USA – It’s the economy, stupid!

De fleste norske medier burde i disse dager hatt stillingsannonser med overskriften: USA-ekspert søkes. Ikke bare det at de tok feil, det er menneskelig å ta feil. Men de tok feil alle sammen på samme måte. Og som vanlig handlet nesten alle kommentarer om overflatefenomener og ideologi. Men det som er virkelig interessant med den politiske krisa USA er inne i nå er det som foregår under overflaten – og ikke minst i økonomien. USA er en supermakt i solnedgang, og nå begynner det virkelig å tære på.


Artikkelen ble først publisert i Ny Tid


I en stor analyse fra Harvard Business School med tittelen Problems Unsolved and a Nation Devided (september 2016) blir det dokumentert at USAs økonomi stagnerer og går tilbake, samtidig som verken det økonomiske eller det politiske systemet evner å ta tak i problemene.

titanic usa

USAs konkurranseevne begynte å smuldre opp en god stund før den store resesjonen. USAs økonomiske utfordringer er strukturelle, ikke sykliske. USA evner ikke å ta de nødvendige grepene for å ta tak i den økende svekkelsen av landets økonomi. Denne manglende evnen til å ta de nødvendige grepene skyldes en urealistisk og ineffektiv nasjonal samtale og diskusjon om virkeligheten og om de utfordringene USA står overfor. Valgkampen viser hvor forkrøplet og korrumpert denne samtalen, eller mangelen på samtale, er. Hillary Clinton presterte å kalle USA for ”A Shining City upon a Hill” samtidig som deler av landet hennes nå mer likner på slum i den tredje verden.

Harvards analyse sier at USAs økonomiske ytelse nådde toppen seint i 1990-årene og begynte så å smuldre opp når det  gjelder viktige indikatorer som vekst, vekst i antall arbeidsplasser og investering. Veksten går markant tilbake. Mens den før lå på fra 4% til 3% har den siden 2000 ligget rundt 2%. Oppgangen i 2015 er avløst av ny stagnasjon i 2016 med vekstrater så vidt over prosenten.

Sysselsettingsgraden nådde toppen i 1997. Med færre mennesker i arbeidsstyrken er inntektene per innbygger blitt redusert. Medianinntekten per husholdning har sunket siden 1999 og inntektene stagnerer i nesten alle inntektsgrupper. Dette rammer særlig dem i de lavere og midlere inntektsgruppene.

En tilsvarende splittelse har oppstått mellom stor og små selskaper, sier Harvard-studien. De store selskapene blir stadig rikere, mens de små selskapene sliter og klarer ikke å fungere som motorer for å skape arbeidsplasser.

Den typiske mannlige arbeideren med 100% jobb tjente i gjennomsnitt $50.383 i 2014. Med samme dollarverdi tjente en tilsvarende mannlig arbeider $53.294 i 1973. Det er den mektige Brookings Institution som skriver dette. Dette har skjedd til tross for at produktiviteten er økt nesten 2,5 ganger i samme periode. Men de rikeste av de rike har aldri vært rikere enn nå, skriver Brookings – ”de er i en klasse for seg”. De rikeste 0,01% (hundredelsprosent, eller 1% av 1%) eier nå 11,1% av all formue i USA. De rikeste 16.000 familiene disponerer over 6000 milliarder dollar, eller like mye som de to tredelene som er nederst på stigen.

Og så lurer man på hvorfor det er mange sinte folk på den forrådte grasrota i USA?

Landet går også opp i liminga samtidig som finansbankene kan bruke statskassa som kassakreditt.

Mesteparten av USAs infrastruktur ble bygd rett etter annen verdenskrig. Dette bidro til en voldsom vekst og til å gjøre USA til verdens ledende supermakt. I dag bruker USA bare 0,6% av sine offentlige budsjetter på investeringer i infrastruktur. Forfallet foregår på alle områder: veier, bruer, tunneller, strømnett, telefonnett, kollektivtransport…

I sin State of the Union-tale i 2013 gikk Obama sterkt inn for umiddelbar reparasjon av nesten 70.000 forfalne bruer over hele landet i en plan han kalte Fix it First. Det ville ha kostet 50 milliarder dollar for hele transportsektoren. I stedet vedtok Kongressen et kutt på 1,9 milliarder $.

