Halvor Fjermeros

Av Halvor Fjermeros

Hadia Tajik kan vinne fagbevegelsen for sine løfter om at Ap skal klare å snu kampen mot sosial dumping fra høsten av. Fra årets viktigste faglige talerstol fortalte hun om faren som kom til Rosenberg Verft og ble del arbeiderfellesskapet på 1970-tallet. Men han ville vært korttidsansatt i et vikarbyrå i dag. Hva gjør Ap for å få den tannkremen inn i tuben igjen?
 Til vel 600 deltakere på Trondheimskonferansen i helga fortalte Hadia Tajik  historien om faren som kom fra Pakistan til Stavanger og ble sveiser på det tradisjonsrike verftet i byen. Han ble med i Jern & Metall og ønsket velkommen med et «du er en av oss, og våre goder er også dine goder.» Dette brukte Arbeiderpartiets nestleder Tajik som bilde på det sterke og inkluderende arbeidsplasskollektivet som ligger til grunn for den norske modellen i arbeidslivet. Hun hadde nettopp skrytt av Trondheimskonferansen og sa at den ga henne «jording» og kritikk det var verdt å lytte til.
Det var Boye Ullmann, kanskje fagbevegelsens mest «jorda» organisasjonsarbeider i det daglige strev mot sosial dumping, som minnet Ap-nestlederen om at hvis faren hennes hadde kommet til et norsk verft i dag, så hadde det vært som innleid arbeidskraft fra et bemanningsbyrå.

Sterk tale, spissa argumenter

Ullmann innrømmet fra talerstolen at han ble sterkt grepet av Hadia Tajiks fortelling om faren. Hennes tale avtvang respekt fra mange i salen fordi det var tydelig at hun hadde gjort leksa si og forberedt seg godt i møtet med EØS-motstanderne på konferansen. Det var offensive toner fra Ap-hold med referansen til de omstridte i Laval- og Viking-sakene i våre naboland i forrige tiår. EU-domstolen overprøvde henholdsvis svensk og finsk fagbevegelses rett til å ta i bruk kollektive kampmidler mot sosial dumping i to saker med bruk av underbetalt utenlandsk arbeidskraft.I følge Hadia Tajik har den svenske Löfven-regjeringa løftet fram disse sakene for å forsøke å få omstøtt avgjørelsene. Slik skal de forsøke å reversere en tidligere borgerlig regjerings politikk.
Parallellen er nær til den norske høyesterettsdommen i Holship-saken mot havnearbeiderne fra 16. desember i fjor. Tajik unnlot å ta stilling til dommen. Hun ga inntrykk av å sympatisere med bryggearbeiderne, men drøftet ikke LO-ledelsens manglende sympatiaksjoner – som kunne forhindret at hele saken hadde kommet opp og dermed fikk etablert EU-retten som overordnet over norske tariffavtaler.
Aps nestleder vil flytte ansvaret for utviklinga innen arbeidslivet fra EØS- og EU-systemet ned på det nasjonale nivå. Aps mantra som vil fra nå og fram til valget i september lyde om at det fins et handlingsrom her hjemme som er det avgjørende. Det er hvem som utøver makt i Oslo, ikke hvilke rammer og direktiver som pålegges fra Brussel som teller. Som «bevis» brukes de handlingsplaner som ble vedtatt av Stoltenbergs regjering mot sosial dumping. På samme måte skal en ny Ap-ledet regjering forhindre sosial dumping ved å styrke allmenngjøringsloven (for tariffavtaler), fjerne adgangen til å inngå nulltimerskontrakter (dvs jobbavtaler uten garanti for arbeidstimer), forby praksis med ikke å betale lønn mellom oppdrag (for vikarbyråansatte) og reversere den mye omtalte adgangen til midlertidige ansettelser i Arbeidsmiljøloven. Dette, dvs helt konkret den ene paragraf 14.9 om økt adgang til midlertidighet i ansettelser, er den eneste «tannkremen som skal tilbake på tuben» iflg. Aps tidligere løfter.

