Soros – Hva vil han, egentlig?

0
Av Tore-Jarl Bielenberg

Utallige ikke-statlige organisasjoner, (NGOer), arbeider blant Europas sigøynere. Her dukker ofte navnet George Soros opp. Han er ikke-sigøyner og en av verdens rikeste menn. Pengene bruker han til å skaffe seg politisk makt i store deler av verden, gjennom å finansiere opptøyer, skape konflikter og velte regjeringer, men også gjennom å finansiere europeiske sigøynerorganisasjoner med godt over hundre millioner dollar. Det har fått mange sigøynere til å spørre:

«Hva vil han med oss? Hva skal han bruke oss til?»

 


Artikkelen er skrevet av Tore-Jarl Bielenberg for tidsskriftet Folk er folk og er publisert her med forfatterens og tidsskriftets tillatelse


Michael Smith (Veshengro), sier i en artikkel i O nevo drom (Den nye veien), følgende om Soros. «…I stedet for å tro at Soros er sigøynerbevegelsens Messias og sigøynerfolkets redningsmann, burde vi først ta en god titt på hvem og hva George Soros
er. Uansett hva han og hans stiftelse Open Society Institute hevder, gjør han ikke dette ut fra sitt hjertes godhet… George Soros er
en meget dreven spekulant og vet nøyaktig hva han gjør. Han bruker sigøynerne og Inkluderingstiåret for romer som et dekke for andre aktiviteter. Når vi avdekker dem, vet vi hva han er ute etter.»(1)

soros flyktninger

Åpent brev fra Kawczynski

Sigøynerlederen Rudko Kawczynski hjelper oss å komme nærmere et svar på det.

I et åpent brev av 26. mars 2015 forteller Kawczynski at han i 1996 ble kontaktet av Soros som ba om hans hjelp. I 1997 begynte Kawczynski sitt arbeid som programdirektør for Soros-styrte Open Society Institute i Budapest. Han opprettet da de senere svært innflytelsesrike institusjonene The Roma Program, European Roma Rights Centre (ERRC), The Roma Information Centre i Brussel (ERIO) og Roma Education Fund.(2) Men, heter det i brevet:

«Disse institusjonene skulle være selvstendige stiftelser som var ledet av sigøynere og skulle opptre i tråd med lovene
i landene der de ble opprettet. Men bare kort tid etter at de begynte sitt virke ble jeg nødt til å erkjenne at noen selvstendighet var det ikke tale om. Disse organisasjonene var – og er – kontrollert sentralt av Soros Foundation i USA og er på ingen måte sigøynerorganisasjoner.»(3)

Dette er en oppfatning Kawczynski deler med mange. Allerede i 2010 skrev Nicolas Kalinin, som leder en organisasjon av sigøyner-jurister i Hviterussland, i et brev til det danske Folketinget:

«Det er nå blitt slik at George Soros bestemmer EUs rom-politikk i stedet for oss, og vi har sovet. George Soros har samlet inn informasjon, og sigøynerne har sovet. Hva vil han finne på i morgen? Rom-folket trenger deres beskyttelse mot den sultne George Soros.»(4)

roma-rights-center

Juristdominert styre

Sentralt i Soros-nettet rundt sigøynerne sitter amerikaneren Robert Kushen. Han er utdannet ved Columbia Law School og har en BA i russisk og sovjetstudier fra Harvard College. Kushen arbeidet i tidsrommet 1991-1996 i USAs utenriksdepartement som rådgiver i kontoret for kontraterrorisme og har senere hatt en rekke stillinger i
 Open Society Institute. Blant mange andre poster har han siden september 2011 ledet styret i European Roma Rights Centre, som er en organisasjon som skal motvirke diskriminering og fremme like rettigheter for sigøynere i hele Europa. ERRC har konsultativ status overfor Europarådet og FNs økonomiske og sosiale råd og har vunnet en rekke priser for sitt arbeid.

Et annet styremedlem i ERRC er Dan Pavel Doghi, som også leder programmet
 for høyere utdanning i Roma Education Fund i Budapest, der Robert Kushen er nestleder i styret. Roma Education Fund ble opprettet av George Soros og Verdensbanken i 2005.(5) Doghi har blant annet utdannelse
i internasjonalt diplomati fra Malta-universitetet og har arbeidet for Columbia University i Budapest.