The American Society of Civil Engineers sier at hvis det nåværende forfallet fortsetter fram til 2020 vil det føre til følgende etterslep:

  • 3100 milliarder dollar i BNP-tap, eller et tap på størrelse med hele Tysklands BNP
  • 1100 milliarder dollar i handelstap, tilsvarende Mexicos BNP
  • 3,5 millioner jobber
  • 2400 milliarder dollar i forbrukeromsetning, på linje med Brasils BNP
  • 3100 dollar i personlig inntektstap for hver eneste amerikaner.

Om USA forfaller på hjemmefronten, så er nederlagene enda mer markante internasjonalt. En gang var USA verdens fabrikk og verdens innovatør. Kina har som kjent tatt over som verdens fabrikk og er raskt i ferd med også å ta over som verdens innovatør.

To typiske overskrifter fra USA siste måned: CNN: China is crushing the U.S. in ‘economic warfare’. Bloomberg: Who Wins a Trade War? China.

I august 2009 gjenomførte Pentagon sitt første økonomiske krigsspill. Krigsspill er en vanlig metode for å simulere militære konflikter. Det nye denne gangen var at det ikke var generaler og militærstrateger som gjennomførte krigsspillet. Det var økonomer, fondsforvaltere og bankfolk. Etter to intense dager var oppsummeringa klar: Kina vant, uten så mye som å trekke våpen!

Bilen har vært sjølve symbolet på den amerikanske økonomien, og USA har vært verdens bilfabrikk nummer én. Den tida er slutt. Kina produserer nå 26,7% av verdens kjøretøyer mot USAs 13,3%. Kina er verdens største handelsnasjon og verdens største eksportnasjon. Av verdens tolv største havner ligger åtte i Kina. Den største havna i USA er på trettendeplass.

En gang var USA verdens ledende romfartsnasjon. Nå er de avhengige av russiske raketter for å sende folk til den internasjonale romstasjonen og mens Kina har et månelandingsprogram, så har ikke USA det.

Mens USA fører sju kriger og har hundrevis av militærbaser i utlandet, fører Kina ingen kriger og tilbyr først og fremst økonomisk samarbeid og investeringer. Typisk nok har USAs plan for å skape en økonomisk motpol til Kina, den såkalte TPP-avtalen, gått i baklås, mens Kina utvikler den asiatiske investeringsbanken og fortsetter med sitt gigantiske investeringsprogram som kalles den nye silkeveien og økonomiske beltet.

Sjøl om USAs økonomi fortsatt er nominelt større enn Kinas, er den allerede mindre målt i kjøpekraft. Mye tyder på at nå står også dollarhegemoniet for fall.

Hva betyr alt dette? Det betyr at imperiet rakner. Ethvert forsøk på å holde på den makta USA har hatt vil lede til enda flere og enda farligere kriger. Den eneste farbare veien for et kapitalistisk USA er å ta fallet inn over seg og gi avkall for rollen som indispensable nation. Men det er altfor mye investert i denne rollen. Milliardærene er avhengige av den for å holde pengestrømmen oppe og rundt i verden sitter det vasaller, også i Europa, som er livredde for hva som vil skje dersom USA skulle fjerne den beskyttelsen de har levd under. De frykter bokstavelig talt at da vil det bli ”høygaflenes tid”.

Romas fall

Romas fall

USA av i dag likner Romerriket i sine siste dager. En søkkrik og dekadent overklasse, et umyndiggjort og avmektig proletariat, en infrastruktur og et energisystem som er på sammenbruddets rand. Valutaen er verdiløs og landet er til hårfestet nede i gjeld, og det eneste som hindrer konkurs er å utstede stadig flere verdiløse verdipapirer og å ruste til krig. Og langs imperiets grenser tar barbarene for seg som de måtte ønske.