Sitt stille, ikke snakk om bemanningsbransjen

Tidligere på dagen hadde LO-leder Gerd Kristiansen, i et øyeblikks avvik fra manus, plumpet uti med en oppfordring til salen om å «sitte stille i båten» i EØS-kampen i påvente av brexit-utfallet. I likhet med LO-lederen gikk heller ikke Hadia Tajik inn på bemanningsbransjen, selve kjernespørsmålet i sosial dumping-debatten. Hun gjorde et poeng av å være «ærlig» omkring uenighetene omkring EØS og arbeidsliv, men ærligheten strakk seg ikke til å granske Aps medvirkning til stortingsflertallet som åpnet for bemanningsbyråenes inntog i 2000 eller de rødgrønnes innføring av EUs vikarbyrådirektiv fra 2013. I motstening til LO-lederens uelegante oppfordring til EØS-motstanderne, var Tajiks budskap at de må slutte å gjøre EØS til en hovedsak og heller slutte rekkene hvis kampen mot FrP/H skal vinnes. Og da skal det altså ikke snakkes om bemanningsbransjen.
«Ingenting imot udlendingar» – og for EØS
Med glimt i øyet og i fortrolig kontakt med salen sa Ap-nestlederen på sitt myke, sjarmerende siddismål: «Eg har ein bekjennelse.» Og etter en kort forventningsfylt pause: «Eg har ingenting imot udlendingar.» Hun smiler og latter løsner i salen før fortsettelsen (og her siterer jeg Adresseavisens korrekte gjengivelse): «Faktisk er mange av mine venner og min familie utledninger. Så jeg er ikke blant dem som er mot EØS. Det er like greit å spille med åpne kort. Jeg tror ikke vi løser folks problemer med å melde oss ut av EØS. Å gå ut av EØS vil gi færre arbeidsinnvandrere, men det vil være til en høy pris. Uten EØS vil vi få en arbeidsgiverstyrt innvandring. En visumstyrt ordning som vil bli dyr og byråkratisk, og som vil hindre fri flyt av arbeidsfolk, men ikke av leger, finansmeklere og skattejurister.»
Tajiks kokettering med «ærlighet» og «åpne kort» er kun sminke på et klart standpunkt der hun tillater seg å antyde at EØS-motstandere mener at «folks problemer ville vært løst» uten EØS. Jeg kjenner ingen som tror at vi ikke ville hatt sosial dumping uten. Spørsmålet er i hvor stor grad dette er satt i system med EU-regimet.
På snedig vis klarte hun også å plante et humoristisk innslag om ikke å være mot utledninger med sitt ja til EØS. Dette avfødte en endeløs debatt på Facebook i går der Hadia Tajik sjøl så seg nødt til å understreke hva hun hadde sagt etter utlendingsutsagnet: «Etterpå sa eg at eg har fleire ting eg må innrømme: Eg er heller ikkje mot EØS. Det er ingen kausalrelasjon mellom desse to poenga. Det framgjekk òg av heilskapen i talen.» Relasjonen mellom de to utsagn er uansett at de befinner seg i samme avsnitt av den meget vel forberedte talen. Om relasjonen er «kausal» eller ikke, får den som leser dømme om.

For seint å forsvare norsk modell når den er vekk

Det som er vel så viktig er det Tajik sier om «arbeidsgiverstyrt innvandring» som alternativ til dagens EØS. Som noen debattanter påpekte, så er det jo nettopp det «arbeidsgiverstyrte» som er kjennetegnet på den import av korttidsarbeidskraft som nå er i ferd med å ta over i flere norske bransjer, ikke minst innen byggfag. Norske arbeidskjøpere – begrepet er mer relevant enn noen gang siden før kriseforliket i 1935 – oppretter nå i stor skala egne bemanningsbyråer i EU-land med de laveste lønnsnivåer for å hyre folk inn på midlertidige kontrakter i Norge. Så når Ap lover styrket abeidsmiljølovgivning uten å ta med EØS og bemanningsuvesenet i regnskapet, går det kort og godt ikke opp. Og enhver som vil undersøke, vet at Ap har en alt annet enn ærefull merittliste når det kommer til kontroll av dette nye regimet. Hvordan skal i det hele tatt en grenseløs virksomhet av kyniske arbeidskjøpere kontrolleres når det knapt nok fins en postboks å spore i opphavslandet? Norsk fagbevegelse har bitter erfaring med at når saker endelig er undersøkt og dokumentert etter måneders arbeid, så er både vikarbyråene og arbeiderne ute av landet for lengst. Dette er selve det prekære korttidsarbeidets karakter.
«Det e’ for seint i snyta seg  når naso e’ vekke», som den vestlandske debattanten Toril Mongstad sa og utdypet: «Det er for seint å forsvare den norske modellen når den allerede er undergravd.» Og hvis ikke norsk fagbevegelse snur seg lynraskt rundt og skolerer sine medlemmer i «kausalrelasjonen» mellom EØS/EU-systemet og norsk arbeidsliv, så er det fare for at det også er for seint å forhindre Hadia Tajiks snedig-sjarmerende budskap i å vinne hegemoni i årets valgkamp.

