Syria: Noen plagsomme spørsmål til Erna Solberg

0
Det er ikke til å komme fra. terroristene i Syria har vært "våre" allierte.

Jihadistenes nederlag i Aleppo er et strategisk nederlag for den alliansen som har hatt regimeendring i Syria som sin hovedparole, og den alliansen er Norge en del av. Denne brutale krigen er markedsført i Vesten som en kamp mot «diktatoren Assad», men ironisk nok er det  enevoldsdiktaturene i Gulfen som har vært hovedleverandørene av våpen og forsyninger til de jihadistiske leiesoldatene. Angivelig skal USA og deres allierte ha ført krig for å «støtte en folkelig revolusjon». Men det som kommer ut av ruinene i Aleppo er terrorister som er beryktet for hodekapping og massakre. Og dermed er regnskapets time kommet – også for regjeringene Stoltenberg og Solberg.

Espen Barth Eide var sentral i å få Norge med i krigen mot Syria

Vi har gitt milliarder i støtte

Det var den rødgrønne regjeringa som i desember 2012 erklærte den såkalte «nasjonalkoalisjonen» som «den legitime representanten for det syriske folket».

Daværende utenriksminister Espen Barth Eide uttalte på regjeringas nettsider:

– Nasjonalkoalisjonen for de demokratiske og revolusjonære kreftene i Syria samler opposisjonen i kampen for et demokratisk styre. Norge anser i dagens situasjon Nasjonalkoalisjonen som den legitime representanten for det syriske folket.

Dermed hadde Norge sluttet seg til krigen for regimeskifte. Et enstemmig storting har fulgt opp med en ulovlig økonomisk krigføring mot Syria i form av sanksjoner som har hatt katastrofale virkninger for det syriske folket.

Men vårt viktigste bidrag til krigen har vært finansielt. Norge har vært «Nasjonalkoalisjonens» lommebok og gullkort. I 2015 ga Norge 1,57 milliarder. I 2016 ble beløpet økt til 2,4 milliarder og for perioden 2016–2019 har vi forpliktet oss til å gi i alt 10 milliarder kroner.

Det sies at denne støtten er humanitær, men det bør reises kritiske spørsmål ved hvordan den har fungert. Har ikke den store flyktningestrømmen vært et direkte resultat av en krigføring vi støtter? Før krigen var det ingen flyktninger fra Syria. Vesten med Norge på slep har skapt denne katastrofen. Det går an å se på hele flyktningeapparatet som et ledd i krigføringa. Vi støttet den krigføringa som jagde folk på flukt og så bidro vi til å finansiere oppbevaringa av disse menneskene. Er dette humanitært?

Dette får ligge til en større diskusjon. Men hvis vi ser på den støtten som Norge har gitt til aktivitet inne i Syria, så ser vi at dette har vært konkret og praktisk støtte til regimeskifte.

Fra Supporting Syria & The Region Conference

Støtte til regimeskifte

Mens organisasjoner som FN, som gjennom WHO samarbeider med styresmaktene, representant i Damaskus er norske Elizabeth Hoff, og Røde Kors, som driver utstrakt samarbeid med myndighetene og Røde Halvmåne, har Norsk Folkehjelp valgt å gi støtte i områder som er kontrollert av opprørsstyrker. Organisasjonen frakter hjelp og forsyninger inn i Syria fra Tyrkia til områder kontrollert av IS og Al Nusra (Al Qaida i Syria) i Aleppo-regionen.

Norsk folkehjelp sier på sine nettsider at de støtter den såkalte Nasjonalkoalisjonen i Syria.