De virkelige makthaverne i USA, og nå snakker jeg om oligarkene, ikke de talemaskinene som kalles politikere, er klar over dette. Flertallet i denne overklassen mener at USA må løse disse problemene med å gå til krig, stadig nye kriger, i siste instans også mot Russland og Kina. Men et mindretall i denne overklassen har innsett hvor landet ligger og mener at den eneste måte å redde USA-imperialismen på er å skalere ned og gi opp rollen som verdenspoliti og avfinne seg med å være en nasjon blant nasjoner.

Men denne diskusjonen makter ikke landet å føre, og denne mangelen på sjølinnsikt og nøktern analyse er, som studien fra Harvard også sier, en av de store svakhetene i dagens USA.

 

Pål Steigan

 

  19 kommentarer til “USA – It’s the economy, stupid!

  1. Johan Nygaard
    15. desember 2016 klokka 09:20

    Takk for en glimrende analyse.

    Du skriver:
    «Denne manglende evnen til å ta de nødvendige grepene skyldes en urealistisk og ineffektiv nasjonal samtale og diskusjon om virkeligheten og om de utfordringene USA står overfor. Valgkampen viser hvor forkrøplet og korrumpert denne samtalen, eller mangelen på samtale, er.»

    Det samme kan sies om vårt norske demokratiske ordskifte. Vår egen politikerklasse binder oss opp til de samme fatale ideologiske forblindelsene og geopolitiske strategiene. EØS og målstyringsvanviddet er de to viktigste premissene for politikkutformingen i Norge, men dette er tabu i valgkampene. Da blir den nasjonale politiske samtalen selvfølgelig helt urealistisk.

    Dette er spesielt tragisk fordi vårt utgangspunkt på mange måter er det motsatte av det raknende imperiestrevets situasjon. I vår situasjon innebærer tilpasningen til imperiestrevet at vi bokstavelig talt spiller bort våre den gyldne muligheten til å utvikle en framsynt strategisk investeringspolitikk og næringspolitikk som vår privilegerte finansielle situasjon forplikter oss til.

    • 31. desember 2016 klokka 05:14

      «geopolitiske» :)så mange ordvendinger og usammenhengende floskler :)det Steigan sier her er jo ikke noe radikalt egentlig. USA er på vei over til en modell liknende Norsk, men en Trump er nødvendig for at de skal se dette.

    • 10. januar 2017 klokka 14:01

      Venter spent på en analyse av Russland sin økonomi. Gjerne fulgt av utsagn som: -Russland av i dag likner Romerriket i sine siste dager. En søkkrik og dekadent overklasse, et umyndiggjort og avmektig proletariat, en infrastruktur og et energisystem som er på sammenbruddets rand. Valutaen er verdiløs og landet er til hårfestet nede i gjeld, og det eneste som hindrer konkurs er å utstede stadig flere verdiløse verdipapirer og å ruste til krig».

  2. FR.ED
    15. desember 2016 klokka 10:17

    Glimrende analyse.
    Under Obamas regjeringstid har de tatt seg bryet verdt å manipulere arbeidsledighetstallene. Før inkluderte disse tallene alle arbeidsledige, nå inkluderer de bare de som orker bryet om å registrere seg som arbeidsledig hver måned. Mange registrerer seg ikke fordi det ikke er ledige jobber.

    Hvor dårlig det står til vises i statistikken for hvor mange unge som bor hjemme hos foreldrene og som ikke har råd til å etablere seg i egen bolig. Antall unge som bor hjemme hos foreldrene er i dag det høyeste siden 2. verdenskrig.

