Uvisst om Norge støtter syriske opprørsgrupper som ikke vil ha våpenhvile

0

Utenriksdepartementet vil ikke opplyse om Norges militære samarbeidspartnere blant opprørerne i Syria deltar i våpenhvilen, eller ikke. Dette skriver ABC Nyheter, og nettavisa fortsetter:

Våpenhvilen Tyrkia og Russland klarte å forhandle fram før jul, utløste ikke noen støtteuttalelse på det norske Utenriksdepartementets hjemmeside. Nå opprettholder UD et hemmelighetens slør over Norges spill i det krigsherjede landet.

– Avtalen inkluderer ikke alle opprørsgrupper. Norge holder hemmelig hvilke opprørsgrupper Norge støtter militært. Kan dere bekrefte om grupper Norge støtter, er delaktig i våpenhvilen eller ikke?

Spørsmålet går fra ABC Nyheter til Utenriksdepartementet.

Men kommunikasjonssjef Frode Overland Andersen gjør torsdag klart at Utenriksdepartementet nekter å avklare om de syriske opprørerne Norge støtter støtter militært, er med på våpenhvilen.

Eva Thomassen har tidligere på steigan.no stilt spørsmålet om hva som er Norges politikk overfor Syria.

NRK-journalistene Øyvind Bye Skille og Tormod Strand skrev på nrk.no at «Norge betaler for sykehus som behandler IS-krigere».

Alt tyder på at den gruppa som Norge har sagt seg å støtte militært i Syria, New Syrian Army, nå skal være oppløst. Hvem er det da Norge støtter? Det vil altså ikke UD si noe om. Hva betyr det for den folkelige kontrollen av regjeringas handlinger? Norske styrker driver ulovlig krigføring på Syrias territorium og regjeringa nekter å si hvem de slåss sammen med.

Jeg har stilt noen plagsomme spørsmål til Erna Solberg:

Nå er regnskapets time kommet. Det bør være et krav til Riksrevisjonen at den får alle fakta på bordet. To regjeringer har vært svært rundhåndet med norske skattepenger. Deres argument har vært at det går til mennesker i nød. Men hvis det viser seg at pengene, eller en stor del av dem, har gått til terroristene og har bidratt til deres krigføring, stiller saka seg helt annerledes. Denne granskninga kan ikke utsettes. Den må gjøres nå, i god tid før valget i 2017.

 

Forrige artikkelMålstyring kan bli et verktøy for demokratiet
Neste artikkelTyrkias visestatsminister: – Utenlandsk etterretning kan stå bak terroren
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).