Først publisert på bloggen til Halvor Fjermeros

  14 kommentarer til “– Det e’ for seint å snyta seg når naso e’ vekke

  1. 31. januar 2017 klokka 11:57

    Nei nå får det være nok Hadia Tajik. Nå snakker du like mye svada og desinformasjon som Jonas Gahr Støre.

    Dere unngår EU/EØS spørsmålet med alle mulige avledninger og avsporinger, og kommer med forsvar av EØS-avtalen som er rein og skjær løgn!

    At å avslutte EØS-avtalen er å gjøre innvandring opp til arbeidsgivere er å snu hele saken på hodet. Det er fri flyt, som vi har nå, som er arbeidsgivernes løsning. Det er fri flyt som skaper sosial dumping og alle problem vi har knyttet til innvandring.

    • Nils Petter Mikkelsen
      31. januar 2017 klokka 12:03

      Ikke plag henne med fakta … di liga de issje.
      De kunne gjort mye med innleiesystemet i løpet av 8 år med flertall, men gjorde det ikke.

    • Helge G. Galtrud
      31. januar 2017 klokka 14:16

      Viktig å få fram at det ikke bare er fri flyt av arbeidere som skaper problemer med grenseoverskridende sosial dumping. Det er kombinasjonen av alle kapitalens fire friheter i EU/ EØS som er problemet. Fri kapitalbevegelse, fri etableringsrett for tjenester dvs bemanningsforetak som eksporterer tjenesten underbetalte arbeidere over landegrenser. I et marked med enorme forskjeller i lønn mellom landene. Streng kontroll med kapitaleksport er vel det aller viktigste for å få gjort noe med problemene. Og vanskligste å få til i Norge, et land som er stor netto kapitaleksportør. Les oljefondet og diverse private aksjefond og private kapitaleiere av alle slag. Motkreftene er enormt sterke. Dessuten er mange i middelklassen og de best betalte delene av arbeiderklassen sjøl aksjeeiere både direkte og gjennom pensjonsfond. Spissformulert som » Våre pensjoner skal sikres gjennom investering på verdens børser»

  2. Øystein
    31. januar 2017 klokka 14:13

    Det hun egentlig sier er at de som er i mot EØS er i mot innvandring, hvilket er svært snevert.

    «Å gå ut av EØS vil gi færre arbeidsinnvandrere…» Er det noe mål i å ha høy arbeidsinnvandring?

    «Uten EØS vil vi få en arbeidsgiverstyrt innvandring.» Mulig, men er ikke det å foretrekke kontra en politikerstyrt innvandring? Da er iallefall de som innvandrer (sannsynligvis) garantert jobb.

    «En visumstyrt ordning som vil bli dyr og byråkratisk, og som vil hindre fri flyt av arbeidsfolk, men ikke av leger, finansmeklere og skattejurister.» Er det så viktig å ha fri flyt av arbeidsfolk? Og er det så mange leger, finansmeklere og skattejurister som innvandrer?

    Det er merkelig at når politikerne kommer i opposisjon er de ofte mot det de selv kunne gjort noe med i posisjon. Hele henne smørgode tale er intet mindre et forsøk på å dempe og kvele debatten, og frembringe en posjon valgflesk. Utrolig hvis noen svelger dette.

  3. Olav Boye
    31. januar 2017 klokka 15:59

    Bra referat, Halvor.

    For noen uker siden sa LO-leder Gerd Kristiansen at EØS-saken skal få en løsning på LO-kongressen. Nå ber hun de fagorganiserte om å holde kjeft og sitte stille i båten. De er ingen grunn til å være imponert over henne eller hennes betalte rådgivere. De er erklærte markedsliberalister med forakt for folkestyre og ingen respekt for de to folkeavstemningene som har sagt nei til EEC/EU. Det er tragisk at LO ikke har et lederskap som kan tenke sjøl, – hva er best for de fagorganiserte og samfunnet som helhet. Vi har mer enn tjue års erfaring med økende rettsakter, direktiver og forordninger, fra EU med sin markedsliberalistiske grunnlov, også kalt Lisboa-traktaten. Det er EØS-avtalen som er problemet. Derfor må LO-kongressen kreve at avtalen blir sagt, hvis ikke har de ingen troverdighet i kampen for folkestyre, faglige rettigheter og velferdsordninger.

