Panikk i NATO – og i Aleppo

Ifølge Der Spiegel har staben til generalsekretær Jens Stoltenberg i NATO utarbeidet en hemmelig rapport som har som worst case scenario at Donald Trump gir ordre til å trekke tilbake USAs tropper fra Europa og oppfyller sitt løfte om å la Europa betale fullt ut for sine egne militærutgifter.

nato-flagg-halv-stang

«For første gang er en USA exit fra NATO blitt en reell trussel» som vil bety slutten for alliansen, sier en tysk NATO-offiser til ukemagasinet.

Tidligere tysk ambassadør i Washington, Wolfgang Ischinger, sier at «Vi opplever et øyeblikk av den største usikkerhet i det trasnsatlantiske forholdet, en situasjon som er uten sidestykke».

Ischinger,er leder for den prestisjetunge sikkerhetskonferansen i München.

EU-president Jean-Claude Juncker har reagert på USA-valget med å si at USA «ikke vil sikre europeernes sikkerhet i det lange løp, … så vi må gjøre det sjøl,» altså opprette en egen Europa-hær. Og han føyde til: «Det er den veien vi går, sjøl om mange europeere ikke er klar over det.»

Nei, europeere flest er stort sett dårlig informert om planene til den ikke-valgte eliten i Brussel.

Det er åpenbart at det nå rår panikk og full forvirring i de europeiske NATO-landa. Her har de satset på stor opprustning mot Russland. NATO har bygd et gigantisk stål og glass-hovedkvarter i Brussel til en milliard euro. Og så risikerer de at Trump sier at moroa er over.

Ikke rart at Tysklands forsvarsminister Ursula von der Leyen var på gråten etter Hillary Clintons nederlag. Nå frykter skrivebordskrigerne i Europa også at Trump og Putin skal bli enige om avspenning.

Den russiske talsmannen Dmitrij Peskov sier i et intervju med Associated Press at Trump kan hjelpe til med å skape tillit mellom USA og Russland gjennom å sørge for å trappe ned NATO-opprustninga mot Russlands grenser. Dette ville kunne skape en ny detante i Europa, sier Peskov.

Foreløpig skjer ikke noe slikt. Utplasseringa av amerikansk militærutsyr i Europa fortsetter for å utruste de kampbrigadene som etter planen skal utplasseres i Tyskland i januar 2017.

Storbritannias forsvarsminister Sir Michael Fallon advarer de europeiske NATO-medlemmene mot å gå inn for en Europa-hær og sier at landene på satse på NATO og øke sine forsvarsbudsjetter til 2% av av BNP, så ikke USA skal redusere sine bidrag.

Men store  NATO-land som Italia og Spania bruker under 1% av sitt BNP på det militære, og de vil få store økonomiske problemer med å mer enn doble andelen. Ikke finnes det noen støtte for det blant hjemmepublikummet heller. For all krigshetsen til tross, så er det ikke noe ønske om opprustning og krig i Europa.

Også blant jihadistene i Syria er det tilløp til panikk på grunn av Clintons nederlag. President Obama har nå endelig definert al Nusra som en terrororganisasjon og USA har gjennomført flyangrep mot mot al Nusra (Fatah al Sham) i Idlib. Blant de drepte skal det være to av al Nusras kommandanter.

Det russiske flyvåpenet har også gjennomført massive angrep mot al Nusra i Idlib og Aleppo, og det er ventet at Russland vil bruke krysserraketter fra sine marinefartøyer som når er på pladss utenfor den syriske kysten. Bashar al Assad har sagt at han gjerne vil samarbeide med Donald Trump  om å få slutt på krigen i Syria.

Under valgkampen sa Trump at forsøkene på regimeskifte i Midt-Østen har skapt ustabilitet.

Middle East Eye skriver at syriske styrker har «knekt ryggen» til jihadistene i Aleppo. Det kan nok være i tidligste laget å si for sikkert. Men det er klart at uten støtte fra USA og Vesten, vil stedfortrederkrigen mot Syria bryte sammen. Og dersom det skulle bli en detente mellom USA og Russland, vil alle de fine krigsplanene som ledere både i Europa og Midtøsten hadde lagt, falle sammen som korthus.

Som Robert Burns ville ha sagt: The best laid schemes o’ Mice an’ Men, Gang aft agley,

I den siste TV-debatten med Donald Trump gikk Hillary Clinton fullt og helt inn for en flyforbudssone i Syria. Selv da hun ble presset på at dette kunne føre til en direkte konflikt med Russland, sto hun fast på at hun som president ville gå inn for en slik flyforbudssone. Russland på sin side har gjort det klart at flyangrep fra USA mot syriske eller russiske styrker ville bli besvart. I en tale til Golman Sachs i 2013 innrømte hun at en flyforbudssone ville «drepe en masse syrere».

