Nordpolen 20 grader varmere enn normalt

0

– Det er 20 grader varmere enn normalt over store deler av Polhavet, sier den amerikanske forskeren, Jennifer Francis ved Rutgers universitet til Washington Post.

Hun sier varmen er et resultat av rekordlite og antakelig veldig tynn is, sammen med mye varm og fuktig luft sørfra som drives nordover av en kraftig vind.

Målinger fra Danmarks Meteorologiske Institut, som ble gjort tidligere i uka nord for 80 grader, viste fem minusgrader, mot normalen på minus 25, skriver NRK.

Samtidig med denne rekordvarmen er det registrert tilsvarende rekordkulde over deler av Sibir. WP publiserer dette kartet:

nordpolen-varm

2016 varmeste år som er registrert

Samtidig tyder alt på at 2016 blir det varmeste året som er registrert. Riktignok ble sepember bare den nest varmeste september noen gang, hårfint slått av september 2015, skriver NOAA. Men for 2016 som helhet ser det ut til å gå mot ny rekord.

NRK skriver:

I Kuwait nådde termometeret i juli opp til 54 grader, og i India til 51 grader. Pretoria i Sør-Afrika opplevde rekordhøye 42,7 grader.

I arktiske områder i Russland har gjennomsnittstemperaturen ligget opptil 7 grader høyere enn normalt.

Det er ikke lenge før vi nå grensa på 1,5 grader over før-industrielt nivå.

– Arktis er et merkelig sted akkurat nå

De temperatursvingingene som skjer i Srktis er helt utenom det normale. Det har virkninger for mengden av havis. Lenge var utbredelsen av isen større enn i rekordåret 2012 da det var så lite havis i Artis som man aldri før har registrert. Men høsten 2016 er plutselig utbrdedelsen av isen vesentlig mindre enn den var på samme tid i 2012.

havis-arktis-2016

Brian Kahn skriver på Climate Central:

The latest twist in the Arctic sea ice saga began in mid-October. Temperatures stayed stuck in their September range, pausing sea ice growth. By the end of the month, the Arctic was missing a chunk of ice the size of the eastern U.S.

The oddness continued into November. A large area of the Arctic saw temperatures as much as 36°F above normal, further slowing Arctic sea ice growth and even turning it around for a few days. In other words, it was so warm in the Arctic that despite the lack of sunlight, sea ice actually disappeared.

Hva så med Antarktis?

I Antarktis har bildet vært et annet enn i Arktis. Der har isen blitt redusert på den ene delen av kontinentet, rundt Antarktis-halvøya, mens den har vokst på den andre delen, særlig i Weddell- og Rosshavet..

I 2016 er det imidlertid registrert mindre havis også der enn noen gang tidligere.

Danmarks Meteorologiske Institut skriver på sine nettsider:

Arealet af havisen omkring Antarktis er på det laveste niveau i de 38 år, hvor man har målt den slags.

Havområderne omkring Den Antarktiske Halvø og ud for Østantarktis har betydeligt mindre havis end normalt.

«Ja, faktisk er niveauet på det laveste i de 38 år, hvor man har brugt satellitter til at overvåge isen» fortæller seniorforsker ved DMI, Rasmus Tonboe.
«Mængden af havis falder altid i australske forsommer, og det er sådan set ikke underligt, at det netop er omkring Den Antarktiske Halvø og ud for Østantarktis, vi ser det. Det er nemlig de områder, hvor vi gennem længere tid har set stigende temperaturer og et generelt fald i udbredelsen af havis».

antarktis-havis

Problemet med at havisen bryter opp så tidlig i den antarktiske sommeren er at det fører til at havvannet varmes opp tidligere og så tærer på isshelfene innenfor. Og det kan sette i gang en dominoeffekt.

«Forskerne har gennem flere år overvåget en sprække i Larsen C-isshelfen på Den Antarktiske Halvø. Sprækken udvikler sig gradvist, og det ender sandsynligvis med, at et kæmpe isbjerg kælver,» forklarer Rasmus Tonboe.
»Når isbjerget på omkring 5.000 km2 – godt og vel på størrelse med Vendsyssel – brækker af, bliver Larsen C-isshelfen omkring 10% mindre.»
Computersimuleringer viser, at når stykket brækker af, så bliver hele den bagvedliggende isshelf ustabil, og det kan betyde, at den helt forsvinder. Det skete for nabo-shelfen Larsen A i 1995 og Larsen B i 2002, og det skete for Wilkins-isshelfen på den anden side af Den Antarktiske Halvø i 2009.
«Og det sætter gang i endnu mere ravage,» siger forskeren.

Mye tyder på at vi allerede er inne i en klimatisk periode vi ikke har noen tidligere erfaringer med. De økte temperaturene kan utløse enda høyere temperaturer eller de kan føre til plutselige endringer i værsystemene der man får ekstremkulde der det normalt er ganske mildt.

Noe av endringene i 2016 skyldes opplagt at det var en meget sterk El Niño 2015–2016. Som CNN skriver:

Record smashing temperatures hit Thailand, Laos and Cambodia. In Malaysia, lakes dried up and vegetables withered. Weak monsoons and killer heatwaves left India barren and praying for rain.

Men det er ingen som egentlig vet hvorfor El Niño ble så sterk eller hvilken sammenheng det er mellom dette fenomenet og den generelle utviklinga av klimaet.

Forrige artikkelHva er Norges politikk overfor Syria?
Neste artikkelVil Tyrkia vende ryggen til EU og slutte seg til SCO?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).