    • Eyvind C. Krogh
      16. desember 2016 klokka 11:22

      Hvor god Steigans analyse er det er det bare fremtiden som vil vise. Men det som er helt sikkert er at den er ganske skremmende. Vi får heller ikke et ord om Trump og den mulighet som mange håper på, nemlig at han vil kunne foreta en reell kurskorrigering på mye av det som innlegget peker på. Det kunne vært fint å få et synspunkt på det, men når det ikke er nevnt så gir det seg vel selv. Landet er i en systemkrise fordi det systemet som i sin tid gjorde dem til verdens rikeste land ikke fungerer slik det skal lenger. Det er blitt for mange utvekster og andre hårreisende forhold som enhver egentlig kan legge merke til.
      Når du nevner Obamas manipulering av statistikken for arbeidsledighet så var jo dette et billig grep for å pynte på tallene foran et valg. Men neppe så forvrengt som forholdet er i Norge der professor Viktor Norman mente den reelle arbeidsledigheten lå på over 20%. Altså godt skjult i ‘sykdom’ og trygdeordninger med andre navn. Hos verdens mest kjernesunne befolkning.

  3. 15. desember 2016 klokka 10:45

    Får da inntrykk av att det er mye verre ting i vente.Ikke bare for usa.Men også oss andre i verden.Robot teknologi vill ta opptil 50% av jobbene.De neste 20 årene.Ca 45 mill mennesker på food stamps.bare i usa.En stadig økende befolkning.Mindre resurser av alle typer mat,vann,jord,gjødsel.Syntes faktisk det er nifst.https://www.rt.com/usa/331216-americans-food-stamps-restrictions/

  4. Magne Bekkelund
    15. desember 2016 klokka 11:08

    Etter å ha vori innom det politiske forfallet i KK på morgonkvisten, er det til å få att livsmotet å komme seg inn på steigan.no!! Tre framifrå kommentarar til Steigan sin sterke artikkel om amerikansk økonomi!! Vi lever i urolege tider kor det mørknar til. Etter 2016 vil ingen ting vera som tidlegare.. For å fatte kva som hender, har vi i saning ikkje mykje i media å stø oss på!! Kva hadde vi hatt om ikkje denne bloggen til Pål??

  5. Fredrik
    15. desember 2016 klokka 15:37

    Glimrende Pål.
    Tror du har helt rett. De motsetningene vi ser og hører, speiler en reell maktkamp i 0,01 gjengen, og i denne sammenhengen ser det ut til at Trump representerer de minst gærne.
    Det hadde vært interessant om noen her kunne komme opp med noe mer konkret om det som skjer bak kulissene.
    Om Trump blir valgt eller kastet tror jeg avhenger av styrkeforholdet.
    Vi får se.

  6. Morten Johansen
    15. desember 2016 klokka 19:10

    Artikkelen likner svært på Trumps (folkeliggjorte) beskrivelse av USA’s situasjon i presidentkampanjen – i motesetning til Obama/Clinton som prøvde å fortelle velgerene hvor strålende alt var…..Kanskje ikke så galt at Trump vandt, når vi nå ser hvilke folk/tiltak han vil sette inn.

  7. KZ
    15. desember 2016 klokka 19:46

    Det kan se ut til at det er en slags splittelse innad i USA. Uavhengig av om Trump er controlled opposition, slik jeg tror – ser det ut til å ha dannet seg to hovedblokker. På den ene siden har man den folkelige bevegelsen rundt Trump, som inkluderer mesteparten av militæret, store deler av FBI, NSA og noen få andre føderale byråer. Denne bevegelsen inkluderer også mesteparten av arbeiderklassen og prekariatet, samt de såkalte alternativmediene. På den andre siden har man apparatet rundt Hillary og resten av demokratene, samt mesteparten av CIA. Disse kreftene står i ledtog med mainstreammediene, kultureliten, Hollywood, musikkindustrien og mange av de republikanske valgmennene. Den sistnevnte bevegelsen anklager den førstnevnte for å være russiske agenter, og Trumps valgseier forklares som direkte inngripen fra Putin.