Hillary Clintons nederlag i USA har ført til at hele det vel forberedte krigsopplegget både i Midtøsten og i Europa er i full krise. Ingen vet om Trump vil stå ved valgløftene sien eller ei. Ingen vet om det militærindustrielle komplekset i USA vil tvinge ham til å frafalle dem, men verken blant europeiske leder eller blant leiesoldatene i Syria våger man å være sikre på utfallet.

Norske og andre vestlige systemmedier er så fiksert på sine narrativer og sin personfokusering at de ikke klarer å innse at det bak den til tider sjølmotsigende og ofte ikke så lite vulgære retorikken til Trump så ligger det reelle motsetninger i overklassen i USA. Grovt sett kan man snakke om «intervensjonistene», som mener at USA har et nærmest hellig kall til å intervenere militær over alt i verden. Dette tjener militærindustrien og andre store kapitalinteresser.

På den andre sida kan man snakke om «realistene», som innser at USA dager som verdenshegemon er over, og som går inn for å berge USA-imperialismen på andre og mindre spektakulære måter. Valgkampen og utfallet har blottstilt denne splittelsen og vist at herskerklassen i USA er i full strid med seg sjøl. Men intervensjonistene har en enormt sterk stilling, og det er ikke sikkert at de vil ta valgnederlaget som et signal til å trappe ned. Det er mange måter å både snu og presse en president på.

Men uansett hva som måtte skje: Nå blir det ikke noen luftkrig mellom USA og Russland i Syria etter 20. januar. Det er jo noe.

Pål Steigan

Jeg er Pål Steigan, skribent, kulturarbeider, kommunist, kokk og amatørfotograf – jack of all trades, master of none. Send tips og tilbakemeldinger her. 

  10 kommentarer til “Panikk i NATO – og i Aleppo

  1. 13. november 2016 klokka 09:49

    Kanskje ikke helt tilfeldig,at en flåtestyrke fra Russland netopp ankom området rundt Syria?

  2. 13. november 2016 klokka 10:40

    Jens Stoltenberg har skrevet følgende artikkel som kommentar til Trumps seier: https://www.theguardian.com/commentisfree/2016/nov/12/us-must-not-abandon-nato-europe-go-alone-jens-stoltenberg
    Den er full av uetterettelige påstander, løgner vil jeg kalle det.
    Hovedaspektet er at Jens Stoltenbergs fortelling om oppladningen i Øst-Europa ikke samsvarer med realitetene. Det ble avslørt at NATO hadde gitt Gorbatsjov muntlig forsikring om at NATO ikke skulle ekspandere østover. Da dette ble kjent, benektet NATO dette, og hevdet at det ikke var gitt slike forpliktende lovnader. Siden har de ekspandert. Med baser i Polen. Med store troppestyrker i øst. Med stor tilstedeværelse i Svartehavet. Med press mot Sverige og Finland for å inkludre dem i NATOs krigsmaskineri. Med omforming av Norges forsvar til en angrepsbase. Med å holde konflikten i Ukraina varm.
    I Polen har ultranasjonallistene, som blant annet bruker falangistsymboler, utropt seg som «The Bastion of Europe». Uten at NATO og NATO-media sier et knyst om dette. NATO har helt siden avblåsingen av Den kalde krigen fyrt opp under oppbyggingen av ultranasjonale bevegelser i Øst-Europa, ofte med rekrutter også fra eksilmiljøer i USA.
    Tenker NATO på denne ultranasjonalismen i Øst-Europa som selve spydspissen i et framtidig angrep på Russland? Det ligner scenariet fra før 2. verdenskrig, der vest-maktene håpet at Hitler skulle knuse Sovjetunionen.
    Jens Stoltenbergs artikkel i The Guardian bør studeres grundig og rives i filler på norsk for en norsk opinion!

  3. 13. november 2016 klokka 10:54

    Med Brexit og Trump er det etablerte, men akk så skakkjørte vestlige samfunn, i ferd med å tre inn i en ny tid! Med Trump på plass, i dialog med Putin, kan mye løses i Midt-Østen. Eliten skjelver, fordi de nok innerst inne vet at det er akkurat det som kommer til å skje. Dermed vil de tape ansikt for all fremtid, og ikke minst valgene i den frie vestlige verden! 🙂

  4. 13. november 2016 klokka 10:58

    https://www.theguardian.com/commentisfree/2016/nov/12/us-must-not-abandon-nato-europe-go-alone-jens-stoltenberg

    I denne artikkelen skriver Jens Stoltenberg: «It (NATO) enabled us successfully to deter the Soviet Union and bring the cold war to an end». Det er en løgn. Det var Sovjetunionen som avblåste «Den kalde krigen» og oppløste seg selv, i håp om at den kalde krigen kunne avblåses. Men dette skjedde ikke. Fra første stund konspirerte Vesten for kunne overta hele det tidligere Sovjetunionen (det begynte egentlig med å rive Jugoslavia i filler), og da Russland etablerte motstand mot dette og ville bestemme i eget land, startet NATO en ny kald krig mot Putin og Russland.