    For motstanderne av markedsliberalisme og EØS-avtalen er det opplest og vedtatt at alternativet er en handelsavtale med EU. Norge hadde en handelsavtale med EEC/EU fra 1973 til 1993. Finn Gustavsen sa det presist når han påpekte at vi vant folkeavstemminga i 1972, men har tapt hver dag etter på. Det er ingen grunn til å tro at en handelsavtale kan bli noe annet enn dagens EØS-avtalen. EU har sin markedsliberalistiske agenda, for å bli den mest konkurransedyktige handelsblokken på den globale arena.
    For å lykkes med et slikt prosjekt tror de primitive imperiebyggerne i Brussel at det bare kan skje ved at lønns- og arbeidsforhold kan komme ned på samme nivå som i Asia. I følge ILO er det omlag tjuefem millioner slavearbeidere i Kina og ellers elendige forhold i de fleste land, så EU har lagt igjen for å knuse fagbevegelsen i Europa.

    De fagorganiserte må ta en debatt om de vil ha en handelsavtale, diktert av EUs markedsliberalister. Det er naivt å tro at EU vil akseptere en handelsavtale med Norge, uten at de stiller de samme krav til fri flyt av kapital, arbeidskraft, varer og tjenester, som vi lever under med EØS-avtalen. Nei til EU er en forsvarorganisasjon for å holde Norge utenfor EU, – de har tapt alle kampsakene siden 1972. Det er behov for en ny strategi hvor Nei til EU, blir en kamp mot EU som politisk system og føderal statsdannelse. EU har sjøl store utfordringer, med enorm folkelig motstand mot det føderale prosjektet. EU-motstanderne i Norge, som har mer enn sytti prosent støtte i den norske befolkningen, må utvide sin kamp til angrep på EU, i samarbeid med millioner av europeere som krever et Europa av nasjonal stater i solidarisk samarbeid.

    Det er ulogisk og inkonsekvent at det er mer enn sytti prosent mot norsk deltakelse i EU, mens det er et flertall som mener at EØS-avtalen er en bra sak. Når Fellesforbundets landsmøte enstemmig godtar at EØS-avtalen er en bra sak, har de i realiteten sagt ja til Margareth Thatchers tese om at de ikke finnes noe alternativ til markedsliberalismen. Jeg nekter å godta en slik virkelighet blant mine faglige kamerater. Det er kort tid til LO-kongressen og muligheten for å rydde opp i de tidligere strategiske tabbene i kampen mot EØS-avtalen.

  4. einar
    31. januar 2017 klokka 16:29

    Det er interessant å se hvordan norsk venstreside har snudd når det gjelder innvandring. I 1971 hadde Klassekampen denne overskriften: «Steng grensene. Importen av fremmedarbeidere en trussel mot norske arbeidere.».

    Dette er jo egentlig så opplagt at det skulle ikke en gang vøre nødvendig å si det. Når man masseimporterer utenlandske arbeidere, så vil det legge press på norske arbeideres betingelser, herunder lønn og pensjoner. I 1971 kunne en norsk arbeider få en fast jobb på Rosenberg verksted, med ordnede lønns- og pensjonsvilkår. I dag får han neppe jobb som vikar en gang.

    I 1975 kom innvandringsstoppen, først og fremst som en konsekvens av press fra LO. LO-ledelsen forsto i 1975 at masseimport av utenlandske arbeidere ødela for norske arbeidere. LO-ledelsen forstår selvsagt også nå i 2017 at masseimport av utenlandske arbeidere ødelegger for norske arbeidere. Men LO-ledelsen er siden 1975 blitt bestukket til å jobbe mot norske arbeideres interesser.

    Hvorfor finner norske arbeidere seg i dette? Hvorfor tillater LO-medlemmene at LO-ledelsen jobber mot deres interesser? Hvorfor kaster ikke LO-medlemmene ledere som er blitt bestukket til å jobbe mot LO-medlemmenes interesser?

  5. SH
    31. januar 2017 klokka 20:45

    Man må også være klar over at det også foregår en ganske stor outsourcing innenfor IT-bransjen for tiden.
    http://frifagbevegelse.no/-helse-sorost-vil-snart-vare-i-lomma-pa-hewlett-packard-6.158.427730.81d7ff54bf
    Og mye av dette som skjer her har lite med EØS-avtalen å gjøre (?).