    Dette er altså i grove trekk det scenariet vi ser nå. Man må forvente at det under overflaten foregår en del tautrekking mellom ulike fraksjoner med forskjellige interesser som går på kryss og tvers av de to hovedblokkene. Dette gjør det vanskelig å forutse hva som kommer til å skje. Trump har tilsynelatende rakt ut en hånd til Putin, og sier han akter å føre en mindre imperialistisk utenrikspolitikk enn hva USA har gjort de siste femten årene. Samtidig vet vi at den svorne sionisten Trump ikke hadde vunnet om det ikke var for støtte fra Israel, og Trump har lovet Bibi å bombe Iran. Russland har imidlertid et godt forhold til Iran og muligens et noe anstrengt forhold til Israel, så det er lett å se for seg en fremtidig splittelse mellom Trump og Putin.

    Henry Kissinger er imidlertid venn med både Bibi, Trump, Putin og Kinas ledere. Sammen med Soros, Rockefellerne, Rothschildene og resten av eliten, sørger nok Kissinger for å styre verden fremover mot den nye verdensordenen, som jeg tipper blir innført om ca 7 år, etter en turbulent tid preget av krig, katastrofer, folkevandringer, sammenbrudd og hurtig teknologisk utvikling.

    • KZ
      15. desember 2016 klokka 20:00

      Den nye verdensordenen blir en teknokratisk, FN-ledet global verdensorden hvor ikke-folkevalgte bankstere sitter med makten. Det blir global borgerlønn for alle mennesker, og den mest populære valutaen blir Bitcoin eller en lignende kryptovaluta. Høyteknologi, transhumanisme og eugenikk er andre stikkord. Internett blir gjennomsensurert, og alle medier leverer strømlinjeformet propaganda. Bayer og big pharma tar patent på virkestoffene i cannabis og andre medisinplanter, samt på vann, luft og det menneskelige genom.

  8. Erik Plahte
    16. desember 2016 klokka 11:36

    Har eliten i USA egentlig noe valg? Statsgjelda i USA er enorm, altfor stor til at den noen gang kan bli betalt. Som mange har påpekt, bl.a. økonomen Michael Hudson, kan problemet med å betjene denne gjelda bare løses ved å ta opp enda mer gjeld. Grunnen til at dette ikke sprekker, er dollarens betydning som internasjonal valuta for handel med olje og gass. Hensikten med USAs hundrevis av baser rundt omkring i hele verden er ikke bare å innringe Kina og Russland. De skal også sikre dollarens posisjon som eneste verdensvaluta. Om USA skulle trekke seg tilbake som «verdenspoliti» (som ikke er noe verdenspoliti i det hele tatt, bare et gigantisk militærapparat for å forsvare USAs egne interesser), ville dollaren ryke. Det er vanskelig å se hvordan USA kan unngå dette. Landet har blitt en Juggernaut som ustoppelig ruller mot stupet.

    Den dagen olje og gass ikke lenger omsettes ved hjelp av dollar, blir det liten grunn for andre land til å sitte på dollarreserver. Da vil det være altfor mange dollar i verden, og verdien av dollaren vil komme til å synke som en stein. Det vil bli krise i hele verdensøkonomien, en krise som Kina nok vil klare å utnytte til å etablere sin egen valuta som verdensvaluta. Men størst krise vil det bli i USA. Når noen har gjeld, er det også noen som har penger til gode. I USA er det bl.a. mange store pensjonsfond som ikke lenger vil være noe verdt. Dessuten vil alle importvarer stige i pris. Store deler av industrien i USA er jo nedlagt til fordel for billig import fra Kina og andre østasiatiske land. Plutselig vil ikke disse varene være så billige lenger. Dette vil først og fremst ramme den vanlige forbruker i USA – og ramme hardt. Kjempeinflasjon samtidig som pensjonene krymper. Jeg grøsser ved tanken på hva følgene kan bli.

    Den norske økonomiske og politiske eliten har bundet seg til masta og kan bare se fram til å gå med i dragsuget. Det er vel derfor norske medier ikke skriver om dette. Her har steigan.no en opplagt oppgave.

  9. KnutOlav
    27. desember 2016 klokka 14:45

    Stand with standing rock Sioux.
    Mni Wiconi
    🕊🕊🕊

Legg inn en kommentar