Et tredje styremedlem er den amerikanske juristen James A. Goldston, som har følge av ytterligere en amerikaner, Abigail Smith, som også er seniordirektør for finansplanlegging hos Spences Cox Centre for Health i New York og har sin utdannelse fra University of Chicago. En jurist fra Makedonia, Idaver Memedov, som i 2006 avsluttet Roma Graduate Preparation Program på Soros- finansierte Central European University, sitter også i styret ved siden av den ungarske juristen Lilla Farkas, som blant annet er utdannet ved Kings College i London..(6)

Ifølge ERRCs egne dokumenter er organisasjonen «Roma-led», altså ledet av sigøynere.

Et skalkeskjul?

Michael Smith (Veshengro) sier det
slik: «Papa Soros … arbeider angivelig for romene i landene i den tidligere sovjetblokken – med unntak av Russland – og får meget sterk politisk innflytelse i disse landene, som Romania, Bulgaria,det tidligere Tsjekkoslovakia og andre tidligere sovjetsatelitter, fordi det er knyttet betingelser til alle pengene for prosjektene. Betingelser som gir Soros politisk innflytelse og makt i disse landene. Samtidig som han hevder å hjelpe romene, arbeider han for noe helt annet og bruker rom-folket som skalkeskjul.»

Rudko Kawczynski sier det enda skarpere:

«Etter at det ble klart at det var ventetav meg at jeg skulle delta i radikaliseringen av sigøynerne i Europa, nektet jeg å samarbeide og forlot jobben min. Siden da har «Roma-programmene» til Soros blitten slags rekrutteringskontorer for «unge intellektuelle romer» som dekker kravene til etterretningsagenturene til USA.»(7)

"Virkelig forandring må basere seg på en økonomisk utvikling som er uavhengig av tigging og veldedighet"
«Virkelig forandring må basere seg på en økonomisk utvikling som er uavhengig av tigging og veldedighet»

Et tapt tiår?

En hovedårsak til at de Soros-finansierte organisasjonene kan ha så stor innflytelse, er at EUs politikk og pengebruk for å bedre sigøynernes kår har feilet punkt for punkt.

Den rumenske sigøyneraktivisten Valeriu Nicolae sier det slik på sin blogg: «Settunder ett er EUs prosjekt for inkludering av romer en fiasko. Det er ingen uenighet om fiaskoen, diskusjonen dreier seg bare om hvor stor fiaskoen er. Oppfatningen blant dem som arbeider praktisk i felten varierer fra katastrofal til begrenset.».(8)

Nicolae peker på at de som bestemmer i de fleste NGOer ikke er sigøynere som kjenner problemene på kroppen, men de som sitter på pengesekken – giverne:

«Det overveldende flertallet av donorene opptrer arrogant i sine forbindelser med NGOer. Giverne kan lett tvinge igjennom sine agendaer; svært få NGOer vil våge å kritisere åpent giverens feilaktige fondspolitikk. Underdanighet overfor giveren er en langt mer pragmatisk holdning enn kritikk. Å innta en kritisk holdning overfor giverens politikk er en mer selvmorderisk enn smart tilnærming. Giverinstitusjoner har en defensiv reaksjon når de står overfor kritiske organisasjoner, selv når kritikken er hundre prosent berettiget… Oftest ender det med at de gir pengene til en «snillere» organisasjon.»(9)

Forskeren Martin Kovats har observert det samme: «Avhengighet av givere og fravær av lokal støtte gjør rom-organisasjonene letteå manipulere slik at de tjener sine herrers interesser mer enn de tjener rom-folket.»(10)

Valeriu Nicolae forteller i en bloggpost om erfaringen fra sitt forsøk på å få en jobb i en EU-organisasjon som han ikke fikk. Den gikk til en kvinnelig byråkrat uten grasroterfaring:

«De egenskapene som kreves hvis jeg vilha en jobb som byråkrat, er å ha lav energi, å godta dårlige vedtak fattet av andre rundt meg, å kunne presentere fiaskoer som suksess, og ha en ikke-truende personlighet. Rom-deltakelse er viktig så lenge den foregår på veldig trygg avstand.»(11)