I et svar til meg skrev kommunikasjonsrådgiver Julie Strand Offerdal at:

Den syriske nasjonalkoalisjonen ble i 2012 internasjonalt anerkjent som én legitim representant for syrisk befolkning. Den er en av flere opposisjonsgrupperinger. Norsk Folkehjelp har hatt et prosjekt der vi har bidratt til å styrke de lokale rådene og komiteene på bakken i Syria og deres evne til å ta ansvar for og lytte til befolkningen i områdene de har ansvar for

I et annet oppslag framgår det at Norsk folkehjelp nærmest har opptrådt som en forlenget arm av det norske utenriksdepartementet:

Utenriksminister Espen Barth Eide sier i en pressemelding at det er viktig å støtte oppbyggingen av lokalt sivilt lederskap. Norge bidrar med midler til å styrke kapasiteten til sivilsamfunnet inne i Syria som en forberedelse til en fremtidig stabilisering og politisk prosess. Midlene kanaliseres gjennom Norsk Folkehjelp og vil brukes til opplæring og kapasitetsbygging av syriske lokalråd og sivilsamfunnsnettverk. Innsatsen koordineres med den syriske Nasjonalkoalisjonen.

Dette betyr i klartekst, med NFs egne ord, at organisasjonen ikke har opptrådt som en nøytral humanitær organisasjon, men som en politisk aktør, som sammen med Norges regjering og Vesten (med oljediktaturene som viktige partnere) jobber for å styrte Syrias regjering og etablere en annen, provestlig regjering.

Hvem har fått støtte?

Utenriksdepartementet har opprettet en ekstern database som på øverste nivå viser hvilke ikke-statlige norske organisasjoner som har fått støtte til arbeid i Syria. Det dreier seg om Flyktninghjelpen, Kirkens nødhjelp, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Norwac og Redd Barna.

Totalt har de fått 431,8 millioner i 2016. Flyktninghjelpen, som sjøl har innrømt at den har gitt støtte til IS, har fått 78,2 millioner. Folkehjelpen, som bare jobber i jihadistkontrollerte områder, noe som også framgår av UDs database, har fått 42 millioner. Norwac, som også gir støtte til jihadistkontrollerte områder, har fått 27,2 millioner.

Norges Røde Kors, som samarbeider med Syrias Røde Halvmåne, har fått 206 millioner. Hvordan Krikes nødhjelp og Redd Barna jobber er ukjent for meg. De har fått henholdsvis 24 og 54 millioner.

Hvem er sluttmottaker og hvordan er pengene brukt?

Det går ikke fram av UDs database hvem som til sjuende og sist har fått den norske støtten. Det som er avslørt etter terroristenes nederlag og tilbaketrekking fra Aleppo er at terroistene sjøl satt med store lagre av forsyninger, blant annet av matvarer som var beregnet på sivilbefolkninga. Ingen norske aktører har sjøl kunnet bevege seg inn i jihadistområene. Det er simpelthen for farlig. De ville ha risikert livet. Derfor har de vært avhengige av mellommenn, mellommenn som enten sjøl har tilhørt terroristgruppene eller som har jobbet for dem.

Men nå er regnskapets time kommet. Det bør være et krav til Riksrevisjonen at den får alle fakta på bordet. To regjeringer har vært svært rundhåndet med norske skattepenger. Deres argument har vært at det går til mennesker i nød. Men hvis det viser seg at pengene, eller en stor del av dem, har gått til terroristene og har bidratt til deres krigføring, stiller saka seg helt annerledes. Denne granskninga kan ikke utsettes. Den må gjøres nå, i god tid før valget i 2017.

Og statsminister Erna Solberg bør få noen svært nærgående spørsmål:

– Hvem er det Norge konkret har støttet i Syria?

– Hvordan er de store bevilgningene faktisk brukt?

– Og hvordan har dere tenkt å bruke de øremerkede 7,5 milliardene, nå som jihadistvennene deres er slått på defensiven? Hadde det ikke vært rimelig at de lovlige representantene for det syriske folket får disse midlene for å bidra til gjenoppbygging?

Forrige artikkelTidligere britisk ambassadør sier at «regjeringa har løyet for oss om Syria»
Neste artikkelNorges allierte i Syria kan være oppløst
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).