    Jens Stoltenberg appellerer videre til USA ved å vise til at NATO sluttet opp om USA og solidarisk deltok i Afghanistan etter 9/11. Her nevnes selvsagt ikke at USA ikke var angrepet av noen fremmed makt, og at NATO fjusket med sitt eget grunnlag for å kunne følge opp USAs angrep på «Onsdskapens akse». Og Jens Stoltenberg hopper elegant over at hele Afghanistan-engasjementet forblir en fisako, eller kanskje nettopp det neocons ønsket seg, detsabilisering av ikke bare Afghanistan, men også Pakistan.

    Jens Stoltenberg skriver videre: » In the last few years we have seen a dramatic deterioration of our security, with a more assertive Russia and turmoil across North Africa and the Middle East». Hva slags piss er dette? «A more assertive Russia» innebærer ikke noen trussel mot NATOs sikkerhet, men kanskje mot NATOs planer? Som Jens Stoltenberg selvsagt ikke vil røpe. Når det gjelder «turmoil» i Nord-Afrika og Midt-Østen, så innebærer det selvsagt en stadig økende terroristfare, som NATO selv med vitende og vilje har skapt, men som ikke utgjør noen sikkerhetsfare overhodet. Så den sikkerhetsfaren Jens Stoltenberg opererer med er rett og slett rein bløff viss en skal ta hans egne ord på alvor. Men det skal man selvsagt ikke, for artikkelen i «The Guardian» er retorikk for opinionen. Så bak Jens Stoltenbergs retorikk skjuler det seg andre mål. Ellers er ikke utagnet realistisk forståelig.

    Jens Stoltenberg skriver videre: «This is deterrence, not aggression». Viss NATO hadde fulgt avspenningslinjen, hadde det overhodet ikke vært nødvendig med en slik påstand. For NATO har hatt 26 år på å komme til en forståelse med Russland om sikkerhet i Europa. NATO har ikke forsøkt en gang. Da Jens Stoltenberg ble generalsekretær, var noe av det første han gjorde å boikotte samtaler med Russland. Det er noe helt annet enn avspenningsforsøk.

    Framtida er uviss. Men eg trur mest på at det som skjer i USA er del av ein smertefull prossess der amerikanarane må innsjå at dei ikkje lenger kan vere supermakta i verda. Dei vil måtte kome fram til andre ordningar med dei andre stormaktene. Det betyr også at Europa, stikk i strid med Jens Stoltenbergs ønskje, må klare seg sjølv. Og det kan bli ei stor bør, ettersom NATO med Jens Stoltenbergs heilhjarta støtte, har lagt grunnlaget for langvarig terrorisme og flyktningestraumar både i Europa og i nærområda. Og ettersom NATO ikkje berre har brukt og planlagt fleire jihadistar i si teneste (Jens Stoltenberg har vore i Qatar, UAE og Saudi-Arabia og lovt NATO-opplæring til militære styrkar). At Jens Stoltenberg, på grunn av jihadistisk bestialitet, har vore nøydd til å ta avstand frå ISIS, ser meir ut som ei sjølvpåført ulykke enn eit ekte engasjement mot jihadisme. Den siste fronten kan eg ikkje sjå at han har målbore i det heile teke. Og like gale er det med tilhøvet hans til Aust-Europa: Hittil har han ikkje sagt eit ord mot ultranasjonalismen i Aust-Europa, som også inkluderer nynazistar, nyfascistar og falangistar.

    • Ullern
      14. november 2016 klokka 07:48

      Bra innlegg og kommentar. – Det er nok riktig om Jens’ern.

  5. 13. november 2016 klokka 13:02

    Rapport om at storming av Øst-Aleppo er nært forestående: https://twitter.com/syrianmilitary/status/797770275865718784

  6. Fredrik
    13. november 2016 klokka 20:17

    Splittelse i herskerklassen i USA?
    Nå kan vi vel aldri forvente monolittisk enighet i 0,01 familien, hvor jungelens lov gjelder. Og når problema tårner seg opp og supermakta ramler frahverandre bit for bit, er det ikke rart de skjerpes. En god gammeldags verdenkrig hadde kanskje vært veien, men risikoen for atomkrig og ragnarok er så stor at de som ser det, realistene, vegrer seg. Hva sitter de igjen med da? Kanskje det finnes andre måter å sikre kapitalen sin på. Dollaren er på dødsleie, mange ser det og pragmatikerne blandt dem blåser vel i USA’s stormaktsdrømmerier og ser seg om etter andre veier å gå.
    Sovjet kollapset når rivaliseringen og faren for verdenskrig var meget stor. Det kom brott, men det ble ingen verdenskrig, «bare» en nyoppdeling.
    Er det noe av det samme som er i ferd med å skje nå?
    Vi får se, men faren er ikke over.

Legg inn en kommentar