Lønnsgap

En forsterkende faktor er lønnsnivået i utenlandsfinansierte NGOer, som skaper en kløft mellom dem som arbeider der, og dem de skal arbeide for. Når det gjelder EU-finansierte NGOer sier Nicolae: «Noen av de best betalte lederne for rom-NGOer fikk lønninger som noen ganger var over 100 ganger høyere enn gjennomsnittsinntekten for en rom-familiei de nabolagene de arbeidet i. På grunn av en rekke korrupsjonsskandaler som fikk stor medieoppmerksomhet, er disse lønningene godt kjent og har ført til en betydelig reduksjon av tilliten til rom-NGOer blant både romer og ikke-romer.».Denne lønnspolitikken har også ført til at sigøynernes egne frivillige organisasjoner
blir tappet for ledere. De fleste av de
 beste menneskerettighetsaktivistene
 blant sigøynerne er nå blitt godt betalte kontraktører for prosjekter som har liten betydning for inkluderingen av romer i samfunnet, forteller han. Alt dette er med på å svekke sigøynernes kamp for sine rettigheter og mot diskriminering, forfølgelse og hatefulle holdninger.

jagland-soros

Jagland som parhest

En viktig medspiller for George Soros er Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland. De to møttes i New York 23. september 2010 for å inngå et samarbeid om virksomheten blant Europas sigøynere. Dette åpnet dørene til Europarådet for Soros og hans institusjoner.

Et av de nyeste tiltakene er opprettelsen av European Roma Institute (ERI). Initiativet ble kunngjort av Europakommisjonens daværende president José Manuel Barroso i 2014 og ble allment kjent gjennom en artikkel av par-kameratene Soros og Jagland datert 26.03.2015 med overskriften «Why we are setting up a European Roma Institute». (12)

Sigøynernes organisasjon holdt utenfor

The European Roma and Travellers
 Forum (ERTF), som har over 1500 medlemsorganisasjoner og har en partnerskapsavtale med Europarådet, uttrykte i en erklæring sin undring over at det var drevet uformelle konsultasjoner om opprettelse av ERI uten at de var involvert og derfor ikke kunne gi noen vurdering av initiativet. De skrev imidlertid også at «Rom-kultur er og må forbli rom-fellesskapenes eiendom og at kulturaktiviteten må drives på nasjonalt nivå og ikke sentralisert under oppsyn av en internasjonal politisk organisasjon.» ERTF uttrykker også at
de nasjonale kulturinstitusjonene ikke
må erstatte rom-befolkningens politiske representasjon og at fokuset for den politiske diskursen ikke må skifte fra kampen for frigjøring til kulturspørsmål.

Likevel har tanken om et europeisk institutt for sigøynerkultur vunnet oppslutning
 blant mange ledende europeiske sigøynere. Hovedårsaken er at de erklærte målene for instituttet gir håp om at en rekke oppgaver innenfor oppbyggingen av en moderne sigøynerkultur bygget på deres egne tradisjoner skal kunne løses. Hittil har dette vært lite vektlagt når det gjelder økonomisk støtte. Mange ønsker også å bruke kulturen til å skape stolthet over egne tradisjoner og egen identitet og til å bekjempe antisiganismen, og nedlatende og paternalistiske holdninger overfor sigøynerne.

Akademikerne skriver til Jagland

Slike holdninger er så dypt rotfestet også
i ledende europeiske maktorganer at
 93 medlemmer av European Academic Network on Romani Studies, som er et nettverk for akademikere som arbeider med sigøynerforskning, 21. mars 2016 skrev et åpent brev til Thorbjørn Jagland, der de viste til den fireårige tematiske planen for inkludering av romer, utarbeidet av Europarådet. Planen har en liste over planlagte aktiviteter «for å bekjempe tidlige eller tvungne ekteskap, familievold, menneskehandel, og tvunget tigging blant romer ved å peke på negative følger av slik aktivitet.»