  6. Olav
    31. januar 2017 klokka 22:07

    Norske arbeidere finner seg i dette fordi opposisjonen mot dette ble hetset til taushet som «rasister» og stemplet som mentalt forstyrrede smittebærere allerede på slutten av 1980-tallet. At norske arbeidere skulle måtte akseptere masseinnvandring både via asylinstituttet og gjennom EØS-avtalen ble sånn sett avgjort allerede før det hele kom skikkelig gang. Det skjedde altså på slutten av 1980-tallet. Slik ble grunnen også lagt for den motvillige aksepteringen av EØS fra LO-medlemmenes side. All motstand ovenfor masseinnvandring ble fra da av å forstå som uakseptabel «rasisme» og «egoisme». De samme virkemidlene er jo også lett gjenkjennelige i Tajiks tale. Riktignok i mild form. Men etter at «antirasistene» lyktes med å true og hetse opposisjonen til taushet den gangen tilbake på 1980-tallet så har det jo heller ikke vært nødvendig å benytte like harde virkemidler. Antydninger om at noen kan «ha imot utlendinger» er sannsynligvis nok til å sette eventuell effektiv motstand ovenfor både EØS og øvrig masseinnvandring ut av spill.

    På nyåret 1987 kom det en annonse på trykk i Aftenposten med teksten «Forsvar deg selv, ditt folk og kommende generasjoner mot fremtidsblinde politikere». Annonsen karakteriserte informasjonen om norsk innvandringspolitikk som «menings-fascisme» og oppfordret folk til å danne grupperinger som kunne kjempe imot den offisielle politikken. Aftenposten tok altså inn annonsen. selv om avisen redaksjonelt tok avstand fra teksten. Til forsvar for sin åpenhet skrev redaktøren: «Vi tror at norsk presse bør være meget varsom med å kriminalisere legitime oppfatninger. Det er farlig å lyse andre meninger i bann». Arbeiderbladet, som ikke tok inn annonsen, ga Aftenposten et tilsvar i en leder 19. januar: «Generelt kan vi gjerne slutte oss til slike banaliteter. Men ikke når det gjelder rasisme, eller meninger som kan utløse rasistiske holdninger hos leserne. Derfor tar Arbeiderbladet konsekvent ikke inn annonser som fører til hets, terror og umenneskelighet for de svakeste blant oss, innvandrere og flyktninger». Avisen slo deretter fast : «Det er en skam at vi i Norge, med et så lite innvandrer og flyktninge-problem, ikke makter å løse disse spørsmålene på en moralsk høyverdig måte». Dagen etter var det et stort møte i Oslo Jern og Metall der Reiulf Steen, ifølge avisreferatet, blant annet uttalte: «Rasisme er en sykdom som vi alle kan bli rammet av. Vi er alle disponerte til å bli rasister, under bestemte forhold og omstendigheter.» Jern og Metalls leder, Ellen Stensrud, fulgte opp: «Så lenge vi har økonomiske problemer, vil flere bli smittet. Derfor er det viktig at vi, i likhet med bedriftshelsetjenesten, driver forebyggende arbeide. Ellers frykter jeg at sykdommen brer seg langt inn i våre rekker.» I tillegg til sykdomsdiagnosen finner vi flere andre diagnostiske fortolkninger av motstanden, som hatefulle holdninger og som mangel på opplysning. – «Den som hater og går til rasistiske aksjoner, fratar seg selv evnen til å tenke fritt og uten fordommer», uttalte til eksempel psykiateren Leo Eitinger, uten at det samtidig ble sagt at også andre former for hat kunne virke blokkerende på fri tenkning. Sosialministeren ga denne diagnosen, da Dagbladet i april 1987 presenterte henne for en MMI-undersøkelse som viste at 51 pst av et representativ utvalg mente at Norge burde ta imot færre flyktninger enn vi gjorde, mens en fjerdedel mente vi kunne holde oss til det antallet vi dengang tok imot og bare 8 pst ville ta imot flere: «Frykt, uvitenhet og manglende offentlig engasjement er årsaken til at vi så tydelig markerer at vi er oss selv nok». (Utsnitt av artikkelen «»Rasisme» – avsløring eller tilsløring «, trykt i Per Bakke og Per Saugstad (red): Innvandring – fakta og problemer. Ad Notam/Gyldendal, Oslo 1993.) Sigurd Skirbekk: Rasismefortolkning – kampen om de kulturelle kodene.

