Tysk energipolitikk – enda et mareritt

0

Angela Merkel har ikke bare EUs mest katastrofale innvandringspolitikk å svare for. Energipolitikken er nesten enda verre. Den har utviklet seg til et mareritt av reguleringer og subsidier som holder på å ta knekken på tyskernes økonomi. Dette skriver Jan Herdaloljekrisa.no og fortsetter:

Elendigheten skriver seg fra en utopi som kalles Die Energiewende, og som ble lovfestet i 2010. Utopien inneholder alle de politisk korrekte ordene. Tyskland skal gå over til en lavkarbon, miljøvennlig, pålitelig og rimelig energiforsyning. Systemet skal baseres på fornybar energi. Nesten all kullkraft skulle egentlig bort. Halvparten av atomkrafta er allerede faset ut, resten skal forsvinne innen 2022.

Dessverre fungerer ikke utopier i praksis. Tall fra IEA viser at sjøl med tidenes subsidiefest for fornybart kommer 79 prosent av Tysklands totale energiforsyning fortsatt fra kull, olje og gass, og bare 2,9 prosent fra vind og sol (2014). Halvparten av Tysklands kraftverk fyres av kull, og brunkull utgjør halvparten av det igjen.

I februar 2013 anslo den tyske miljøministeren at kostnadene for die Energiewende vil ha nådd 9 billioner kroner i 2030. Bare tariffsubsidiene til fornybar kraft vil ha kostet 6 billioner kroner innen 2020.

I 2012 cashet produsenter av fornybar kraft inn ca. 180 milliarder kroner for kraft som – hold deg fast – hadde en salgsverdi på 27 mrd. kroner for kraftverkene. Subsidiene var på 7 ganger kraftprisen! I 2016 er forskjellen anslått å øke til 216 mrd. kroner. Kostnadene inkluderer ikke nettinvesteringer og tap ved redusert utnyttelse av konvensjonelle kraftverk.

Herdal viser blant annet til en rapport fra selskapet Finadvice fra 2014 der man blant annet fant ut at:

Politikere undervurderte kostnadene til fornybartsubsidier og den belastningen de påfører nasjonaløkonomien.

Strømprisen har økt betydelig for mange forbrukere, og ble mer enn doblet fra 2000 til 2013.

Tysk energiproduksjon er nesten halvert siden 1980-tallet. Det har gått ganske jevnt utforbakke siden 2006. Dette skjer i Europas viktigste industrinasjon. Det krever ikke store spådomsevner å peke på at dette vil ende med forferdelse.

Forrige artikkelHøyre skremt av uavhengige medier
Neste artikkelHvor mye tror man på CIA i USA?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).