Brevskriverne, både sigøynere, som
Ian Hancock, Jana Horvathova fra rom-museet i Brno og Santino Spinelli, men
også ikke-sigøynere, blant dem norske Ada Engebrigtsen, protesterte mot ordlyden,
som kan tolkes slik at romer har en predisposisjon for tidlige ekteskap, vold, organisert kriminalitet og tigging. «Selvom mange romer i Europa utvilsomt lider under forskjellige følger av marginalisering, tror vi at generaliseringer av det slaget som foretas i Deres erklæring risikerer å styrke fordommene i stedet for å minske dem,» skriver akademikerne, som peker på at problemene er globale og ikke spesifikke
for sigøynere. De er også bekymret over at «den setningen som snakker om påpekingav negative følger kan tolkes ikke bare som nedlatende, men også som at skylden for virkningene av marginaliseringen liggerpå romene selv». I sitt svar sa Jagland at pressemeldingen om planen ikke ga et riktig inntrykk av dens politiske prioriteringer. En av dem som undertegnet brevet til Jagland, professor Yaron Matras, som også har uttrykt seg kritisk til opprettelsen av ERI, synes
det er for lettvint å gi skylden på en ukyndig kommunikasjonsmedarbeider og håper på en åpen diskusjon om de virkelige årsakene til sigøynernes elendighet.

Paternalistiske «hjelpere»

Her er det igjen grunn til å lytte til Rudko Kawczynski:

«Etter sosialismens sammenbrudd ogden tyske gjenforeningen i 1990 har vi sett gjentatte anstrengelser fra forskjellige makter på å utnytte vårt folks lidelser og profitere på deres innflytelse på nasjoner og europeiske institusjoner (…) I de senere år har det ført til fremvekst av en enorm «hjelpeindustri». Den har paternalistisk inntatt nøkkelposisjonene og tatt føringen i diskusjonen om romer. Vi er blitt objekter for denne «hjelpeindustrien» som ikke er interessert i noen virkelig bedring av romenes situasjon i Europa, men heller i å tjene penger på vårt folks lidelser. … Denne industrien har monopol på diskusjonen. Den sluker millioner av euro for å komme til den konklusjonen, at den trenger enda mer penger til ny placebo. I mellomtiden blir millioner av romer fordrevet fra ett land til et annet og mister sine hjem. Denne politikken er en del av problemet og ikke en del av løsningen.»(13)

Ikke gratis

Det er likevel ingen grunn til å anklage de sigøynerne som mottar økonomisk støtte fra EU eller fra George Soros. De aller fleste gjør det ut fra et håp om å kunne bidra til frigjøring og et bedre liv for Europas største minoritet, som samtidig er den mest forfulgte og diskriminerte i vår verdensdel. Selv om storparten av pengene forsvinner i «sigøynerindustriens» endeløse konferanser, kurser og seminarer, har likevel noen av pengene nådd frem og har bidratt til å virkeliggjøre viktige prosjekter som ellers ikke hadde latt seg realisere.

Problemet er imidlertid hvilken hensikt giverne har, og hvilke sluttresultater det gir. Det er et engelsk ordtak som sier «The only free cheese is in the mousetrap».

Dette er en sannhet som Europas sigøynere bitterlig har fått erfare.

 

Noter:

  1. http://onevodrom.blogspot.no/2008/05/soros-mission-lazy-roma.html
  2. The Roma Participation Program gir stipender til rom-studenter
ved Soros-finansierte Central European University der de får en akademisk utdannelse etter amerikansk modell. Programmet tar sikte på å utdanne fremtidige ledere som vil fremme en liberal ideologi i sine hjemland etter studiet. The Roma Information Centre i Brussel er nært knyttet til Europakommisjonen og EUs organer. Kontoret skal informere om alt som beveger seg blant Europas sigøynere.
Roma Education Fund ble åpnet i 2003 etter vedtak av Verdensbanken som en komponent av integreringstiåret for romer som Soros initierte og delfinansierte.
  3. http://romanistudies.eu/news/eri-chronology/ (26/03/2015)
  4. http://romabelorus.blogspot.com/
  5. The Guardian 26.11.2013
  6. Kilde: ERRCs hjemmeside: errc.org
  7. http://romanistudies.eu/news/eri-chronology/ (26/03/2015)
  8. https://valeriunicolae.wordpress.com/2013/02/why-i-quit
  9. Samme sted
  10. eu//kovats_commentary-on-eri
  11. Valeriu Nicolaes blogg 25. mars 2013
  12. European Voice, 26.03.2015
  13. http://romanistudies.eu/news/eri-chronology/ (26.03.2015)

 

Forrige artikkelTulsi Gabbard (D-HI) fremmer lov mot støtte til terrorister
Neste artikkelThose “final messages” from Aleppo Syria look more like a coordinated PR campaign