    • Olav
      31. januar 2017 klokka 23:08

      Var det ikke for at det nettopp i den grad lar seg dokumentere at dette ble trukket ned over hodene på norske arbeidere i første rekke ved hjelp av hets og trusler om sosial utstøting, generelt grovt uredelige virkemidler og løgner typisk for det sedvanlige pampeveldet, ja så kunne en lett komme til å tenke at norske arbeidere ikke fortjener stort bedre forhold enn i disse landene som innvandrerne kommer fra. Årsakssammenhengene er såpass åpenbare at enhver idiot nesten burde forstått det. I en verden hvor kapital, tilbud og etterspørsel i den grad setter premissene betaler selvsagt enhver proletar en høy pris for å slippe et ubegrenset antall «streikebrytere» inn bedriftsporten «i solidaritetens navn». Men det var tross alt aldri slik at LO-medlemmene hadde rare valget. Ap- og LO-ledelsen har gjennom alle år, ved hjelp av en lang rekke hersketeknikker, alltid hatt ganske lett spill med «småkårsfolk». Og bedre ble det ikke på den tiden da et visst vestkantmiljø begynte å dominere Ap fullstendig på 1980-tallet. I forlengelsen av en mer generell utvikling hvor folk som enten hadde gjort «klassereise» eller som allerede tilhørte middelklassen fra oppveksten av i stigende grad begynte å sette sitt preg på de sosialdemokratiske partiene var det jo også at «antirasisme» og «flerkultur» kom til å fortrenge både arbeiderkulturen, klassebevisstheten og den nasjonale identiteten.

  7. Johan Nygaard
    31. januar 2017 klokka 23:22

    Stor takk til Halvor Fjermeros for en velskrevet og lettlest artikkel. Det er en lise å lese et ryddig og redelig intellekt som demonstrerer hvordan en fremstilling styrker sin polemiske kraft når meningsmotstanderne gjengis på en rettferdig måte på sine egne premisser. Forbilledlig!

    • Johan Nygaard
      1. februar 2017 klokka 00:27

      Alternativet til fri flyt av arbeidskraft er en situasjonsbestemt politisk styrt arbeidsinnvandring.

      Alternativet til frihandelsekstremisme er normal frihandel med et lokalt tilpasset, situasjonsbestemt, differensiert og gradert importvern.

      Alternativet til illusjonen om en næringsnøytral økonomisk politikk er en situasjonsbestemt og lokalt tilpasset strategisk næringspolitikk.

      Dette handler ikke om proteksjonisme eller nasjonalisme som reaksjonær ideologi, men om hensiktsmessige områder for forankring av lokalt tilpassede strukturer, slik at den lokale økonomien og kulturen bevarer sin integritet og verdighet når den involveres og evolveres i den omsluttende og gjennomstrømmende globale økonomien.

      All historisk erfaring tilsier at en slik integritet og verdighet best ivaretas innenfor rammen av en gjennomsiktig demokratisk rettsstat med en egen valuta og frihet til å velge en strategisk næringspolitikk og et situasjonsbestemt, diferensiert og gradert importvern.

  8. Harald Støren
    9. februar 2017 klokka 21:04

    EØS har ei rekke negative konsekvenser for arbeidsfolk på grunn av den vilkårslause integreringa i EU’s indre marked, med fri rørsle av kapital, varer, tenester og arbeidskraft. Det legger utvilsomt forholda til rette for sosial dumping, til gagn for kapitalen og til skade for arbeidsfolk. Men vi må her passe oss for å gå inn i denne debatten på premissene til den mørkeblå, brunfrynsa internasjonalen som vi nå ser samle seg under leiding av Marine Le Pen og UKIP, og som har gjort EU-motstand til sitt fanemerke. Det var dem som hjalp «Brexit»-tilhengera fram til seier i England, riktignok ved at 2 millioner innvandrerer fra andre EU-land blei fratatt stemmeretten! Vi må heile tida ha klart for oss at det er kapitalen som er vår motstander, og ikke de arbeidera som kommer hit som underbetalt arbeidskraft i ly av EØS-avtala. De er offer for like stor utbytting som norske arbeidsfolk. Retter vi aggresjonen mot dem i steden for mot kapitalen som utbytter både dem og oss, har vi slått inn på ei dødslinje for klassekampen – nettopp slik kapitalistene ønsker! For øvrig: «Asylinstituttet», dvs. statenes plikt til å gi asyl til politisk forfølgte inngår i FN’s flyktningkonvensjon, og har da ingen verdas ting med EØS-avtala å gjøre??

Legg inn en kommentar